Flere høringsintanser er kritiske til Finansdepartementets forslag.Foto: Artisteer, Istock
Sabler ned forslag om å fjerne søksmålsadgang i skattesaker
Forslaget om å begrense hvilke skattevedtak som kan overprøves av domstolen bør skrinlegges, mener Advokatforeningen. Også Sivilombudsmannen er kritisk.
Finansdepartementets forslag om endring i skatteforvaltningslovens regler om søksmålsadgang møter motstand, både fra advokater og fra Sivilombudsmannen.
Det er spesielt ett forslag som er uheldig, mener Advokatforeningen: At man bare skal kunne gå til søksmål over avgjørelser fra skattemyndighetene som det er klageadgang på.
Annonse
Forslaget griper inn i de rettssikkerhetsgarantier som domstolsprøving medfører, særlig for beslutninger som avslutter en sak for den skattepliktige og som ikke kan påklages, mener foreningen, som mener denne delen av forslaget ikke bør gjennomføres.
- Reglene kan oppfordre til omkamp
Finansdepartementet mener på sin side at gjeldende regler samlet sett kan «medføre en tidsmessig svært vidtgående adgang til å angripe skattemyndighetenes beslutning om ikke å ta opp en sak», skriver departementet i høringsnotatet.
Slik skal søksmålsadgangen begrenses:
Finandepartementet foreslår at skatteforvaltningsloven § 15-1 annet ledd erstattes med et nytt annet ledd som tydeliggjør at tvisteloven § 1-3 ikke gjelder for søksmål om saker etter skatteforvaltningsloven.
Det vil da ikke være mulig å reise søksmål mot skattemyndighetenes beslutning om å ikke ta opp en sak etter utløp av ettårsfristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd annet punktum.
På den måten blir det også tydelig forankret i lovteksten at reglene om søksmålsgjenstand og partstilknytning i tvisteloven § 1-3 ikke vil få anvendelse på skatteforvaltningslovens område.
Skatteforvaltningsloven § 15-1 vil etter forslaget uttømmende regulere hva det kan reises søksmål om, og hvem som har søksmålskompetanse.
Departementet viser til at utgangspunktet i skatteforvaltningslovens forarbeider var at det måtte være en sammenheng mellom klageadgangen og søksmålsadgangen.
«Dersom søksmålsadgangen tidsmessig er betydelig romsligere enn klageadgangen, kan reglene oppfordre til en tidkrevende omkamp i domstolene», skriver Finansdepartementet.
Konkret foreslås å erstatte annet ledd i skatteforvaltningsloven § 15-1 for å tydeliggjøre at tvisteloven § 1 til 3 - som blant annet sier at det kan reises sak for domstolene om rettskrav - ikke gjelder for søksmål om saker etter skatteforvaltningsloven
«Det vil da ikke være mulig å reise søksmål mot skattemyndighetenes beslutning om å ikke ta opp en sak etter utløp av ettårsfristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd annet punktum», skriver departementet.
- Eneste mulighet til overprøving
Advokatforeningen mener det vil være uheldig å erstatte dagens bestemmelse:
«Annet ledd gjelder en del avgjørelser hvor domstolsprøving kan være den eneste muligheten til å få overprøvd feilaktige avgjørelser, en adgang som nå foreslås fjernet ved å stryke bestemmelsens annet ledd.»
Dette er uheldig, mener foreningen, og viser til en dom som ble avsagt i juli i år i Borgarting lagmannsrett (LB-2019-140421).
I dommen opphevet lagmannsretten skatteetatens beslutning om å ikke ta to tidligere avgiftsoppgjør opp til endring, en beslutning som var underlagt forvaltningens frie skjønn.
Lagmannsretten kom til at det var slik tvil ved om beslutningen bygget på korrekt forståelse av momentet «sakens opplysning» at beslutningen måtte kjennes ugyldig, heter det i dommens sammendrag.
Dommen viser viktigheten av domstolskontroll med avgjørelser som ikke kan påklages, påpeker Advokatforeningen i sin høringsuttalelse, og viser til at dommen gjaldt et avslag som kunne ført til et tap på 3,5 millioner kroner.
