Jurist-debatt om samtykkelov: - Nei er ikke et nei i Norge i dag

Advokatforeningens representantskap arrangerte på forsommeren en debatt om samtykkelov.

– Et samtykke krever ikke skriftlig kontrakt eller en samtykkeapp, sa Silje Christine Hellesen, advokat i Elden i Haugesund og medlem av Advokatforeningens hovedstyre, i debatten.

Bakgrunnen for debatten er at Justisdepartementet har gitt Straffelovrådet i oppgave å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, blant annet for å vurdere behovet for ny samtykkelovgivning.

Både Sverige, Danmark og Tyskland har innført ulike varianter av en samtykkebasert voldtektdefinisjon. Norge har flere ganger har fått kritikk fra internasjonalt hold, blant annet FNs kvinnekomité, for utformingen av bestemmelsene om voldtekt.

Det er behov for å vurdere alternativer til dagens regulering av voldtekt, mener Justisdepartementet. Straffelovrådet skal levere sin utredning innen 15. desember i år.

- Preget av overforenklinger

I panelet som debatterte behovet for en ny samtykkebestemmelse satt førsteamanuensis i rettsvitenskap Katrine Holter ved Politihøgskolen, advokat Anne Kroken i Stavangeradvokatene og tidligere nestleder i Forsvarergruppen, og advokat Silje C. Hellesen.

Debatten er preget av enkelte misforståelser og overforenklinger, mente Holter.

– Det er allerede straffbart å ha sex uten samtykke. Dette fanges opp av § 297, som beskriver situasjoner der det ikke foreligger samtykke. Men den øvre strafferammen her er bare på ett års fengsel, og handlingen vil foreldes allerede etter to år.

Hun sa at hun er usikker på om politiet anvender denne bestemmelsen i praksis.

- Kan trues til å si ja

Det er flere praktiske og lovtekniske problemer knyttet til å innføre en samtykkebestemmelse, mente hun.

– Alle forsøk på å skaffe notoritet rundt samtykkekravet kan gjøre offeret mer utsatt. Hvis vi innfører et krav om aktivt samtykke, for eksempel at personen må si «ja», eller at det må signeres i en app med BankID, så kan man bli truet til å si ja. En slik ordning vil kunne føre til at gjerningspersonen kan skaffe seg samtykke og bruke det.

Les Advokatforeningens innspill til Straffelovrådet

- Å si klart og tydelig nei ikke nok

«Når et menneske markerer at seksuell omgang ikke er ønsket ved å si «nei», «stopp», «jeg vil ikke», «gå bort» «vær snill å ikke gjør det», rister på hodet, gråter eller liknende, vil saken likevel henlegges med mindre det kan bevises at den seksuelle omgang ble oppnådd ved bruk av et minimum av trusler, tvang eller vold.»

Et samtykkekrav gir lite veiledning for dommere, mente hun.

– Man forskyver ansvaret fra lovgiver over til domstolskjønnet, noe som skaper vanskelig situasjoner når det gjelder likhet for loven.

Uansett om det er grunner for reform, så bør vi være forsiktige med å ha for sterk lovgivningsoptimisme, fremholdt Holter.

– Lovgivningen kan ikke fikse på den virkelige store utfordringen, som er bevissituasjonen. Vi skal være glade for at vi ikke er overvåket av staten på soverommet. Aktive samtykkeløsninger vil pålegge oss alle å gi samtykke. Dette vil være en statlig detaljregulering inn i den private sfære som ikke er helt heldig, sa hun.

- Ingen høyesterettspraksis

Silje C. Hellesen mener at det er på høy tid at Norge innfører en samtykkelov.

– Nei er ikke et nei i Norge i dag. Straffeloven mangler en bestemmelse som kriminaliserer seksuell omgang uten samtykke. Det er ikke tilstrekkelig at man ikke har samtykket, har vridd seg unna eller sagt stopp.

At § 297 om samtykke til seksuell handling kan anvendes på seksuell omgang uten samtykke, har ikke vært behandlet av Høyesterett, fremholdt Hellesen.

– Men det finnes noe underrettspraksis som har nedsubsumert bestemmelsen, fordi det ikke finnes noen egnet hjemmel. Dette er i strid med legalitetsprinsippet, som er særlig strengt på strafferettsområdet. Lovens forarbeider gir heller ikke klarsignal for en slik tolkning, sa hun.

Mange fryser til

Heller ikke § 294 om grov uaktsom voldtekt kompenserer for fraværet av et samtykkekrav, ifølge Hellesen.

– Straffebudet forutsetter vold, truende atferd eller handling mot noen som er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Kvinner eller menn som gir klart uttrykk for at man ikke ønsker seksuell omgang med å riste på hodet, eller ved å fryse til i redsel, har ikke et strafferettslig vern med mindre vilkårene om vold og truende atferd er oppfylt. Når vi vet hvor mange som reagerer med å fryse til, så viser det med all tydelighet hvor uheldig det er at vi ikke har en samtykkelov.

At klanderverdige forhold er vanskelige å bevise, kan ikke være et argument mot en samtykkelov, mente hun.

– Et samtykke krever ikke skriftlig kontrakt eller en samtykkeapp. Denne type kommentarer er med på å undergrave alvoret i loven. Bevisbildet er krevende i straffesaker. Ofte er kun to personer involvert, det er ingen vitner, og ord står mot ord. Det vil det også være ved en samtykkelov.

– Kriminalisering vil ikke påvirke uskyldspresumsjonen, bevisbyrden eller det strenge beviskravet i straffesaker. Forskjellen ved en lovendring vil bli at spørsmålet om det forelå et samtykke, blir en del av bevisvurderingen, sa Hellesen.

- Ikke veien å gå

Anne Kroken, tidligere nestleder i Forsvarergruppen, viste til at tall fra anmeldelser av voldtekt i Sør-Vest politidistrikt viser at et stort antall voldtektsanmeldelser henlegges på bevisets stilling.

– Overordnet er mitt mål å sørge for færre seksuelle overgrep. Men mitt klare syn er at lovendring ikke er veien å gå. I den ideelle verden, så kanskje, men i praksis så kommer ikke dette til å funke, sa Kroken.

– For det første er det en bevisutfordring så det holder, og lovtekniske utfordringer. Hvordan skal et slikt krav formuleres i loven? Et samtykke skal forstås som nonverbale tegn, hvor leder dette oss hen? Det er et krav om at lover skal være tydelige og forutsigbare. Hvordan skal denne loven praktiseres? Og hvordan skal påtalemyndigheten klare å føre bevis? Det vil være helt umulig, sa Kroken.

Allerede er saksbehandlingstiden svært lang i voldtektssaker, og det er store lokale og regionale forskjeller, påpekte Kroken.

- Øker belastningen på partene

– En lovendring vil ikke styrke den fornærmedes posisjon. For den fornærmede er det en kjempebelastning å vente på påtaleavgjørelsen. En slik lovendring vil ikke gjøre noe for å bedre statistikken, men vil øke belastningen på den tiltalte og den som utsettes for overgrep. Det er heller ikke politisk vilje til å bruke ressurser på disse sakene, sa Kroken.

Hellesen påpekte at dette er lovarbeid som er gjort i en rekke europeiske land.

– Jeg mener at ordet «samtykke» har ødelagt debatten. Det er snakk om å få lov, sa hun.