En hån. Sterk provokasjon. Avtalebrudd. Advokater over hele landet brukte sterke uttrykk da regjeringen i begynnelsen av oktober la frem sitt forslag til statsbudsjett, og det viste seg at den offentlige salærsatsen for advokater bare var økt med fem små kroner, fra 965 til 970 kroner pr. time.
«Fem kroner for rettssikkerheten? Takk, men nei takk!»
Annonse
Slik lyder starten på brevet som et nyopprettet aksjonsutvalg i Advokatforeningen har forfattet, og sendt på mail til medlemmer av Advokatforeningen.
Advokatene oppfordres til å undertegne brevet og sende det til sin lokale stortingsrepresentant, sammen med en femkroning.
«Jeg opplever en økning i salæret på fem kroner for 2015 som en så stor provokasjon, at jeg herved returnerer den», heter det i brevet.
- Motstanden handler ikke bare om advokatenes inntekter
– Vårt mål er å få en økning i salærsatsen som holder tritt med den alminnelige lønnsøkningen i samfunnet. Vi har for øye at dette neppe er realistisk å få til i år, men vi ønsker å arbeide for å hente inn etterslepet fra de siste femten årene, sier advokat Arild Dyngeland, leder i aksjonsutvalget.
Salærsatsen er ikke en timelønn, men advokatens driftsinntekt, påpeker han.
– Den skal dekke utgifter til regnskap, revisjon, husleie, ansatte, IT-kostnader med mere, utgifter som blir stadig høyere. Det som er igjen av reell lønn, når faste utgifter er trukket fra, er mye lavere enn det salærsatsen gir inntrykk av.
Magnhild Pape Meringen i Advokatsforeningens aksjonsutvalg har sendt femmer'n i retur. Foto: Privat
Dersom salærsatsen hadde fulgt lønnsveksten, skulle den ha utgjort 1222 kroner pr. time, forteller han.
– I denne satsen har vi ikke bakt inn endringer i kostnadsnivået. Da ville satsen ha blitt enda høyere, sier Dyngeland.
Politikerne må forstå at kampen om økt salærsats ikke kun handler om advokatens inntekter, understreker han.
– Gapet mellom det man får som honorar som advokat i barnevern- og utlendingssaker, og det som betales i private oppdrag eller forretningsadvokatoppdrag, blir stadig større. Da prioriteres det oppdraget som man kan utføre like godt, men som betaler mer. Dette betyr at området for fri rettshjelp i økende grad blir en arene for yngre og mindre erfarne advokater, sier Dyngeland.
- Staten betaler det dobbelte
Den foreslåtte salærsatsøkningen er på bare 0,52 promille, eller en syvendedel av lønnsveksten for i år.
– Når staten selv kjøper tjenester fra private advokater, betales ofte 1700 til 1800 kroner timen, altså det dobbelte av hva staten synes motparten skal få lov til å kjøpe advokattjenester for. Staten ønsker altså ikke at motparten skal få jobben skikkelig gjort, det er ingen annen måte å oppfatte dette på, sier Dyngeland.
Uansett utfall av budsjettforhandlingene, vil aksjonsgruppen jobbe videre med salærsaken.
– Vi ser oss nødt til å prøve å endre dette systemet, om det skal ha noen form for troverdighet. Vi må få en ordning som innebærer at den ene parten ikke kan sitte og si - uten noen innflytelse fra den andre parten - at her er den satsen du får. Der vi i realiteten ikke har noe annet å si enn takk. Det er ingen andre yrkesgrupper som må akseptere et slikt ensidig diktat, sier Dyngeland.
Justisdepartmentet: Advokater har fått mye
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) understreker at volumet har økt kraftig de siste fem årene.
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) i Justis- og beredskapsdepartementet mener at «advokater samlet sett har fått mye».
Han vil ikke være med på at den beskjedne salærøkningen viser at advokater ikke er viktige for regjeringen.
– Hvorfor er salærsatsen bare foreslått økt med fem kroner?
– Det er faktisk en økning, og dette var det vi fikk til, i skarp konkurranse med andre viktige formål i justissektoren, sier Brein-Karlsen.
– Så advokatene var ikke like viktige?
– Advokatene er jo en av gruppene som faktisk har fått penger, så jo, så klart de er en viktig gruppe. Å få til en økning var viktig for meg. Men det er et veldig behov for ressurser til kriminalomsorgen, til politi og domstol, og i helhet blir det en liten økning i salærsatsen, sier Brein-Karlsen.
– Frykter du at færre advokater nå vil påta seg å jobbe for offentlig salærsats?
– Hvis Advokatforeningen sier det, skal vi ta det på alvor. Men fra 2008 til 2013 har det vært en samlet utgiftsøkning til advokater og bistandsadvokater på 37 prosent. Advokater har fått mye, ettersom volumet har økt, selv om de må jobbe mer for pengene, sier han.
– Økningen til bistandsadvokater har vært politisk villet, og det er innført nye regler som fører til økt bruk av bistandsadvokater. Dette er med på å bygge et markedsgrunnlag for advokatvirksomhet, og det håper jeg at Advokatforeningen merker seg, sier Brein-Karlsen.
Aksjonsutvalget
Opprettet for å jobbe for å øke salærsatsen, og få til en ny avtale med Justis- og beredskapsdepartementet om fremtidige salærsatsforhandlinger.
Ledes av Arild Dyngeland. Øvrige medlemmer er Benedict de Vibe, Marte S. Brodtkorp, Stian T. Bråstein, Magnhild Pape Meringen, Kristin Hammervik og Frode Sulland.
