Seksuallovbruddssaker: Ber Høyesterett styre rettsutviklingen i en mer human retning

I mars i år avsa Høyesterett dom (HR-2023-535-A) i en sak som gjaldt voldtekt til seksuell omgang uten samleie. En tidligere ustraffet mann ble her dømt til ett år og fire måneders fengsel for å ha brukt en sovende kvinnes hånd til å masturbere egen penis. Forholdet skjedde for seks og et halvt år siden.

For tingretten og lagmannsretten anslo kvinnen at hun trakk hånden til seg etter ti sekunder, og iallfall ikke mer enn ett minutt. Fornærmede og domfelte var begge i 20-årsalderen da det straffbare forholdet fant sted.

Flere har i kjølvannet av dommen tatt til orde for at straffen er uforholdsmessig streng. Blant dem lagdommer Rune Bård Hansen.

- Straffeutmålingen i denne saken er helt fremmed for vår strafferettstenkning. Det er fullstendig uforholdsmessig og inhumant å sette et menneske i 20-årene inn til soning i ett år og fire måneder for et slikt overgrep, sier han.

Lenger ned i saken viser Hansen til fire konkrete seksuallovbruddsdommer der straffenivåene spriker.

-Ingen grunn til optimisme

For omtrent ett år siden ga Hansen et intervju til Advokatbladet der han etterlyste bred debatt om straffenivåene i seksuallovbruddsaker. Her var han sterkt kritisk til det store spriket i straffene som idømmes, og stilte spørsmålet om når Høyesterett ville utfordre politikerne.

Les også: Høyesterett mener det er formildende at det gikk seks og et halvt år fra forholdet fant sted til endelig dom ble avsagt

Mann dømt til ett år og fire måneders fengsel for å ha brukt en sovende kvinnes hånd til å masturbere penis

Etter den nylig avsagte høyesterettsdommen er det, slik lagdommeren ser det, ingen grunn til optimisme.

- Dessverre ser det ut til at domstolen ikke våger å korrigere straffen til et nivå som kan forsvares ut fra forholdsmessighetsprinsippet. Vi ser at Høyesterett innledningsvis legger prinsippet til grunn, men deretter forsvinner ethvert spor av at forholdsmessighet anvendes under straffutmålingen, sier han.

- Et uforholdsmessig straffenivå

- Straffutmålingen i denne saken er et resultat av den kraftige skjerpelsen av straffenivået for voldtekt som fant sted i 2010, sier Hansen.

- Stortinget hadde da en berettiget oppfatning om at straffene for voldtekt og vold var alt for milde, men pendelen slo for langt og unyansert til den andre siden, fortsetter han.

- Straffelovens forarbeider går forenklet sagt ut på at «flest mulig skal straffes strengest mulig for voldtekt». Som tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal tidligere har uttalt i Advokatbladet nr. 2/2022, virker enkelte punkter i forarbeidene som om de er skrevet med en form for fanatisme, sier Hansen.

Forsvarer: - Burde vært lavere

Advokat og fast forsvarer i Høyesterett, Øystein Ola Storrvik, som forsvarte domfelte i Høyesterett, er enig i at straffen burde vært lavere.

- De klare lovgiverdirektivene fra 2010 har gitt fastlåste og strenge straffenivåer. Dette leder, ikke overraskende, til for strenge straffer, slik som i enkelttilfellet her, sier advokaten.

- Må forvente handlekraft fra Høyesterett

Hansen peker på at Høyesterett i masturbasjonsdommen indirekte reiser kritikk mot forarbeidene, og at det tilsynelatende fremkommer at øverste instans synes straffutmålingen blir for streng.

I dommen heter det at «et lavere utgangspunkt enn fengsel i 1 år og 6 måneder lar seg vanskelig forene med uttalelsene i forarbeidene, selv om straffverdighetsbetraktninger kan tale for å gå ytterligere ned».

- Jeg forstår selvsagt at så unyanserte forarbeidsuttalelser byr på problemer for Høyesterett å komme rundt. Men når disse fører til så urimelige strenge straffer som på dette saksområdet, er det likevel grunn til å forvente at Høyesterett utviser handlekraft og mer aktivt styrer rettsutviklingen i mer human retning, sier Hansen.

Kritisk til vektleggingen av tidsforløpet

Les også: Store forskjeller i straffenivåene

Etterlyser bred debatt om straffenivåene i seksuallovbruddsaker

Etter å ha konkludert med at et lavere utgangspunkt enn fengsel i ett år og seks måneder vanskelig lot seg forene med uttalelsene i forarbeidene, vurderer Høyesterett det lange tidsforløpet som en formildende omstendighet. Særlig formildende synes perioden likevel ikke å ha vært, i det fengselsstraffen ble redusert med sparsomme to måneder.

Hansen betrakter straffereduksjonen som utpreget symbolsk.

- Høyesteretts drøftelse av lang tid som formildende omstendighet i avsnittene 30-34 setter jeg spørsmålstegn ved.

-For et så særegent og forholdsvis mindre alvorlig overgrep som her, burde tidsforløpet gitt grunnlag for et langt større fradrag, sier han.

