Å bruke informasjon som ikke er offentlig tilgjengelig, men hentet fra et lukket område på sosiale medier, kan være en krenkelse av privatlivets fred, sier Jan Sandtrø.
Når bevisene hentes fra Facebook
Oftere og oftere dukker poster fra Facebook, Instagram eller Snapchat opp i retten som bevis. Jo mer personlige sakene er, desto viktigere blir de sosiale mediene. Hva må du tenke på hvis du eller motparten vil bruke sosiale medier som bevis?
– Bevisførselen er fri, men du kan ikke uten videre stole på en Facebook-oppdatering. Bruker du sosiale medier som bevis, må du være enda mer kritisk enn vanlig, understreker Jan Sandtrø, ekspert på teknologirett og partner i DLA Piper i Oslo.
Arbeidsrettssaker, trygderett, forsikringssvindel og familierett er typiske områder der oppdateringer på sosiale medier kan bli viktige. Innenfor plan- og bygningsrett er kommunene glade i Google Earth. Sosiale medier er blitt en gullgruve for skilsmisseadvokater i USA, og kan finne sitt anvendelsesområde i Norge også, mener Sandtrø.
– Jo nærmere du kommer den personlige sfæren i de rettslige spørsmålene, jo viktigere blir sosiale medier som bevis, konstaterer han.
Gikk på en smell
Spørsmålet om hvor troverdig Facebook og sosiale medier er som kilder, er blitt svært aktuelt i Norge i vår: Den mye diskuterte Brennpunkt-dokumentaren om rumenske tiggere som ble sendt på NRK i april, brukte et pengebilde fra en av tiggernes Facebook-profiler for å dokumentere tiggingens lønnsomhet. Noen dager senere avslørte en årvåken seer at bildet ikke var tiggerens eget, men lastet ned fra nettet.
Sandtrø trekker en parallell til en tenkt sak om sykefravær:
– Tenk deg at du har en sak der en person som er sykmeldt deler bilder fra en skiferie. Det kan tenkes at vedkommende har delt et gammelt bilde fra en tidligere ferie, sier han.
Digitale spor mangler
Flere sosiale medier lider av mangel på metadata; det vil si de dataene som ikke er synlige, men som kan fortelle når et bilde er tatt eller hvor en oppdatering er gjort. Flere sosiale tjenester fjerner slike metadata fra bilder.
Jurister ser ut til å mangle kunnskap om og forståelse for metadata, spesielt når de brukes i rettssaker, mener Sandtrø.
– Bilder og andre digitale bevis kan også endres uten at det legges igjen spor, sier Sandtrø.
På sporet
Når Advokatbladet snakker med Jan Sandtrø, er han i London. Der er alle bevegelsene hans – stedene han har besøkt, restaurantene han har vært innom – sporet gjennom Google Maps. De dataene kunne politiet ha brukt som bevis i en tenkt straffesak mot ham. Derimot kunne han ikke uten videre brukt dem selv som alibi, ettersom brukerne har mulighet til selv å endre dataene. Da måtte han ha krevd å få dataene utlevert fra Google, slik at han ikke hadde hatt noen mulighet til å manipulere dem selv.
Vanskelig å henge med? Bruk ekspertise, råder Sandtrø.
– Du skal være litt ydmyk for hva du ikke forstår og ikke har innsikt i. Når man begynner å snakke elektroniske bevis, er man over i et helt annet fagfelt enn det advokater er vant til, sier han.
