Anbefaler å fjerne minstestraffene i saker om seksuallovbrudd

Mandag ettermiddag overleverte et enstemmig Straffelovråd sin utredning, NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten, til justis- og beredskapsminister Emilie E. Mehl (Sp).

Rådet ble opprettet i 2019 for å utrede og legge frem forslag om endringer i straffelovgivningen, på oppdrag fra departementet.

– De foreslåtte endringene vil styrke vernet av den seksuelle selvbestemmelsesretten, både for voksne og barn, sa rådsleder Linda Gröning, jussprofessor ved Universitetet i Bergen, under ettermiddagens pressekonferanse.

– Behov for en tydeliggjøring

Rådet anbefaler blant annet at det innføres en ny bestemmelse om seksuell omgang uten samtykke, som vil innebære en prinsipiell utvidelse av straffeansvaret. Den foreslåtte bestemmelsen er ment til også å ramme dem som «har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling».

«Med fengsel inntil 10 år straffes den som b) har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling», lyder forslaget til samtykkebestemmelsen i straffeloven.

– Det har vært et klart mål i Hurdalsplattformen å få på plass en lov om samtykke knyttet til voldtekt. Jeg mener det har vært riktig og viktig å vente på den utredningen vi nå har, fordi alle endringer i straffeloven krever grundige utredninger og gode vurderinger, sier Emilie E. Mehl til Advokatbladet.

Hun mener det er behov for en tydeliggjøring i straffeloven om at seksuell omgang skal skje etter samtykke.

– Det er forbudt å ligge med noen mot deres vilje også i dag, men jeg mener det er behov for en tydeliggjøring. Vi må sørge for at mennesker som blir utsatt for overgrep, har et strafferettslig vern, sier hun.

– Det er alt for mange overgrep som begås i samfunnet, og det har vært viktig for regjeringen å få en helhetlig gjennomgang av alle straffebudene i kapittelet om seksuallovbrudd.

Vil fjerne minstestraff

Rådet anbefalte også at minstestraffene sløyfes slik at domstolene kan fastsette forholdsmessige dommer i den enkelte sak. Rådet mener samtidig at det heller ikke bør opereres med normalstraffer i forarbeidene.

I utredningen påpeker rådet at minstestraff kan virke mot sin hensikt, blant annet ved å føre til at tiltalte frifinnes selv om bevisene er gode. På den måten vil rådet gi domstolene frihet til å fastsette forholdsmessige straffer basert på alvorligheten i forholdene i den enkelte sak.

Spår omfattende debatt

Utredningen vil nå sendes videre til høring, der Mehl spår at flere av forslagene vil skape debatt.

– Det er noen forslag som vil være kontroversielle, som regjeringen ikke har tatt stilling til. Derfor mener jeg det er riktig at vi sender dette på høring, så vil regjeringen komme tilbake til oppfølging etter høringen, sier hun.

En slik forventning støttes av advokat og partner i Elden, Anders Brosveet, som var en av medlemmene i Straffelovrådet.

– Det vil komme en høringsrunde med en del sterke meninger. Det har vært mange prinsipielle drøftelser med utgangspunkt i den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett, sier Brosveet til Advokatbladet.

Han betegner utredningen som et resultat av langvarig og interessant arbeid.

– Mange av forslagene som kommer har tatt veldig konkret utgangspunkt i det mandatet vi fikk. Det har fått særlig utslag i utformingen av den nye bestemmelsen om seksuell omgang uten samtykke og seksuell utnyttelse som er omformulert.

– Vi ønsker ikke å begrense 15-åringers seksuelle selvbestemmelsesrett på den måten det blir gjort i dag, ved at vi foreslår å redusere den seksuelle lavalderen, og gjøre handlinger mellom jevngamle ungdommer formelt straffri så lenge det ikke er krenkende.

– Uklokt å fjerne sexkjøpsloven

Justispolitisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland, mener det fremgår en rekke gode forslag fra Straffelovrådet.

– Vi er spesielt glad for at de foreslår en samtykkelov, der sex uten samtykke er voldtekt. Det har SV jobbet for lenge. I tillegg er rådet enige med SVs forslag til å rydde opp i paragrafen om seksuell utnyttelse av barn under 18 år, sier han.

Han stiller seg likevel skeptisk til rådets forslag om å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester som ikke innebærer seksuell krenkelse.

– Når det kommer til forslaget om å fjerne sexkjøpsloven er det uklokt. Rapporten som skulle evaluere loven kom sommeren 2014. Den viste at loven fungerte etter intensjonen, og at prostitusjonen i Norge i ettertid har gått ned med en fjerdedel. Selv om loven ikke løser alt, er den et viktig verktøy som må bevares, sier Sjalg Unneland.

Øvrige forslag:

• Senke den seksuelle lavalder til 15 år.
• Avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester som ikke innebærer seksuell krenkelse.
• Styrke vernet mot seksuell utnyttelse av sårbare personer.
• Styrke vernet mot seksuell utnyttelse av barn i særlig sårbare situasjoner.
• Utvide straffeansvaret for seksuell omgang med barn under 15 år.