- Glem ikke fortrolighetsplikten i sosiale medier!

Det mener Wiersholm-partner Ronny Lund og Haavind-partner Johnny Johansen, som holdt kurs om advokaters bruk av sosiale medier under Advokatenes fagdager i vår.

Grovt sett er det tre grunner til hvorfor et aktivt liv i sosiale medier er meningsfullt for advokater, mener de: Markedsføring, deltakelse i samfunnsdebatten og privat eksponering. Men:

– I alle sammenhengene oppstår det noen grunnleggende spørsmål som vi advokater må ha et bevisst forhold til, med eller uten regler for god advokatskikk. Man må huske at man ikke kan legge igjen advokathatten på kontoret når man går for dagen. Selv om advokater også skal få være privatpersoner, har vi den fremdeles på når vi har fri, sier Lund.

«Stolt og ydmyk»

Regler for god advokatskikk gjelder først og fremst for den rollen vi har og det vi gjør i vårt virke som advokat, men så blir utfordringen den uklare grensen mellom når man ytrer seg som privatperson og når man ytrer seg som advokat, fortsetter Johansen.

– Det er grensetilfeller som er særlig vanskelig i sosiale medier, hvor man ikke har helt kontroll på konteksten budskapet blir lest i, eller hvem og hvor mange det i realiteten når. Det gjør at man kanskje må være ekstra varsom. Det er vanskelig å vite rekkevidden av et innlegg, og plutselig blir noe lest med helt andre øyne lang tid etter publisering.

Lund trekker fram klientens samtykke i forbindelse med identifisering i markedsføring som et eksempel på en typisk gråsone knyttet til advokaters strenge fortrolighetsplikt.

– At man er stolt og ydmyk over å ha bistått X-selskap i Y-transaksjon. Hvor går grensen for slike klientopplysninger, og hvor langt går samtykke for at vi skal kunne gjøre det? Det er åpenbart en gråsone, sier han.

– Man bør også være forsiktig ved omtale av domstoler, selskaper eller motparter. Her er det mange nyanser, og det er forskjell på å kritisere den lange saksbehandlingstiden og å kritisere den faglige kvaliteten hos dommerne ved en gitt domstol.

Fortrolighetsplikt

Hvor aktiv man skal være, og hva som er liten eller stor eksponering, får være opp til hver enkelt å avgjøre, sier de to og mener en tydelig visshet før man trykker «publisér» er det viktigste.

– Det er masse vi absolutt ikke kan gjøre. Jeg vil ikke finne på å snakke nedsettende om en kollega, en part eller en motpart i sosiale medier – eller enkeltpersoner, mindre virksomheter eller andre former for avgrensede grupper. Det mener jeg ville vært helt utenfor, sier Johansen.

Lund er enig og legger samtidig til.

– Men det er klart – møter vi sterkt kritikkverdige forhold på jobb, har vi plikt til å melde fra, både av hensyn til klienten og av hensyn til at institusjonen skal fungere, men neppe ved å poste et innlegg på Facebook.

– Jeg tror den største utfordring for advokater i sosiale medier, er at ikke alle har de relativt strenge reglene for fortrolighetsplikt klart i mente når de omtaler ting som de selv eller kolleger har gjort, fortsetter Johansen.

Mer engasjement

Det er viktig at advokater ikke vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten eller i diskusjoner om rettspolitiske spørsmål, mener de to forretningsadvokatene.

– Jeg tror det er et større problem at mange advokater unnlater å engasjere seg i samfunns- eller rettspolitisk debatt, framfor at de gjør det for mye. Jeg tror det ville være en fordel om flere, også advokater, gjorde seg hørt og gjorde seg til en aktør i samfunnsdebatten – og gjerne på sosiale medier. Det er en del, men kanskje altfor få, som engasjerer seg i diskusjoner, sier Lund.

Det er en god grunn til at vi bør være mindre forsiktige, supplerer Johansen.

– Jeg tror det er viktig at journalister, advokater, prester, snekkere og hva det måtte være deltar i samfunnsdebatten med de synspunktene de måtte ha. Vi må tørre å fremme våre standpunkter og meninger, men vi må alltid tenke på form og hvordan det oppfattes.

- Hvis man ikke er synlig på sosiale medier, forteller det også noe

Johansen og Lund tror også det er verdifullt at både advokater og virksomheter tør å by på seg selv og å vise en menneskelig side.

– Jeg tror det er fint for kundene å se litt hva man holder på med og hvem man er, og det er fint for dem som søker jobber å få et innblikk i de ulike virksomhetene. Hvis man ikke er synlig på sosiale medier, forteller det også noe, sier Johansen.

Selv om regler for god advokatskikk alltid er noe advokater har med seg, er Lund av den oppfatning at mye skal til før et matbilde eller en status om sykkeltur før frokost rammes av etikkreglene.

– Men selv om man ikke havner på kollisjonskurs med de etiske reglene, må man heller ikke glemme at man skal bli tatt seriøst av mange ulike mennesker i mange ulike sammenhenger. Det viktigste blir dermed at man har et bevisst forhold til hva man legger ut, hvor mye og hvordan det kan oppfattes, sier han.