Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Skatteforvaltningsloven ny § 10-15 om bevissikring i skattesaker trådte i kraft 1. juli 2019. Reglene innebærer at skattemyndighetene kan kreve adgang til lokaler med videre for å sikre bevis til bruk i skattesaker.
Det er et vilkår for bevissikring at det foreligger rimelig grunn til mistanke om at den skattepliktige har overtrådt reglene om tilleggsskatt. Ved bevissikring i bolig og hos tredjeparter, kreves det i tillegg at det er særlig grunn til å tro at bevis oppbevares der.
Annonse
Bevissikring kan bare foretas når det er tilstrekkelig grunn til det, og ikke når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.
Bevissikring skal besluttes av tingretten, og er gjenstand for anke. De nye reglene skal gjøre skattemyndighetene i bedre stand til å avdekke alvorlige skatteunndragelser.
Egen tvangshjemmel
Tidligere i år skrev Ræder-partner Hans Olav Hemnes en kronikk i Finansavisen om det nye regelverket, her gjengitt på Ræders egne nettsider.
Han påpeker at reglene tidligere ikke har gitt skattemyndighetene noen tvangshjemmel til å kreve utlevert opplysninger eller adgang til lokaler dersom noen har nektet. En slik tvangshjemmel har de derimot fått nå.
- Vilkåret for å kunne foreta denne typen bevissikring er at det er rimelig grunn til å anta at det foreligger overtredelse av tilleggsskattereglene. Problemet med dette er at tilleggsskatt i utgangspunktet ilegges på objektivt grunnlag. Forutsetningen er bare at det er gitt «uriktige eller ufullstendige opplysninger» til skattemyndighetene som kan føre til skattemessige fordeler. At opplysningene er ufullstendige er et vilkår som nær sagt alltid vil foreligge.
- Større bedrifter bør etablere rutiner for kontroll
Hemnes mener at lista for å ta i bruk denne type kontrollmiddel er lagt svært lavt.
- Lovteksten går vesentlig lenger enn Stortingets opprinnelige forutsetning om å forhindre svart arbeid og svart økonomi. Det er en del betenkeligheter ved å lage romslige hjemler og forutsette at skattemyndighetene begrenser seg selv. Skatteforvaltningsloven trådte i kraft i 2017, og erfaringen er at skattemyndighetene har vist liten tilbakeholdenhet med å utnytte hjemlene for tvangsmulkt, overtredelsesgebyrer og tilleggsskatt, skriver han.
- Under høringsrunden kom det inn vilkår om at bevissikring bare kan foretas når det er tilstrekkelig grunn til det, og at etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep. Er beløpet stort nok og skattemyndighetene «bare» ønsker å speilkopiere disker og severe, er vel vilkårene oppfylt i enhver større skattesak. Større bedrifter bør derfor være forberedt på å få besøk, og etablere gode rutiner for dette.
- Vil bli brukt i et lite antall tilfeller hvert år
Skatteforvaltningsloven § 10-15 om bevissikring er et supplement til skattemyndighetenes kontrollregler og bør fortrinnsvis benyttes når det ikke er mulig å skaffe til veie opplysningene på annen måte.
- Som regel samarbeider de skattepliktige med skattemyndighetene ved kontroll, og da er det ikke behov for bevissikring. I enkelte tilfeller med alvorlige skatteunndragelser forsøker de skattepliktige å unndra seg kontroll. Politiet har begrensede ressurser til å følge opp slike saker. Bevissikring er derfor nødvendig for at skattemyndighetene skal bli i bedre stand til å avdekke alvorlige skatteunndragelser, skriver kommunikasjonsrådgiver i Finansdepartementet, Helene Megaard, i en e-post til Advokatbladet.
Reglene om bevissikring har sin bakgrunn i anmodningsvedtak fattet av Stortinget 28. april 2015. Regler om bevissikring ble også foreslått av Tilleggsskatteutvalget i 2003 og Skatteunndragelsesutvalget i 2009, forklarer hun.
- Med unntak for muligheten til å kreve adgang til bolig, innebærer ikke reglene om bevissikring at skattemyndighetene kan kontrollere noe mer enn tidligere. Etter departementets oppfatning gir de vedtatte reglene om bevissikring en god balanse mellom de skattepliktiges rettssikkerhet og skattemyndighetenes behov for opplysninger. Departementet antar at bevissikring bare vil bli brukt i et lite antall tilfeller hvert år. Det er heller ingen grunn til at store bedrifter som samarbeider med skattemyndighetene ved kontroll, skal etablere egne rutiner for bevissikring.
