Sovevoldtektsdom opphevet av Høyesterett

Høyesterett opphevet torsdag en fellende dom fra Hålogaland lagmannsrett (HR-2025-458-A).

I februar 2022 ble en jente på 17 år med en gutt på 19 år hjem fra fest. Da de kom hjem til gutten, la begge seg til å sove i hans seng. Senere på natten våknet jenta av at gutten lå oppå henne mens han penetrerte henne med penis. 

Gutten ble i etterkant anmeldt for voldtekt. Han nektet straffeskyld.

Kunne ikke utelukke frivillig seksuell kontakt

Både tingretten og lagmannsretten fant det bevist at jenta og gutten hadde hatt samleie. Rettsinstansene var likevel uenige i om det var innledet frivillig.

Det var få bevis i saken, og saken berodde i hovedsak på ord mot ord. Jenta hadde fortalt at hun bare husket «glimt» av hendelsen, mens gutten hadde forklart at han hadde «blackout » på grunn av høyt alkoholinntak.

Flertallet i tingretten kom på bakgrunn av bevisførselen og manglende opplysninger til at det ikke kunne utelukkes at tiltalte og fornærmede hadde hatt gjensidig og frivillig seksuell kontakt. Gutten ble derfor frikjent.

Lagmannsretten kom derimot til at fornærmedes forklaring måtte legges til grunn, og gutten ble dømt for voldtekt etter straffeloven § 292 jf. § 291.

Begge parter nedla påstand om opphevelse

For Høyesterett hadde både påtalemyndigheten og forsvarer John Christian Elden lagt ned påstand om at lagmannsrettens dom skulle oppheves. 

Sentralt i saken sto fremgangsmåten ved rettens bevisvurdering og hva man kan legge vekt på i en troverdighetsvurdering. 

Høyesterett presiserte innledningsvis at retten ikke er bundet av regler for bevisvurdering, og at det ikke var grunnlag til å si noe generelt om hvordan retten skal gå frem i det konkrete tilfellet. Retten påpekte likevel at bevisvurderingen skal være «fornuftsbasert, og ikke følelsesstyrt».

Presisering av troverdighetsvurderingen

I overgrepssaker hvor det er motstridende forklaringer, og få andre bevis, vil bevisvurderingen være vanskelig. I slike tilfeller har Høyesterett tidligere uttalt at man kan domfelle ut fra en vurdering av troverdigheten til de involverte. 

I den nylig avsagte avgjørelsen kom Høyesterett med flere spesifiseringer av hva som ligger i denne vurderingen. 

For det første påpekte retten at vurderingen ikke kan gjøres isolert, «men inngår som del av skyldvurderingen, der det strenge strafferettslige beviskravet gjelder».

For det andre viste retten til at forskning på vitnepsykologi viser at ytre faktorer ved en person er et usikkert grunnlag for å vurdere om personen snakker sant. Retten mente derfor at man må være forsiktig med å trekke inn dette i vurderingen.

Og for det tredje ble det understreket at «fornærmedes forklaring, så langt det er mulig, må etterprøves ved at retten sammenholder den med andre bevis som kan være egnet til å svekke eller styrke den».

Mindre risiko for justisfeil

Tiltaltes forsvarer, John Christian Elden, mener presiseringene fra Høyesterett er viktig for rettsikkerheten.

- Forhåpentligvis vil denne dommen bidra til å redusere bruken av magefølelse og få dommerne til alltid å ta utgangspunkt i tiltaltes uskyld og om bevisbildet med sikkerhet kan tilsidesette dette, sier Elden.

Elden mener dommen kan bidra til å unngå fremtidige feil i bevisvurderingen.

- Med de presiseringer Høyesterett gjorde i dag, tror jeg det blir lettere å unngå justisfeil for fremtiden, ved at ingen dømmes ut fra at et vitne fremstår som såkalt troverdig. Det stilles krav til faktiske bevis for påstandene som fremmes.

Mangler i den konkrete bevisvurderingen

I den konkrete vurderingen kom Høyesterett til at lagmannsrettens avgjørelse måtte oppheves som følge av mangler ved begrunnelsen. 

Lagmannsretten hadde i hovedsak omtalt de samme bevisene som tingrettens flertall.

Høyesterett mente at det var en mangel ved lagmannsrettens domsgrunner at retten ikke gikk nærmere inn på de enkelte omstendighetene som tingretten mente tilsa at gutten ikke var skyldig.

Av stor betydning for fremtidige avgjørelser

Leder av Advokatforeningens forsvarergruppe, Mette Yvonne Larsen, mener dommen er et skritt i riktig retning. 

- Det er gledelig at Høyesterett har opphevet en dom som åpenbart la et for lavt beviskrav til grunn. Det er også bra at både Høyesterett og aktørene i saken la opp til en bred drøftelse av beviskravet i saken.

Hun peker på at det lenge har vært etterspurt en presisering av innholdet i troverdighetsvurderingen. 

- Målet må være at vi går bort fra en «ren» troverdighetsvurdering i slike saker. Man kan ikke domfelle basert på hvordan personer fremstår. Det viktige er, slik jeg ser det, at Høyesterett nå åpner for at pålitelighet må være utgangspunkt for bevisbedømmelsen.