Dette er Skatteutvalgets hovedforslag

Gjennom et drøyt år har Skatteutvalget gjennomgått hele det norske skattesystemet. Mandag formiddag ble resultatet av utredningen, NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem, overlevert til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

- Utvalgets mandat har vært å se på et provenynøytralt system, altså at det vi foreslås trekkes inn som økte skatter, skal trekkes ut igjen som reduserte skatter andre steder, sa utvalgsleder og professor Ragnar Torvik da han presenterte hovedtrekkene i NOU-en.

Mandatet har tre umiddelbare implikasjoner, fortsatte han.

- For det første hører man ofte argumenter i den daglige debatten om at dersom en person eller en bedrift betaler mer i skatt, blir det mindre til konsum og investeringer. Slik blir det bare hvis pengene ikke deles ut igjen.

For det andre er det hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt som har vært ledesnoren for utvalget. Det som kan føles ulønnsomt for personer eller bedrifter, er nødvendigvis ikke det for samfunnet, sa Torvik.

- Og for det tredje har vi et nivå på offentlig sektor som er politisk bestemt og som utvalget ikke har tatt stilling til. Det er enighet om at nivået vi skal ha på offentlig sektor skal være så stort, at på marginen må vi hente inn noen kroner fra skadelige skatter, sa han.

- Spørsmålet er hvordan vi skal designe skattesystemet på en sånn måte at vi skifter ut skatter som er skadelige med skatter som er mindre skadelige. Derfor er utredningen vår kalt et helhetlig skattesystem.

Dette er hovedtrekkene

- Vi foreslår å redusere skatten på arbeid med om lag 40 milliarder kroner, altså mellom sju og åtte prosent av det folk betaler i skatt, sa Torvik.

Utvalget vil innføre et arbeidsfradrag som gir fradrag på arbeids- og næringsinntekt, men ikke på trygd. I tillegg vil det kutte skatten på alle nærings- og arbeidsinntekter med ett prosentpoeng.

Dette skal primært finansieres med høyere skatt på miljø- og helseskadelig arbeid, økt bruk av grunnrenteskatt, høyere skatt på forbruk, høyere skatt på høye pensjoner og høyere skatt på fast eiendom.

Utvalgets hovedforslag kan oppsummeres slik:

• Mindre skatt på arbeidsinntekt
• Mer skatt på klimagassutslipp
• Høyere skatt for helse- og miljøskdaelige aktiviteter
• Økt bruk av grunnrenteskatt, blant annet innen vindkraft på land, oppdrett og fiskeri
• Økt skatt for høye pensjoner
• Ny boligskatt, men sløyfing av dokumentavgift
• Redusere formueskatten til fordel for en ny arveskatt
• Forenkle merverdiavgift-systemet med én felles sats på 25 prosent
• Uendret selskapsskatt
• Lavere skatt på eierinntekter
• Redusert skatt på aksjeinntekter på personlig aksjonærs hånd
• Utvider fritaksmetodens treprosent-regel til fem prosent, og den utvides til også å omfatte aksjegevinster

Flere dissenser

Utvalget vektlegger arbeidsinsentiver på alle mulig måter. Det er den røde tråden i utredningen, sa Torvik.

- Det betyr også at vi får opp arbeidstilbudet. Da blir det mer attraktivt å investere. Det vi foreslår av reduserte skatter som er proveny i dag, kan tas ut i form av enda større reduksjon i skatter om noen år når skattene har fått full virkning.

Han erkjente samtidig at det er noen store grep som er foreslått.

- De er utvalget prinsipielt sett enige om. Vi har samtidig noen dissenser, men de går ikke på de grunnleggende prinsippene.

Dissensene dreier seg blant annet om nivået for selskapsskatt, reduksjonen av skatt på eierinntekter, nivåene for arveskatt, reduksjonen av formueskatten og grunnrenteskattesatsen. Utvalgets eneste advokat-medlem, Wiersholm-partner Bettina Banoun, holdt seg til mindretallet i flere av dissensene.

- Dissensene skaper mulighetsrommet vi har til å designe skattesystemet fremover. Det skal vi verdsette, sa Torvik.

Nå skal NOU-en sendes på høring med frist 15. april 2023.