«Skatteforvaltningsloven § 15-1 (2) bør ikke endres, og avgjørelser som ikke kan påklages, bør fortsatt kunne overprøves av domstolene», mener Advokatforeningen.
- Åpner for lovstridig praksis
«Dersom det ikke er mulig å påklage avslag på endringsanmodninger, kan det i teorien åpne for at skatteetaten etablerer en praksis i strid med loven og klare uttalelser i forarbeidene. Dette vil være en praksis som ikke kan overprøves og dermed korrigeres dersom forslaget gjennomføres på dette punkt, uten å gå veien om en lovendring», skriver foreningen.
Lovutvalget for skatterett
Det er lovutvalget for skatterett som har arbeidet med Advokatforeningens høringsuttalelse.
Utvalget består av leder Cecilie Amdahl (bildet), Andreas Bullen, Daniel M. H. Herde, Runar Nordby Johnsen, Marius Grana Noss og Eyvind Sandvik.
Den viser også til at Finansdepartementet gir en misvisende bilde av betydningen av avvisningsvedtak.
«Dersom saken blir avvist, vil ikke skattyter få noen realitetsavgjørelse, og kan derfor lide betydelige rettstap (for eksempel manglende korrigering av uriktig beskattet inntekt, manglende innrømmelse av berettigede fradragskrav, og så videre)», skriver foreningen.
«Avvisningsvedtaket vil derfor for alle praktiske formål innebære at skattyter heller ikke får medhold i realiteten. For skattyter vil det dessuten kunne være vanskeligere å slå seg til ro med et negativt utfall dersom realiteten i saken ikke er prøvet, enn om realiteten er prøvet og utfallet likevel blir negativt etter en grundig og balansert vurdering av skattyters argumenter i saken.»
Den foreslåtte endringen vil føre til at det ikke lenger vil være adgang til å gå til søksmål over avslag på anmodninger om endring av skaffefastsetting etter skatteforvaltningsloven § 12 - 1.
«Ombudsmannen mottar jevnlig klager over skattekontorenes avslag på anmodninger om endring etter skatteforvaltningsloven § 12-1. Problemstillingen har vært tatt opp med Skattedirektoratet gjentatte ganger», skriver sivilombudsmannen.
Foreslår felles søksmålsfrist
Finansdepartementet forslår også at søksmålsfristen til et vedtak som påklages etter utløpet av den ordinære klagefristen, men før det har gått ett år, ikke starter å løpe før avvisningsvedtaket ble sendt den skattepliktige. Dette forslaget er Advokatforeningen positiv til.
Det foreslås også at det skal gjelde én felles søksmålsfrist etter loven, noe foreningen også stiller seg bak: «En felles regel som dekker alle typer avgjørelser vil være forenklende. Dersom søksmålsadgangen for avgjørelser som ikke kan påklages beholdes, vil en felles regel være prosessbesparende ved at også avvisningsbeslutninger, som ikke kan påklages, blir endelige etter seks måneder», skriver foreningen.
Det foreslås også en endring for å sikre at den skattepliktige skal kunne klage på vedtak, uten fare for at søksmålsretten går tapt, en del av forslaget som bedrer rettssikkerheten til de skattepliktige, påpeker Advokatforeningen.
Viser til grunnlovsendring
Advokatfirmaet Nova - et firma i Oslo med 19 advokater som blant annet spesialiserer seg på skatt og avgift - har også avgitt en uttalelse i høringsrunden. Firmaet viser også til den ferske dommen fra Borgarting, og mener at adgangen til domstolsprøving ikke kan bortfalle.
Firmaet viser til at Grunnloven § 89 i år er blitt endret til følgende ordlyd: «I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse, og om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende andre beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet.»
«Dersom man imidlertid avskjæres fra å reise saker for domstolen om slike «andre beslutninger» som skatteforvaltningsloven i dag gir adgang til, vil den grunnlovfestede domstolsprøving bli illusorisk. Det har liten å hensikt at det er prøvingsadgang for «saker som reises for domstolene», dersom det ikke er adgang til å reise sak», skriver advokat Eivind Bryne på vegne av firmaet.