-Mellom 90 og 120 dagers fengsel passende

Lagdommeren understreker at seksuallovbrudd skal straffes med følbare reaksjoner, og at han selv gjentatte ganger har skjerpet tingrettenes straffutmåling i slike saker.

- Det er ikke tvil om at domfelte har begått en seksuelt overgrep og at det må reageres med straff. Handlingen er likevel, som Høyesterett påpeker, helt i nedre sjikt av hva som rammes av § 291. Det må markeres at oppførselen er fullstendig uakseptabel, men den allmennpreventive virkningen av et så strengt straffenivå er sterkt overdrevet og kan ikke forsvare reaksjonen, sier Hansen.

- Etter mitt syn burde utgangspunktet for straffen være fengsel i omtrent seks måneder, som grunnet tidsforløpet reduseres til fengsel i 90 til 120 dager. Også dette ville vært en streng reaksjon. Men straffen ville ha vært rimelig og den ville ha stått i forhold til lovbruddet samtidig som den ivaretok hensynet til fornærmede, sier Hansen.

- Ingen minstestraff eller normalstraffenivå

Hansen erkjenner at det for Høyesterett ville ha vært vanskelig å redusere straffen så vidt mye, forarbeidene tatt i betraktning.

- Det foreligger likevel verken minstestraff eller noe normalstraffenivå for et overgrep av denne karakter. Det ville ha vært mulig for Høyesterett å sette straffen til under ett års fengsel, sier han.

- Mitt inntrykk er at oppfatningen også blant politikerne på Stortinget er mer nyansert i dag enn i 2008-2010, og at en slik straffutmåling ikke ville ført til noe «opprør». På denne bakgrunn er HR-2023-535-A overraskende og dypt skuffende, sier Hansen.

- Det er virkelig å håpe at arbeidet med oppfølgingen Straffelovrådets NOU 2022:21 vil føre til en fullstendig gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, med grundige og nyanserte forarbeider som kan legge grunnlag for en mer rimelig og forholdsmessig straffutmåling, sier Hansen.

- Nærliggende å sammenligne med grov vold

Hansen mener det er interessant å sammenligne straffenivået for seksuelle overgrep med straffenivået for grov vold.

Forut for endringene i straffeloven i 2010 var et overordnet mål å skjerpe straffenivået også for grov vold. I lovforarbeidet anga Justisdepartementet at uprovosert vold som resulterte i grov kroppsskade etter straffeskjerpelsen, burde kvalifisere til fengsel opp mot fem år. Dette fikk tilslutning i Stortinget, hvor en samlet justiskomité gikk inn for et skjerpet straffenivå.

Hansen mener at Høyesterett, til tross for klare forarbeidsuttalelser, ikke har fulgt opp de detaljerte føringene om skjerpelse av straffenivået for grov vold. At domstolen samtidig vegrer seg for å justere ned urimelig strenge straffer for seksuelle overgrep, er et tankekors, mener han.

- I både Rt. 2011 s. 1751 og Rt 2013 s. 1537 finner vi alvorlige tilfeller av uprovosert vold som hadde karakter av mishandling. I begge sakene ble straffen fastsatt til fengsel i ett år og ni måneder, klart lavere enn hva som er å utlede av tilhørende forarbeider.

- Rettsordenen kan ikke aksepteres

- Linjen er fulgt opp i HR-2018-491-A, hvor Høyesterett kom til at en straff av fengsel i ett år og seks måneder isolert sett var passende for en grov kroppsskade hvor fornærmede, som følge av gjentatte og uprovoserte slag og spark mot hodet og kroppen, ble påført brudd i nesen, flere kutt i ansiktet, hjernerystelse, bløtvevshevelser, samt bloduttredelser over store deler av ansiktet. Domfelte var en dreven kampsportutøver.

- Hvordan det er mulig å fastsette lik straffutmåling for slik rå voldsutøvelse og et seksuelt overgrep i nederste sjikt av det som rammes av voldtekt til seksuell omgang etter straffeloven § 291, er helt uforståelig. En slik rettsorden kan for meg ikke aksepteres, sier Hansen.

Høyesterett vil ikke kommentere

Advokatbladet har vært i kontakt med Høyesterett og forhørt seg om de ønsker å kommentere mer overordnet på straffenivåene i seksuallovbruddsaker. Det ønsker domstolen ikke.

- Høyesterett kommenterer ikke egne avgjørelser. Det er et grunnleggende prinsipp at dommere ikke kommenterer det faktiske eller rettslige grunnlaget for avgjørelser, utover det som følger av avgjørelsen selv. En dom skal gi uttrykk for det retten mente, og ikke suppleres av etterfølgende kommentarer, sier seniorkonsulent Rizwana Yedicam i Høyesterett.

Fire konkrete dommer

Under viser Rune Bård Hansen til tre saker der han mener at straffen enten er urimelig streng eller uforståelig mild, og til én sak der Høyesterett etter hans oppfatning «gjeninnførte» forholdsmessighetsprinsippet.

