Tror samtykkelov kan gi ekstra belastning på fornærmede 

Samtykkeloven har vært gjenstand for debatt blant jurister i lang tid. Torsdag kom forslag til endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd (Prop. 132 L).

I proposisjonen foreslås det både en ja- og en nei-bestemmelse. I tillegg blir minstestraffen for voldtekt foreslått opphevet.

Katrine Holter, som er førsteamanuensis ved Politihøgskolen og Brynjar Østgård, medlem av Advokatforeningens utvalg for demokrati- og konstitusjonsspørsmål, mener begge at regjeringen har gått for langt i lovforslaget.

Mens Holter retter sin kritikk mot ja-bestemmelsen, mener Østgård at både ja- og nei-bestemmelsen er kritikkverdig og utfordrer rettssikkerheten.

Usikker på lovens betydning

Katrine Holter synes det er godt nytt at domstolene skal få større frihet i straffutmålingen. Hun stiller seg også positiv til forslaget om en nei-bestemmelse, som hun mener gir en relativt klar grense for hva som er straffbart.

Holter er skeptisk til «bare ja betyr ja»-bestemmelsen, men mener at mange av innvendingene mot modellen er tatt høyde for i proposisjonen. Hun er derfor usikker på hvor stor betydning den foreslåtte lovendringen i realiteten vil ha. 

- Slik jeg leser proposisjonen vil den viktigste utvidelsen av dagens straffelov være nei-bestemmelsen som skal ramme tilfeller hvor en person motsetter seg seksuell omgang, sier hun.

- Vil ramme få tilfeller

Holter tror ja-bestemmelsen vil ramme et begrenset antall tilfeller. 

- Jeg tror den foreslåtte bestemmelsen om krav om samtykke vil omfatte ganske få tilfeller. Dette skal ramme tilfeller der den inaktive part velger å forholde seg passiv. Altså der passiviteten ikke er en frysreaksjon som gjør offeret ute av stand til å motsette seg.

Hun forklarer at proposisjonen samtidig åpner for at passivitet unntaksvis, etter en konkret vurdering, kan tolkes som samtykke. Eksempelvis dersom det er historikk mellom partene, som i et parforhold.

- De tilfellene vi da sitter igjen med, og som jeg tror ja-bestemmelsen innebærer en nykriminalisering av, er ikke så mange. Det vil typisk være der to fremmede møtes på en fest, og det blir gjennomført samleie med en som hverken gir tilslutning eller motsetter seg det, uten at fornærmede er så beruset at han eller hun er ute av stand til å motsette seg. Dette vil nok være et begrenset antall tilfeller.

Et verdispørsmål

Det hele koker ned til et verdispørsmål, ifølge Holter.

- Er det rimelig at den passive part i slike situasjoner skal reagere på noe vis dersom vedkommende ikke ønsker å ha sex, eller har den aktive part det fulle ansvaret for å avklare frivillighet? Arbeiderpartiet går inn for det siste.

- Etter mitt syn tar de litt for mye Møllers tran med dette forslaget.

- Uheldig dreining av bevisvurderingen

Holter er også usikker på om bevisvurderingen i ja-bestemmelsen vil slå heldig ut.

- Med den nye bestemmelsen konsentreres bevisvurderingen rundt hvilke signaler fornærmede har gitt. Dette tror jeg er uheldig. Vi kommer ikke helt unna det i dag heller, men i dag er det mer fokus på gjerningspersonens atferd og hvilken tilstand fornærmede har vært i.

Også bevissituasjonen blir krevende, påpeker hun:

- Det vil ofte være vanskelig, om ikke umulig, å bevise i en rettssal at gjerningspersonen ikke oppfattet at offeret for eksempel hadde et samtykkende ansiktsuttrykk, som et smil. Det kreves nemlig at gjerningspersonen har forsett om at det ikke er gitt samtykke. 

Likevel kan straffebudet få en praktisk betydning i saker der det er tvil om fornærmede var tilstrekkelig beruset til å være ute av stand til å vise motstad. I disse tilfellene kan det tenkes at domstolene vil nedsubsumere til «ja-bestemmelsen», mener Holter.

