- Det er fremsatt fornuftige påstander, men også innspill som ikke stemmer 

Torsdag vedtok Stortinget i siste øyeblikk å utsette andregangsbehandlingen av det mye omdiskuterte forslaget til endring av sivilbeskyttelsesloven (Prop. 11 L (2024-2025).

I høringsrunden var Advokatforeningen kritisk, og mente at forslaget måtte utredes nærmere, både på grunn av de inngripende og vidtrekkende fullmaktene i lovforslaget, samt en rekke uklare og ubesvarte spørsmål.

I lovforslaget gis regjeringen blant annet fullmakt til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold i sikkerhetspolitisk krise eller krig. Dette innebærer at myndige personer mellom 18 og 72 år kan pålegges å jobbe med noe annet enn hva de ellers gjør. 

Etter at jusprofessor ved UiO, Benedikte Moltumyr Høgberg, i en serie innlegg på Facebook i påsken advarte sterkt mot forslaget, har flere tatt til orde for å stanse det.

Høgberg skrev blant annet at hun frykter loven kan brukes til å plassere «brysomme professorer, kritisk presse og uregjerlige dommere» i andre posisjoner.

Utsetter behandlingen

Lovforslaget fikk flertall under førstegangsbehandling i Stortinget før påske, med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, FrP og KrF.

Dagen før saken skulle opp til andregangsbehandling i Stortinget, snudde Senterpartiet, KrF og Fremskrittspartiet i saken. 

Fremskrittspartiet fremmet forslag om å utsette behandlingen av loven, noe som fikk flertall ved behandlingen i Stortinget torsdag.

- Mellom Stortingets første og andre behandling av lovforslaget er det reist flere spørsmål i offentligheten, om hvilke fullmakter Stortinget er i ferd med å gi regjeringen. Vi er enige i at regjeringen må ha fullmakter dersom det blir krig, eller rikets sikkerhet er truet. Men vi tar på det største alvoret innvendingene som er kommet, sa leder av Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug.

Behov for bred enighet og forslaget

Både Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet og Høyres Peter Christian Frølich støttet forslaget om å utsette behandlingen av lovforslaget, og la særlig vekt på viktigheten av at loven har bred legitimitet.

- Et minimum for at beredskapshjemler skal stå seg i krisetid, er at den også står seg i fredstid. Mange av motforestillingene som er kommet til bordet er godt kjent, de er kommet til uttrykk tidligere i prosessen. Når Arbeiderpartiet likevel støtter en utsettelse, er det fordi beredskapshjemler av denne typen er avhengig av sterk legitimitet fordi de potensielt kan være svært inngripende, sa Tajik fra talerstolen.

Heller ikke Frølich er i tvil om at det er behov for ro, men støttet likevel en utsatt behandling. 

- Høyre støtter forslaget til sivilbeskyttelseslov. Den vil gjøre Norge tryggere og rettsstilstanden mer forutsigbar. Når noen partier har blitt usikre på innholdet i loven, bør vi ta oss tid til at disse partiene får avklart hva de er usikre på, og får svar. Det er viktig med en bred oppslutning om denne viktige loven, sa han.

- Strider ikke med Grunnloven

Til Advokatbladet sier Tajik at Arbeiderpartiet fortsatt er klare på at det er behov for denne typen lovhjemmel, og at det er en mangel i dagens lovverk. Likevel er Arbeiderpartiet åpne for å gjøre endringer i lovteksten slik at flere føler seg trygge for at loven har den nødvendige innrammingen, opplyser hun.

Tajik viser til at det i debatten om lovforslaget både er fremsatt påstander hun mener er fornuftige, og innspill som ikke stemmer.

- Det er fremsatt ulike påstander om loven. Blant annet er det påstått at dette er en fullmakt som vil sette Grunnloven og menneskerettighetene som følger av internasjonale forpliktelser ute av spill. Det vil den ikke gjøre, mener hun.

Samtidig peker Tajik på at hun har større forståelse for andre motforestillinger:

- Det er blant annet kritisert at forhold som er omtalt i forarbeidene, ikke er omtalt i lovteksten. Jeg er enig i at det vil øke forutsigbarheten dersom dette tas inn i lovens ordlyd. 

- Terskelen er høy

Noe av kritikken fra juristmiljøet har knyttet seg til den nedre terskelen for når regjeringen kan ta i bruk loven.

I lovforslaget heter det at fullmaktsbestemmelsene gjelder når riket er i krig, krig truer, eller «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».

Tajik mener at det ikke er tilfelle at terskelen for å ta i bruk loven er lav.

- I hovedsak har påstanden vært at lovforslaget gir regjeringen blankofullmakt til selv å definere hva som er krise og krig. Slik som bestemmelsen er formulert, er det klart at formuleringen om rikets selvstendighet og sikkerhet handler om kriser i det helt øverste spekteret. Det er en rettslig standard, som medfører at enhver sittende regjering ikke kan tolke seg til når loven skal kunne tas i bruk, sier hun.

Som eksempel på terskelen i loven, viser Tajik til at det i debatten blant annet er reist spørsmål ved hvorvidt et kabelbrudd i Østersjøen vil være tilstrekkelig.

- Et enkelt kabelbrudd i Østersjøen vil ikke være tilstrekkelig fordi det ikke er egnet til å true rikets sikkerhet i seg selv, mener hun.

- De samme innvendingene ble reist i høringen

På Facebook fortsetter debatten om lovforslaget. Venstres justispolitiske talsperson, Ingvild Wetrhus Thorsvik, skriver blant annet følgende i et innlegg:

«Hei fra forvirret (33) på Svalbard! Jeg leser stadig om disse ‘nye opplysningene’ som har gjort at flere partier har snudd i krisefullmaktssaken… Det forstår jeg mildt sagt lite av. 

I januar satt jeg med resten av justiskomiteen og hørte på professor i rettsvitenskap, Benedikte Moltumyr Høgberg, fremføre nøyaktig de samme bekymringene som hun delte i sitt FB-innlegg i påsken.

Hun deltok på høringen i denne saken i Stortinget sammen med en rekke andre viktige aktører, som blant annet NIM, LO og NHO. Samtlige instanser var kritiske til fullmaktene. Noe senere kunne jeg og mine stortingskollegaer lese om innvendingene hennes i et skriftlig innspill. 

Deretter kom mange av disse bekymringene til uttrykk i merknadene fra Venstre og SV i saken. Disse innvendingene valgte alle de andre partiene i komiteen å aktivt stå utenfor.

Det siste som skjedde før votering i denne saken var at jeg i mitt innlegg i Stortingssalen på nytt fremførte bekymringene flere partier nå deler. 

Det var dermed ikke noe ny informasjon som kom frem i FB-innlegget til professor Moltumyr Høgberg, forskjellen var derimot at bekymringene hennes fikk bred oppmerksomhet i offentligheten og blant nyhetsmediene først etter påsken.»