Erik Lea ble kåret til Årets advokat av Haugesund advokatforening etter å ha skrevet i Haugesund avis om to unge klienter som begge døde av overdose. Foto: Kjell Arvid Johannessen, Karmsund Avis
Vanskelige klientskjebner følger advokater hjem fra kontoret. Advokater bør skoleres i hvordan de skal bearbeide opplevelsene, foreslår advokat.
«Jeg savner dere begge. Hvil i fred.»
Slik avslutter Erik Lea en artikkel i Haugesund Avis om to mennesker som endte sine liv som tall i overdosestatistikken. Som advokat og menneske fulgte han dem gjennom barnevern, overgrep, misbruk, fengsler og institusjoner fra de var henholdsvis 12 og 16 år gamle.
Historien har engasjert mange på sosiale medier. Overfor Advokatbladet innrømmer Lea at han ikke klarer å unngå å la seg påvirke av de tunge skjebnene til enkelte klienter.
– Da jeg begynte for snart 28 år siden, så trodde jeg jo i min naivitet at jeg skulle bli mer tykkhudet med årene; at jeg til slutt skulle ha opplevd så mye at jeg ville bli kynisk, og at slikt skulle prelle av som vannet på gåsa. Dessverre er det blitt tvert om, sier han.
Noen ganger blir det en belastning å gå i retten.
– Jeg synes så forbanna synd på klienten. Jeg tror jeg oppfører meg profesjonelt nok, og at det ikke blir så følelsesladet at noen merker det. Men jeg engasjerer meg i disse menneskene, sier han.
Når han besøker klienter i varetekt, slås Erik Lea ofte av hvor ofte det er rene tilfeldigheter hvem som sitter på den ene og hvem som sitter på den andre siden.
– Jeg tror ikke et eneste sekund at jeg sitter på den siden jeg gjør fordi jeg er så praktfull, men jeg har hatt flaks, sier han.
Bearbeide de vanskelige sakene? Det klarer han ikke.
– Jeg har ikke noen måte å bearbeide det på, annet enn at jeg sover veldig dårlig. Men det er ingen som dør av mangel på søvn, så det får jeg bare leve med. Jeg er privilegert, men jeg har ingen god oppskrift på hvordan du skal takle det. Det er forsvarerkolleger som opp gjennom tidene har medisinert seg selv med alkohol. Det tror jeg ikke er løsningen, selv om det kan være fristende av og til, sier Erik Lea.
Advokater har ikke noe system for å takle de vanskeligste sakene.
– Dette bør inn som en del av advokatkurset, mener Susanna Aschehoug.
Hun arbeider i Bergesen Advokatfirma på Gol. På debattsidene i denne utgaven av Advokatbladet (se innlegget i vårt eblad her) kobler hun advokater som ruser seg til såkalte sekundærtraumatiske belastninger – konsekvensen av å være «psykolog» i møtet med klientene.
– Vi er to advokater og en jurist på kontoret. Vi prøver å prate sammen om de vanskeligste klientene, men i en travel hverdag er det ikke alltid så lett å finne tid. At advokater kan få sekundærtraumer, er det forsket lite eller ingenting på.
Selv ble hun invitert av barnevernet til å være med på kurs.
– Jeg jobber med barnevernssaker, og har hatt flere saker som har gått inn på meg. På kurset fikk jeg en aha-opplevelse, jeg kjente meg igjen i mange av de symptomene som man finner hos dem som er sekundærtraumatiserte. Det gode er at det finnes verktøy for å lære seg å takle disse belastningene som man møter i jobben, men det kreves en bevisstgjøring hos hver enkelt, sier hun.
Aschehoug har merket at hun har isolert seg mer i løpet av de fem årene hun har arbeidet som advokat.
– Blant annet orker jeg ikke å prate i telefonen når jeg er på privaten, og sliter med å sove, spesielt når jeg jobber med krevende saker. Jeg trodde det var alderen, sier 45-åringen, som hadde både ballettakademi og bioingeniørjobb bak seg da hun gikk til jussen.
– Jeg lærte at det er viktig å ta en vareopptelling i eget liv en eller flere ganger i året, og se på om man har endret seg som person, og om man bør ta grep om eget liv for å få justert opp en eventuell skjevutvikling.
– Man møter stadig folk i krise. Skilsmisser, straffesaker, barn som har opplevd forferdelige ting. Det er ikke slik at jeg kan gå hjem og skru av empatiknappen min. Men det er viktig å være bevisst, så man ikke blir utbrent.
Politiet har ordninger med debrifing og tilbud om hjelp. Ansatte i barnevernet har det. Men ikke advokater.
Det går an å gå til en psykolog og få pratet ut. Men Susanna Aschehoug vil at advokater stadig skal minnes på faren ved å bli sekundærtraumatisert, i tillegg til å gi temaet plass på advokatkurset.
– Problemene må anerkjennes. Først da kan man gjøre en endring. Vi advokater skal fremstå som supermennesker som takler det meste i tillegg til belastningen med de vanskeligste klientene. Men hvis det er slik at mange ikke klarer det – og at det for eksempel er flere advokater enn andre som ruser seg – så må man ta tak i det, sier hun.
Små barn med alvorlige fødselsskader og kreftsaker er de tøffeste sakene for Olav Gunnheim. Han har arbeidet med personskadeerstatning i over tyve år – de siste ti fra egen praksis i Oslo – og mener at han har vent seg gradvis til å møte klienter i en vanskelig situasjon.
– Dersom jeg som nyutdannet jurist hadde visst at det var denne type saker jeg senere skulle arbeide med, hadde jeg nok vært betenkt. I løpet av etterhvert mange klientmøter og hjemmebesøk har det skjedd en gradvis tilvenning, og man får et profesjonelt forhold til disse sakene. Men det er klart at det fortsatt gjør inntrykk å ha møter med mennesker som har en alvorlig skade eller sykdom med dårlig prognose, sier Gunnheim.
[caption id="attachment_4816" align="alignright" width="245"] Ikke vær alene med tankene, men snakk med kolleger, er rådet fra advokat Hanne Wesche. Foto: Privat[/caption]
Hamar-advokat Hanne Wesches beste råd er å ha kolleger å snakke med.
– Selv om man lærer seg noen mekanismer etterhvert, er det viktig å kunne snakke med noen. Du må vite at du har et skjold så du er i stand til å klare vanskelige saker, sier hun.
Wesche arbeider hos Eggen & Co på Hamar, mest med familierett og utlendingssaker.
– I barnevernssaker møter ikke vi advokatene barna, og da er det lettere å beholde avstanden. Det er noe annet når du møter enslige mindreårige, eller blir tilkalt til akuttsituasjoner. Noen ganger er saken så fæl at du kjenner du blir involvert. Men det er viktig å beholde evnen til å bli grepet, også, sier hun.
Advokatforeningen samarbeider med firmaet Psykologbistand. Firmaets psykologer kan blant annet bistå advokater i krise med håndtering av vanskelige klienter, med rådgivning og medarbeiderkonflikter, samt med stressmestring.
Erik Lea ble kåret til Årets advokat av Haugesund advokatforening etter å ha skrevet i Haugesund avis om to unge klienter som begge døde av overdose. Foto: Kjell Arvid Johannessen, Karmsund Avis
Susanna Aschehoug. Foto: Privat
Ikke vær alene med tankene, men snakk med kolleger, er rådet fra advokat Hanne Wesche. Foto: Privat
