Sivilombudet: Ulovlige inngrep i innsattes rettigheter

Under årets KROM-konferanse på Storefjell ble flere perspektiver rundt innsattes soningsforhold diskutert. Blant annet ble utfordringer i forbindelse med telefonbruk og avlytting løftet frem av Sivilombudet.

Videre la Riksrevisjonen frem en rapport der det rettes kritikk mot kriminalomsorgens arbeid med å kartlegge innsattes behov og tilrettelegge for at de innsatte får tilgang på helse-, opplærings- og velferdstjenester.

Mottatt en rekke klager

Seniorrådgiver Johannes Flisnes Nilsen i Sivilombudet fortalte om etatens undersøkelser av fengslenes kontroll av innsattes telefonsamtaler.

– Den sentrale problemstillingen er om reglene og praktiseringen av disse oppfyller vilkårene for lovlige inngrep i innsattes rett til privatliv, sa Nilsen.

Undersøkelsen ble utført gjennom besøk i norske fengsler, etter en rekke klager fra innsatte. Nilsen fortalte at de har erfart at det er mye frustrasjon blant innsatte om et unødvendig strengt kontrollregime.

– Å tilrettelegge for kontakt med omverdenen for personer i fengsel kan bidra til å forebygge utfordringer som ensomhet og depresjon, samt andre psykiske belastninger som ofte blir en konsekvens av å sone lange fengselsdommer, sa Nilsen.

– I tillegg vil innsattes kontakt med familie og nærmiljø gi bedre forutsetninger for en vellykket tilbakeføring til samfunnet etter endt soning. Flere innsatte klager på for kort ringetid, høye ringekostnader og nektelse av telefonsamtaler på eget morsmål på grunn av mangel på tolk, sa han.

– Brudd på menneskerettighetene

Etter å ha fått tilbakemeldinger fra Kriminalomsorgsdirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet, la Sivilombudet frem rapporten i desember 2021.

– Vi kom til en klar konklusjon om at straffegjennomføringsloven §32 annet ledd og kriminalomsorgens praktisering av bestemmelsen, ikke oppfyller vilkårene for lovlige inngrep i de innsattes privatliv etter EMK artikkel 8. Dagens regelverk er i praksis i strid med menneskerettighetene og Grunnloven, slik vi ser det, sa Nilsen.

Undersøkelsen ble lagt frem for Stortingets justiskomité i januar 2022. I oppfølgingen svarte Justis- og beredskapsdepartementet at det vil bli foretatt en gjennomgang av straffegjennomføringsloven med tilhørende forskrifter på dette området.

I påvente av lov- og forskriftsendringer mener Nilsen at det bør vurderes midlertidig føringer for kriminalomsorgens praktisering av reglene om kommunikasjonskontroll.

– Myndighetene har en øyeblikkelig plikt til å sikre at pågående menneskerettsbrudd opphører om nødvendig med midlertidige tiltak, før regelendringene kommer på plass, sa han.

KDI jobber med saken

Seniorrådgiver i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), Øyvind Alnes, sa at for direktoratet er telefonavlytting i norske fengsler et stort fokusområde. Gjennom nyansettelser og et nyopprettet menneskerettsprosjekt, skal praksisen forbedres.

– Telefonavlytting er en av tingene det jobbes mye med. På kort sikt prøver vi, gjennom et menneskerettsprosjekt, å finne en midlertidig løsning som kan avhjelpe svakheter ved dagens praktisering. På lengre sikt vil det komme forslag til lovendringer, sa Alnes.

Det er tre områder som har høy prioritet i KDI nå: Riksrevisjonens rapport, kvinner i fengsel, og menneskerettigheter, fortalte Alnes.

Riksrevisjonen med kritisk rapport

Rådgiver Anna Ræder i Riksrevisjonen trakk frem de mest sentrale funnene i rapporten om kriminalomsorgen:

Ifølge Riksrevisjonen tilrettelegger ikke kriminalomsorgen godt nok i tilbakeføringsarbeidet. Videre er kartleggingspraksisen mangelfull, og det slås fast at mange innsatte ikke får dekket behovene sine ved løslatelse. Videre viser rapporten at innsatte med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser ikke får fullgod tilgang til helsetjenester.

Rapporten ble gitt ut i oktober 2022.

Øyvind Alnes i Kriminalomsorgsdirektoratet fortalte at rapporten blir tatt på alvor, og at det utføres omfattende arbeid internt for å forbedre praksisen.

– Riksrevisjonens rapport er meget grundig og viktig. Vi har en klar ambisjon om å følge opp funnene, og har nedsatt en egen gruppe som arbeider med den. Vi må rette på en del ting, både i eget system og sammen med de andre samarbeidspartnere i forvaltningen, sa Alnes.

– Vi jobber med en plan for hvordan vi skal møte manglene og funnene i rapporten, og hvilke tiltak vi kan sette i verk for at vi skal bli bedre på tilbakeføringssaker, fortalte han videre.

Følges opp i Stortinget

Riksrevisjonens rapport følges nå opp i Stortinget. Justisminister Emilie Mehl uttalte i en pressemelding at funnene vil være nyttige for regjeringens arbeid med å styrke tilbakeføring til et kriminalitetsfritt liv.

– Riksrevisjonens rapport viser at arbeidet både kriminalomsorgen og velferdsetatene gjør for å bidra til at innsatte kommer tilbake til et liv uten kriminalitet, kan bli bedre i praksis. Jeg tar kritikken på alvor og vil samarbeide med andre relevante departement for å følge opp Riksrevisjonens funn og anbefalinger, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.