Frykter at bestemmelsen kan føre til nye lovbrudd

Med den nye straffebestemmelsen må man altså forsikre seg om at det foreligger samtykke i passivitetstilfellene, for at den seksuelle omgangen skal være lovlig. 

Dette reiser samtidig nye strafferettslige problemstillinger, påpeker Holter.

- Jeg tror mange vil ta signalet om at samtykke er viktig. Det er den ønskede effekten av straffebudet. Men dette kan også komme med en kostnad. Flere kan bli opptatt av å sikre seg bevis på at det er gitt samtykke. 

Holter frykter at som ledd i denne bevissikringen kan man komme til å begå nye lovbrudd. 

- Høyesterett slo i fjor fast at en mann som filmet frivillig seksuell omgang med en kvinne som ikke visste at hun ble filmet, gjorde seg skyldig i seksuell krenkende atferd. Det er nærliggende å tro at også det å ta et lydopptak for å sikre seg bevis, vil kunne rammes av straffebudet.

- Og vi ønsker oss vel ikke en situasjon der unge mennesker har så stor mistillit til hverandre og til straffesystemet at man krenker hverandres privatliv på denne måten.

- Lovgiver har vært for ambisiøs

Advokat Brynjar Østgård, er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for demokrati- og konstitusjonsspørsmål. I motsetning til Holter er Østgård både kritisk til ja- og nei-bestemmelsen.

- Voldtekt og hva som faller i kjernen av det som anses som voldtekt er kjent for de fleste. Problemet er at med samtykkeloven så blir voldtektsbegrepet i realiteten utvidet til å omfatte nye, og trolig mindre klanderverdige tilfeller.

Østgård mener lovgiver har vært for ambisiøs ved utformingen av bestemmelsen.

- Det er ikke nødvendigvis slik at alt som ikke er ønskelig i et samfunn, er egnet for strafferettslig regulering. Jeg mener lovgiver i dette tilfellet har gått for langt. Man kan ikke sidestille de tilfellene hvor det ikke er gitt et «ja» - i lovens forstand – til seksuell omgang, med de «klassiske» voldtektstilfellene. Dette gjelder også lovens «nei»-begrep.

- Vanskelig å forsvare seg mot

Østgård mener at den foreslåtte loven er for vagt utformet, noe som potensielt kan utfordre rettssikkerheten. 

- Straffebudet er lite konkret om hva som er et «ja» og hva som er et «nei». Dette kommer også til uttrykk i forarbeidene, hvor det fremgår at vurderingen kan bero på flere omstendigheter. Dette fører rett og slett til at en som er tiltalt for voldtekt vil ha vanskelig for å forsvare seg mot anklagene. 

I likhet med Holter peker han på at bevisførselen også kan bli mer fokusert på fornærmedes opptreden.

- Dette kan føre til at saken blir en ekstra belastning for fornærmede, mener han.

Grunnloven stiller krav til klarhet

Østgård peker på at lovens utforming også har en side til det grunnlovfestede kravet til klarhet i § 96.

- Klarhetskravet skal sikre at borgerne er i stand til å forstå hva som er straffbart. En så vag formulering som vi ser i den foreslåtte loven, kan reise betenkeligheter knyttet til dette. Når lovgiver i forarbeidene må bruke adskillig spalteplass på å forsøke å greie ut hva som menes med lovens ordlyd, og til tross for dette er nødt til å henvise til at bedømmelsen av det enkelte tilfelle vil bero på flere og konkrete omstendigheter, så viser dette hvor overambisiøst lovforslaget er, på bekostning av rettssikkerheten.

- Trist at populismen får herje

Etter at Katrine Holter la ut et innlegg på sin Facebook-side om lovforslaget i forrige uke, har flere jurister kommentert det.

Advokat Bendik Falch-Koslung skriver at han synes det er «trist at populismen får herje i strafferetten».

Benedikte Moltumyr Høgberg, jussprofessor ved UiO, skriver at «samtykke ikke løser de utfordringene man uansett har i voldtektssaker, nemlig bevis». 

Tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy er også med i debatten.

«Formålet med lovendringen er å oppnå flere domfellelser. Det kan man oppnå ved å stille krav om skriftlig samtykke på skjema som er godkjent av Justisdepartementet», skriver han.