– Grensen for å måtte tre ut av partnerskapet bør ikke være lavere enn sytti år, mener Erik Keiserud. Han er fortsatt aktiv som advokat, og har blant annet bistått advokater som skal ta prøven i Høyesterett.

SENIORPARTNERE

– Inntjeningskrav kan gi firkantede regler

Advokatfirmaer bør ha en uttalt eldre-politikk, ikke bare for partnerne, men også for senioradvokatene, mener Erik Keiserud (78).

Den tidligere lederen av Advokatforeningen og mangeårige partneren i Hjort jobber fortsatt som advokat, nå på egne ben i et advokatfellesskap i Hydrobygget på Solli plass.

Eldre partnere har mye erfaring som kan bidra til å øke firmaenes omsetning, påpeker han, og oppfordrer advokatfirmaer til å ha åpne diskusjoner om aldersgrenser, og lage ordninger som er mest mulig rettferdige.

– Firmaene bør ha et eget senior-program eller opplegg der økonomi ikke er det avgjørende. Man har tross alt hatt et fellesskap, og fellesskapsfølelsen bør få være med litt videre, sier Keiserud.

Erik Keiserud

  • Var partner i Hjort fra 1989 til 2016.
  • Leder av Advokatforeningen fra 2012 til 2016.
  • Tidligere underdirektør i lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og advokat ved regjeringsadvokatembetet.
  • Tidligere leder av administrasjonsstyret i UNI Storebrand og i Statens Bankinvesteringsfond og Folketrygdfondet.
  • Medlem av flere offentlige utredninger, blant annet leder av Påtaleinstruksutvalget og Toinstansutvalget.
  • En lang rekke private og offentlige verv.
  • Mangeårig fast forsvarer i Høyesterett og i Oslo tingrett, og medforfatter av kommentarutgaven til straffeprosessloven.

Selv etter et langt liv i bransjen har han begrenset kunnskap om hvilke senior-ordninger som finnes, ettersom temaet ikke debatteres i særlig grad.

– Ordningene vil jo variere fra firma til firma, avhengig av størrelse og i hvilket segment man arbeider innenfor. En åpen debatt internt og en tydelig linje ville vært en fordel, slik at advokatene og partnerne vet hva de har å forholde seg til, sier Keiserud.

Inntjeningskravet utfordrer

Det er inntjeningskravet som skaper en del utfordringer for seniorpartnere i de store forretningsadvokat-selskapene, tror han.

– Jeg vil ikke si at kravet i seg selv skaper problemer, men det fører til at alder blir et tema.

Seniorpartneres aldersgrenser handler om to forhold, påpeker han: Når nedtrapping av kravet til inntjening og rett til uttak skal begynne, og når man skal slutte i firmaet.

Oslo, 1995: Permittert sentralbanksjef Torstein Moland, assistert av advokat Else Bugge Fougner (t.v.) og Erik Keiserud, haster til advokatkontoret for å forberede neste skritt i dramaet rundt Airbus-prosjektet.

– Det er mitt inntrykk at i en del firmaer er kravet til inntjening ganske dominerende, både knyttet til når nedtrapping av uttak skal starte, og når folk skal ut. Dette kan gi firkantede regler. Jeg er litt overrasket over at man ikke i større grad ser verdien av å beholde flere av dem som går over firmaets aldersgrense. Mange partnere litt opp i årene har mye erfaring som firmaene både kan ha nytte og glede av, og det er flere måter man kan organisere dette på, til glede både for firmaet og advokaten, sier Keiserud.

Seniorer i partnerskapet

Partnere i de største advokatselskapene har ulike nedtrappingsplaner og aldersgrenser for exit, men disse er det lite åpen debatt om. Vi har snakket med fire anerkjente advokater om hvordan partnerskapet oppleves for seniorer.

Intervjuet med Cato Schiøtz er det første i serien.

En grad av skjønn ser ut til å virke inn på beslutningen.

– Det kan man forstå, men trynefaktoren kan bli en fare, fordi partnere som har vært dominerende og populære kanskje får lov til å bli, mens andre med en mer beskjeden rolle, må gå. Dette kan nok oppleves som urettferdig. Mer objektive regler kunne avhjulpet problemet.

Firmaene må sørge for gode pensjonsordninger, oppfordrer han.

– Mange av advokatene i de store firmaene har vennet seg til en inntekt som ligger i overkant av hva som er vanlig. Overgangen til pensjonistlivets lavere inntekter kan bli stor.

Velger nye løsninger

Han har registrert at en del anerkjente partnere som har nådd aldersgrensen, har valgt å gå inn i mindre firmaer.

– Det kan være en god løsning ved at man kommer til et sted hvor kravet til inntjening er et helt annet, og hvor man da får mye større frihet.

Andre som faller for aldersgrensen, velger å starte for seg selv.

– Selv startet jeg eget firma som 70-åring, først i kontorfellesskap med Hjort, deretter i et fellesskap med andre hvithårede advokater i Hydrobygget i Bygdøy allé. Jeg har selvfølgelig færre klienter og mindre å gjøre enn før, men det er absolutt nok. Men etter hvert vil jo klientmassen tørke ut.

- Om du har hatt en karriere som prosedyreadvokat, så vil klientene vegre seg for å gå til en syttiåring hvis man vet at saken kommer til å vare i noen år fremover. Min egen portefølje dreier seg nå mer mot rådgivning, og jeg må jo erkjenne at det er mer slitsomt å stå i retten nå, og derfor fornuftig å overlate dette til de som er litt yngre.

- Positivt om firmaene kan bistå

En utfordring ved å starte eget firma, er alle formalkravene og mangelen på støttefunksjoner.

– Listen over alt som må ordnes, er lang. Om firmaene kan bistå med hjelp på vei ut, kan det gjøre overgangen lettere for mange.

78-åringen tar sikte på å leie kontor i kontorfellesskapet i Bygdøy Allé også til neste år.

– Det viktigste for oss er det sosiale, og at vi har andre vi kan snakke om juss med. Å ha noen å spise lunsj med er hyggelig, og så drar vi på utenlandstur sammen. I fjor var vi i Venezia og for to år siden i Firenze. Du får noen nye venner som du treffer oftere enn dine gamle, og blant oss er det overhodet ikke noen konkurranse som kan skape problemer. Det fungerer veldig bra.

Powered by Labrador CMS