Selvkjørende fremkomstmidler gir nye muligheter

Thom Erik Borgen leder Simonsen Vogt Wiigs nye avdeling for automasjon og mobilitet.

Sammen med sitt team har han gjennomgått firmaets kompetanse innen områder som delingsøkonomi, Connectivity, Big Data, produktsikkerhet, autonome systemer og automasjon generelt, og samlet det under en ny Automasjon og Mobilitets-knagg.

Automasjon eller automatisering betyr å gjøre noe automatisk slik at noe i større eller mindre grad styrer seg selv. Særlig selvkjørende biler og busser har den siste tiden vært testet ut i ulike steder i landet. Også elektriske og selvkjørende båter har kommet på markedet.

- Bare de par siste årene har det skjedd en eksplosiv utvikling på dette området. IBA (International Bar Association) hadde eksempelvis sin første konferanse innen Automotive and Mobility Services i februar, og det har nå dukket opp en rekke slike møteplasser. Jeg så det som en spennende mulighet å ta en markedsposisjon her, og våre kunder på området har satt veldig pris på det, sier Borgen til Advokatbladet.

Bistår fergeselskap

Simonsen Vogt Wiig bistår eksempelvis Hydrolift Smart City Ferries som ledes av tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, og ifølge Finansavisen har satt seg mål om å sette i drift 200 selvkjørende og elektriske ferger innen 2026.

Det nye teamet på åtte advokater og fullmektiger som skal jobbe med automasjon og mobilitet, består foruten Borgen av advokater med kompetanse på ulike felt som IT og digitalisering, datasikkerhet, telekommunikasjonsrett, offentlige anskaffelser og personvern.

Også elektriske fly og droner er områder der det nye teamet vil kunne bistå klientene.

- Må kjenne bransjen

Han ser flere interessante utfordringer på fagfeltet.

– Man har ganske bransjespesifikke avtaler. At du er god i kommersiell kontraktsrett er ikke det samme som å være flink til å lage avtaler for nisjeaktører innen automasjon eller mobility. For mobilitetssfæren dreier det seg ofte om nye type problemstillinger, presiserer Borgen, og legger til at det hjelper å ha en viss bransjekunnskap.

- På dette fagfeltet hjelper det ikke nødvendigvis bare å være en god jurist. Jeg ville synes det var flaut dersom jeg ikke kunne elementære begrep på klientens banehalvdel. Om man skal bistå en el-bilprodusent er det en fordel også å ha litt kunnskap om det tekniske, påpeker Borgen.

Advokatfullmektig Marie Heggland er tilknyttet firmaets avdeling for teknologi og media, der hun hovedsakelig jobber med personvern og informasjonssikkerhet. Hun synes det er spennende å være en del av det nye teamet.

- Vi i teamet har ulik kompetanse. Sammen kan vi dermed bistå klientene på forskjellige felt og se enkelte problemstillinger som ikke er åpenbare for alle ved første øyekast, sier Heggland.

Nye problemstillinger

En høyaktuell problemstilling er hvem som må bære ansvaret ved en eventuell ulykke med et selvkjørende kjøretøy. Heggland peker på at teknologien ofte har kommet lengre enn lovene, noe som blant annet viser seg gjeldende på bildelingsfeltet.

- I dag har bussene som testes ut en ansvarlig person som følger med, og kan overstyre teknologien, men i fremtiden vil det ikke engang være et menneske der, sier Heggland.

Dagens veitrafikklov forutsetter at føreren er en fysisk person.

- Loven om utprøving av selvkjørende biler åpner for at det ikke trenger å være en fysisk fører på førerplassen. Spørsmål om digitale førere må komme på banen. Hva hvis denne digitale føreren gjør feil? Hvem skal da måtte bære ansvaret? Er det brukeren, eieren, bilprodusenten eller softwareselskapet som har utviklet den kunstige teknologien som må bære ansvaret? Dette er ett av mange aktuelle spørsmål som melder seg, sier Borgen.