- Advokatstanden har sviktet sitt samfunnsansvar om skatterådgivning

Advokatsamfunnet generelt og Advokatforeningen spesielt har sviktet sitt samfunnsansvar når de har akseptert et etisk tomrom for advokaters skatterådgivning. Når krav om strengere reguleringer av skatterådgivning nå presser seg på, bør Advokatforeningen være en medspiller, ikke motspiller.

Dette er et debattinnlegg, skrevet av Trygve Harlem Losnedahl.

CumEx og uetisk skatterådgivning

Ulf Johannemann heter den tidligere lederen for «Global Tax»-avdelingen i det velrennomerte advokatfirmaet Freshfields, som har nesten 2000 ansatte og som markedsfører seg som «the world’s oldest global lawfirm».

I januar 2020 ble Johannesmann tiltalt i forbindelse med skatteskandalen CumEx-files, og i mai starter rettssaken.

CumEx-skandalen gikk i korthet ut på at advokater og finansfolk fant ut at de kunne konstruere transaksjoner som gjorde staten forpliktet til å refundere den samme innbetalte utbytteskatten to ganger.

Altså: Selskapet X GmbH trekkes 1 million i skatt på aksjeutbytte. Gjennom en forretningsmessig meningsløs sirkeltransaksjon over landegrenser mellom X GmbH, Y Ltd og Z LLC, får plutselig både X og Y rett på en million hver i skatterefusjon. X går dermed i null, mens Y får 1 million i «gratis penger» fra skattekassen som de tre selskapene typisk deler likt mellom seg.

55 milliarder euro

Et estimat på de samlede tapene for statene er på 55 milliarder euro.

Johannemann og andre involverte i skandalen forsvarer seg med at transaksjonene i seg selv var helt lovlige, og at formålet med dem er uten betydning.

Sanjay Shah, som er utpekt som hovedmannen i den danske forgreningen av CumEx-skandalen, svarte følgende i et intervju på spørsmål om han hadde opptrådt etisk: «I haven’t done nothing wrong. If anyone’s to blame it should be the Danish authorities for not closing the loopholes». Det er jo også en måte å se det på.

Man skal ikke se bort fra at Johannemann får rett, og frifinnes fordi han ga råd om helt riktig skattejuss, slik også frifinnelsesgrunnlaget var i den norske Transocean-saken. I så fall viser CumEx-skandalen at det er på høy tid å etablere etiske grenser for advokaters skatterådgivning.

- Tre standardsvar

Advokatstanden har tre standardsvar når advokater fra tid til annen kritiseres for sin rolle i skatteplanlegging.

Det første svaret er at advokater skal avstå fra straffbar medvirkning, og forutsetter implisitt at den advokatetiske grensen går i det straffbare. Merete Smith fremhevet det straffbare i en bloggpost etter Panama Papers.

Bloggposten er ett av svært få spor av temaet skatt og etikk på Advokatforeningens hjemmesider.

Det andre og tredje standardsvaret er at «vi gjør det klienten vil, så ikke identifiser klient med advokat», og «vi hjelper bare med å betale rett skatt til rett tid».

Jeg synes alle tre svarene er tynne.

Advokaten skal ikke identifiseres med sin klient, men skal identifiseres med sine råd. Og hva er egentlig riktig skatt til riktig tid, hvis man kan «shoppe» hvilke land man vil skatte til? Og hvis nevnte Johannesmann frifinnes i CumEx-saken, har vel han bare bistått med å sikre rett skatt til rett tid?

- Ingen anbefalinger om skatterådgivning

Men hvor går så grensen for en advokats etiske og uetiske skatterådgivning? Det finner du ikke klare svar på, selv om du leter.

Advokatforeningen har ingen advokatetiske regler, retningslinjer eller anbefalinger om skatterådgivning. Etikkutvalget har ikke gitt uttalelser om skatterådgivning.

Ut fra tilgjengelige beslutninger på Lovdata, synes ikke Disiplinærnemnden å ha behandlet grensene. Sagt på en annen måte: Advokatsamfunnet generelt, og Advokatforeningen spesielt, kan ikke gi svar på hvor grensen mellom akseptabel skatteoptimalisering og uetisk, aggressiv skatteunngåelse går.

Når det ikke gis egne etiske regler for skatterådgivning, så ender det opp med at hver enkelt advokat eller hvert enkelt advokatfirma i praksis kan velge sin egen grense.

Og jeg tør fremsette den påstand at når uklare etiske grenser i en konkret sak skal veies opp mot umiddelbare økonomiske interesser og insentiver, så er det lettest å velge pengene.

- Reguleringer presser seg på

LuxLeaks. Panama Papers. CumEx. I alle de største skatteskandalene som har truffet Europa de siste årene har advokater vært sentrale. Og i alle skandalene hevder advokatene at de ikke har gjort annet enn å følge loven.

Det internasjonale samfunnets tålmodighet er i ferd med å ta slutt. I England ble «failure to prevent tax evasion» straffbart i 2017, og ytterligere reguleringer må man forvente vil komme.

I februar kom både OECD og FNs FACTI-panel med hver sin rapport om bekjempelse av internasjonal skatteunngåelse, hvor det anbefales strengere regulering av advokaters rolle. «Self-regulation has proved to be insufficient and unreliable», skriver FN-panelet. Dessverre har de helt rett.

Mens advokatstanden med rette har vært svært aktive i de mange diskusjonene som advokaters taushetsplikt i skattesaker og andre økonomiske forhold, har standen latt temaet om advokatenes skatteråd ligge som en urørt elefant i rommet.

Når diskusjonene nå presser seg på, kan Advokatforeningen så klart velge å la den foregå uten deres deltagelse, og slik trenere fremdriften. Det vil ikke være særlig nobelt, og over tid vil det neppe tjene advokatstandens interesser heller.

Advokatstanden bør begynne å gjøre opp for seg, og det bør starte med å nedsette et utvalg som utreder mulige etiske regler for advokaters skatterådgivning.