Advokat Haavard Homestad representerte klienten.
Foto: Sturlason AS Polyfoto
Sivilombudet: Ved avslag på innsynskrav har man rett til å få dekket advokatkostnader
Nav mente at sakskostnadsregelen i forvaltningsloven § 36 ikke kom til anvendelse i partsinnsynssaker, men må nå vurdere saken på nytt.
Sivilombudet har vurdert om en klager kan kreve sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 i en sak om partsinnsyn.
«I utgangspunktet kreves det at det foreligger et enkeltvedtak som har blitt endret til gunst for en part, for at parten skal kunne kreve dekket sakskostnader. Ettersom en avgjørelse om partsinnsyn ikke er et enkeltvedtak, oppstår det et spørsmål om hvilke avgjørelser som kan gi grunnlag for dekning av sakskostnader», skriver sivilombudet i uttalelsen.
Ombudet peker på at det kan oppstå tvilsomme tilfeller om et krav om partsinnsyn er avslått eller ikke, for eksempel der et forvaltningsorgan ikke bevisst eller eksplisitt har avslått et innsynskrav, men der parten ikke har mottatt alle etterspurte dokumenter.
Nav holdt igjen dokumenter
Advokat Haavard Homestad i Osloadvokatene representerte en klient i en sak om tilbakebetaling av arbeidsavklaringspenger. Han ba om innsyn i komplett saksmappe fra Nav, men fikk ikke tilgang til samtalereferater og dialogmeldinger.
Nav opplyste at samtalereferater og dialogmeldinger var tilgjengelig på klientens egen side på det som kalles Ditt Nav.
Forvaltningsloven §§ 21 og 36
§ 21 (Klage over avslag på krav om å få gjøre seg kjent med et dokument):
Avslag på krav om innsyn skal være skriftlig. Blir krav om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller opplysning avslått, skal parten gjøres merksam på den bestemmelse som ligger til grunn for avslaget og hvilket ledd og hvilken bokstav i bestemmelsen som er brukt. Avslaget skal opplyse om retten til å klage etter annet ledd og klagefristen etter § 29.
§ 36 (Sakskostnader)
Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.
I sak som vesentlig er en tvist mellom parter, kan den part som har satt fram krav om endring av et vedtak, men ikke har fått medhold i spørsmål av noen betydning, pålegges å betale den annen part helt eller delvis de særlige sakskostnader som kravet har ført med seg. Det skal legges vekt på om vedkommende hadde fyldestgjørende grunn til å kreve endring av vedtaket, om det er rimelig ut fra sakens art og motpartens forhold å pålegge kostnadsansvar.
Les hele §§ 21 og 36 her.
Ettersom Homestad ikke hadde tilgang på klientens Ditt Nav, tok han igjen kontakt med Nav for å få innsyn. Han fikk da innsyn i bare tre nye dokumenter, og ble igjen henvist til klientens egen side.
Advokat Homestad klagde på avgjørelsen, og nærmere tre måneder etter første henvendelse, fikk han endelig tilgang på de forespurte dokumentene.
Krevde sakskostnader dekket
Med henvisning til forvaltningsloven § 36, krevde Homestad dekning av sakskostnadene som klienten ble påført i forbindelse med innsynskravet.
Nav avslo, og viste til at kravet om partsinnsyn var en prosessuell beslutning som ikke er omfattet av sakskostnadsregelen i forvaltningsloven.
Homestad klagde til Sivilombudet, som igjen ba om Justisdepartementets generelle syn på saken.
Departementet konkluderte med at «forvaltningsloven § 21 andre ledd skal forstås slik at forvaltningsloven § 36 kan gjøres gjeldende der et avslag på krav om partsinnsyn endres til gunst for den som har krevd innsyn».
Også Arbeids- og velferdsdirektoratet uttale seg i saken, og kom til at «gode grunner taler for at det gis dekning av sakskostnader ved avgjørelser som ligger nær enkeltvedtakssituasjonen og at det er hensiktsmessig at retten til sakskostnadsdekning er lik uavhengig av om et innsynskrav er hjemlet i forvaltningsloven eller offentleglova».
Ikke klare og konkrete holdepunkter
Forarbeidene til forvaltningsloven gir ikke klare og konkrete holdepunkter for at sakskostnadsbestemmelsen gjelder i partsinnsynssaker, skriver Sivilombudet i sin uttalelse.
«Men ettersom forvaltningsloven sakskostnadsregler gjelder i saker om innsyn etter offentleglova, taler dette klart for at det tilsvarende gjelder for partsinnsynssaker», mener ombudet.
«Det synes derfor for ombudet som at lovgiver har ment at forvaltningsloven § 21 skal tolkes slik at også forvaltningsloven § 36 om dekning av sakskostnader kommer til anvendelse i partsinnsynssaker. Ombudet kan heller ikke se at reelle hensyn taler nevneverdig mot en slik løsning.»
Sivilombudet konkluderer med at sakskostnadsregelen i forvaltningsloven § 36 kommer til anvendelse ved avslag på innsynskrav, etter forvaltningsloven § 21 annet ledd første punktum.
I den aktuelle saken hadde Nav ikke tatt stilling til om vilkårene for dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 var oppfylt eller ikke. Sivilombudet ville derfor ikke ta stilling til spørsmålet, og har avgjort at saken må vurderes på nytt av Nav.
Les hele uttalelsen fra Sivilombudet her.
