Ny allianse slåss for samtykkelov

Fredag ble den splitter nye politisk bevegelsen Samtykkealliansen lansert.

Alliansen kjemper for å få innført en samtykkelov, og er initiert av organisasjonene JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), Amnesty International, DIXI Ressurssenteret, Norske Kvinners Sanitetsforening og Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom.

- De ulike organisasjonene har litt ulike innfallsvinkler til hvorfor en samtykkelov er nødvendig. JURK har arbeidet lenge for en samtykkelov, og vårt perspektiv er at det med en slik lov vil bli enklere å formidle hva en voldtekt er, sier jurist og fagrådgiver Veronika Taran Wiese i JURK til Advokatbladet.

Dagens voldtektbestemmelse er både snever og vag, mener organisasjonen.

- Vi ser at det er tilfeller der ufrivillig sex faller utenfor, og at det er behov for et sterkere rettsvern. I dag er det ikke nok å si nei. Loven krever at overgriper benytter vold eller trusler for at en seksuell omgang skal kunne anses som en voldtekt. Vi synes at terskelen for hva som skal kunne anses som voldtekt er for høy, sier Wiese.

Mæland vil vurdere samtykkelov

VG skriver i dag at justisminister Monica Mæland har gitt Straffelovrådet i oppdrag å vurdere dagens voldtektslovgivning.

– Vi tror vi har et regelverk som dekker de fleste situasjoner, men vi må likevel se om det er tilstrekkelig eller om det har mangler, og se om det er slik at to veldig like hendelser straffes ulikt, sier Mæland til VG.

Det er spesielt punkt § 291 C i voldtektsparagrafen i straffeloven som er upresis, fremholder hun.

Den lyder slik: Med fengsel inntil 10 år straffes den som c) «ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv».

«Hva betyr det egentlig?» uttaler Mæland til VG.

Straffelovrådet, som ledes av jusprofessor Linda Gröning ved UiB, skal levere sin utredning innen 15. desember 2021, skriver avisen.

- Bør harmonere med folks oppfatning av voldtekt

Samtykkealliansen viser til at tolv europeiske land, som Danmark, Sverige, Tyskland, England og Hellas, har en straffelov som slår fast at sex uten samtykke er voldtekt.

- Etter internasjonal rett så er essensen av voldtekt mangel på samtykke, mens i Norge er essensen bruk av vold eller trusler. Vi synes at også sex uten samtykke er straffverdig, og bør regnes som voldtekt etter norsk lov, sier Wiese.

En samtykkelov vil gi den utsatte bedre rettssikkerhet, fremholder hun.

- En samtykkelov er viktig i et forebyggingsperspektiv. JURK holder en del foredrag på ungdomsskoler og videregående skoler. Når vi spør elevene om hva voldtekt er, så svarer de gjerne sex med noen uten å ha lyst, eller uten å ha sagt ja. Vi tror det vil være nyttig om loven harmonerte bedre med folks oppfatninger. Det er også enklere å lære ungdom at de må forsikre seg om å få samtykke før sex; at de må spørre om den de vil ligge med, faktisk har lyst.

Tre partier negative

Fra debatten i 2018: - Ikke behov, mener Forsvarergruppens leder

- En dårlig idé å innføre ny voldtektslov

I mars 2018 fremmet SV et representantforslag om samtykkelov som ble nedstemt i Stortinget. I øyeblikket ligger det ikke noe forslag til samtykkelov til behandling.

- Flere partier har ombestemt seg siden forrige runde i 2018. Samtykkealliansens mål er at flest mulig politiske partier, i sitt partiprogram for neste stortingsperiode, fastslår behovet for en samtykkelov, og at spørsmålet blir tatt opp igjen til debatt etter neste valg, sier Wiese.

Nå er det bare Frp, Høyre og SP som ikke har gått ut og sagt at de støtter en samtykkelov.

- Vi ønsker en ny debatt velkommen. Det vil bli veldig spennende, sier Wiese.

FN vil ha samtykkelov

Også den tiltalte vil få styrket sin rettssikkerhet om en samtykkelov ble innført, mener JURK.

- Dette fordi det vil bli tydeligere hva som er lovlig og ulovlig atferd. Uansett må handlingen bevises over enhver rimelig tvil, så ikke alle plutselig blir lovbrytere, sier Wiese.

Samtykkealliansen viser på nettsiden samtykkelov.no til at FNs menneskerettighetskomité i en rapport fra 2018 oppfordret Norge til å innføre en samtykkelov.

- Vi kan ikke forsone oss med barns og kvinners manglende rettssikkerhet, skriver Kjersti Cecilie Jensen, senioradvokat i Hjort.

Ber Advokatforeningen gå foran: - Bare 160 av 20.000 voldtekter straffes

«Samtykkealliansen mener at det er behov for en samtykkelov som fastslår at man ikke er seksuelt tilgjengelig inntil man sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt samtykke. Det vil bedre rettsvernet mot krenkelser av vår seksuelle autonomi og fysiske integritet», heter det på nettsiden.

Digitalt 8.mars-tog

På grunn av pandemien blir det i år ikke noe 8.mars-tog gjennom Oslos gater. Ap og LO står bak en digital markering. Hovedtemaet for årets arrangement er kvinneyrker som står i frontlinjen i bekjempelsen av korona.

Selve hovedparolen er «pandemi, arbeiderkvinner og bedre vern mot voldtekt», mens en underparole er «Ja til samtykkelov – all sex skal være frivillig!».