- De fem store ble alle større, men ett firma er i en klasse for seg

«Alle de tre største selskapene har kapasiteten til å bli det første selskapet som bikker milliarden, og jeg tror det kommer til å skje innen få år».

Slik oppsummerte undertegnede det i kommentaren «Milliardracet» for nøyaktig ett år siden. At milliarden skulle bikkes allerede i 2018 var overraskende, men det underbygger samtidig påstanden om at det var et pågående race allerede da.

Milliarden er nådd, og - ikke overraskende - måtte man ikke vente til regnskapstallene kom før den nyheten så dagens lys. Likevel er prestasjonen av såpass stor vesentlighet at den overskygger en del andre interessante poenger i tabellverket.

En nisifret omsetningsvekst har bare inntruffet en gang de seneste fem årene (Schjødt 2013-2014, 101 millioner kroner). Veksten til Wikborg Rein var på svimlende 172 millioner, mens nevnte Schjødt hadde en vekst på 131 millioner i fjorårets regnskap. Bare veksten til Wikborg Rein er på nivå med landets 20. største advokatfirma.

Opp, opp, opp

Dersom man dekker finansadvokatbransjen, er man klar over det enorme konkurranseinstinktet som råder der. Der konkurrerer man om å tjene mer enn de man gikk på jusstudiene med, å være høyest på flest mulige kåringer og å bikke milliardomsetning først. Men resultat, og da særlig resultat pr. partner, er ofte den målestokken man bruker.

Her har Schjødt vært i en egen klasse de seneste årene, og årsresultatet på 554 millioner kroner er mildt sagt forbløffende. Fra 2017 økte firmaet omsetningen med 131 millioner kroner. Av disse gikk 121 rett på bunnlinjen.

Det gir en resultatmargin på 63,1 prosent, som er best i advokatklassen.

Fått med deg dette?

Schjødt slår seg sammen med det svenske advokatfirmaet Hamilton

Fjorårets marginvinner Glittertind har en margin på «bare» 59,4 prosent, og partnerne må dermed se sin tidligere arbeidsgiver ta tilbake margintronen, som kanskje er like greit med tanke på den profilen selskapet har staket ut.

Femmerbanden styrkes

Verdt å merke seg er også at de fem store (Wikborg Rein, Thommessen, Schjødt, Wiersholm og BAHR) hadde en samlet omsetningsvekst på 14,3 prosent. Et klart trendbrudd sammenlignet med resultatene de siste fem årene, der få – om noen – av de fem store har hatt tosifret vekst, eller vekst i det hele tatt.

I den nevnte kommentaren fra 2018 ble det vist til historiske tall som sa at etter flere år med vekst, kommer ofte en liten dip. Nå er ikke en vekst på 6,9 prosent nødvendigvis en «dip», men fjorårets ener Thommessen er det eneste firma blant de fem store som ikke vokser med tosifret vekst.

Utvider vi horisonten, og ser på hvor mange firmaer som har nisifret omsetning, er også dette tallet rekordhøyt. Tretti selskaper har bikket 100 millioner, med ytterligere to selskaper som ligger like under grensen. Dette er en markant fremgang sammenlignet med tidligere år, og et tydelig tegn på at mellomsjiktet igjen utvides, etter mange år med stillstand lengre ned på listen.

Kravet for å være blant landets 100 største har steget med over 17 prosent på to år, og har nå bikket 20 millioner kroner.

Hvilestilling

Mellom vekstkuler, rekorder og tosifrede prosenter finner vi Arntzen de Besche på 11. plass, vippet ut av topp ti, der de har vært så lenge jeg kan huske. De er det eneste selskapet blant de 25 største som ikke vokser, og omsetningsmessig har de stått på stedet hvil siden 2013.

Det er mulig det er advokatene i Haavind som drikker all tilgjengelig tran i Bygdøy Allé 2, for de er nå jevnstore med samboeren de var 100 millioner mindre enn for fem år siden.

Og skal man driste seg fra tallknusing på den ene enden av skalaen til spådommer, som virkelig er helt i andre enden, er det kanskje i segmentet 11-30. plass det kanskje kommer til å skje mest de kommende årene, ettersom spriket øker i toppen, mens nyetablering- og nisjefirmatrenden kom og forsvant på et par år, og dermed minsker bevegelsene lengre ned på listen.

Veksten i dette segmentet er også relativt medioker sett under ett, med noen få unntak.