19-åring stakk fingeren én gang i kvinnens skjede

BESLUTNING FRA HØYESTERETTS ANKEUTVALG 2021: HR-2021-1600-U

En 19 år gammel mann stakk fingeren én gang så vidt inn i skjeden til en jevnaldrende kvinne. For dette ble han dømt til fengsel i to år og ni måneder for sovevoldtekt til seksuell omgang. Lagmannsrettens flertall på fem dommere fant det bevist at tiltalte «førte sin finger inn i skjeden til fornærmede, ikke langt og ikke gjentagende, men like fullt inn i skjeden».

Ankeutvalget nektet anken fremmet. I avgjørelsen viste Høyesterett til en dom fra 2013 der en kvinnelig drosjesjåfør ble angrepet bakfra, holdt fast i bilsetet og slått flere ganger, kysset og slikket i ansiktet, og der gjerningsmannen stakk en eller flere fingre inn i hennes skjede. Straff i drosjesaken (HR-2013-1238-A) ble fengsel i tre år og tre måneder.

Straff: To år og ni måneder

Nav-ansatt utnyttet sin stilling til gjentatt sex og innga falsk anmeldelse

DOM FRA HÅLOGALAND LAGMANNSRETT 2021: LH-2021-50590

En kvinnelig flyktningkonsulent i NAV utnyttet sin stilling til å skaffe seg sex med en asylsøker, og truet med at en avvisning ville føre til at asylsøkerens tolv år gamle bror ikke ville få komme til Norge. Den seksuelle utnyttelsen fant sted i flere måneder, før fornærmede fortalte ledelsen i NAV om forholdet. Kvinnen ble da suspendert, og svarte med å anmelde asylsøkeren for voldtekt. Senere ble hun siktet for uriktig forklaring, men da hadde mannen vært mistenkt for voldtekt i ti måneder.

Straff: Ett år og to måneder

Sovevoldtekt ved fingring – en antatt kursendring

Dom fra Høyesterett: HR-2022-2225-A

Etter en kveld på byen i 2020 dro tiltalte og fornærmede hjem til fornærmede for å sove. Tross i at den fornærmede kvinnen gjorde det klart at hun ikke ønsket at det skulle skje noe seksuelt mellom henne og tiltalte, våknet hun senere av at han fingret henne. Under dissens (4-1) konkluderte Høyesterett med at omstendighetene, slik som varighet, intensitet og opplevelsen av hvor skremmende overgrepet var, måtte tas med i beregningen når straff skal utmåles med utgangspunkt i et normalstraffnivå. Lagmannsrettens straffeutmåling på tre år og tre måneder ble redusert med ti måneder.

Straff: To år og fem måneder

Lagdommer Rune Bård Hansen kommenterer:

- Med denne dommen «gjeninnførte» Høyesterett forholdsmessighetsprinsippet ved å redusere straffen fra tre år og tre måneder i lagmannsretten til to år og fem måneder. Særlig var det løfterikt at Høyesterett i dommens avsnitt 55 uttaler at retten (flertallet på fire dommere) under noe tvil ikke ville sette straffen ytterligere ned, og at det var på grunn av Høyesteretts tidligere praksis, samt uttalelser i forarbeidene. Dette oppfatter jeg som en betimelig kritikk både av forarbeidene og av domstolens tidligere praksis. At dette ikke ble bygget videre på i HR-2023-535-A, fatter jeg ikke, sier han.

Overgrep fra drosjesjåfør, fingre i skjeden

Dom fra Høyesterett: HR-2023-473-A

Ti dager før den tidligere nevnte masturbasjonsdommen avsa Høyesterett dom i HR-2023-473-A (drosjesjåførdommen). En drosjesjåfør hadde hatt seksuell omgang med en beruset passasjer. Høyesterett kom til at drosjesjåføren under kjøringen var i en posisjon som måtte bedømmes som overordnet fornærmede, jf. strl. § 295, og at han hadde misbrukt stillingen til å skaffe seg den seksuelle omgangen.

Fengselsstraffen var av lagmannsretten satt til fengsel i syv måneder og ikke påanket. Domfeltes anke gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet og rettighetstap. Høyesterett kommenterer likevel straffenivået slik i avsnitt 25: «Tiltalte har ikke angrepet den fengselsstraffen på syv måneder som lagmannsretten utmålte. Jeg ser ingen grunn til å endre den.»

Straff: Syv måneders fengsel og tap av retten til å kjøre drosje for alltid

- Her forsømte Høyesterett en mulighet til å påpeke at straffen fremstår som særdeles mild. Saksforholdet er langt mer alvorlig enn i masturbasjonsdommen. Det er for meg uforenlig med våre straffutmålingsprinsipper at 20-åringen som i 2016 benyttet en sovende kvinnes hånd til masturbasjon, straffes med ni måneder lengre fengselsstraff enn drosjesjåføren som nærmest voldtok en passasjer.

- Dette skyldes antagelig at straffeloven § 295 ikke var i fokus under straffskjerpelsen i 2010, men det burde ikke hindret Høyesterett fra å kritisere en åpenbar lovgiverskapt urimelighet, sier Hansen.