– Kunnskap og erfaring er ferskvare. Det krever hardt arbeid over tid, og det finnes ingen snarveier

Det mener flere av talentene Advokatbladet har snakket med.

I takt med at samfunnet er blitt mer komplisert og rettsliggjort, øker spesialiseringen i advokatbransjen. Det finnes nå over femti ulike fagområder å fordype seg i, og nye fagområder kommer til.

Trenden er at advokatfirmaene bare blir større og mer spesialiserte, med folk som utfyller hverandres fagkunnskap innenfor det enkelte felt.

Men hvordan velger man et bestemt fagområde å fordype seg i, og hva skal til for å bli en spesialist?

I denne tredelte miniserien har Advokatbladet snakket med 22 enere innen sine respektive fagfelt om hva som er deres tips til unge advokater på starten av karrieren.

– Kunnskap er ferskvare

Tenden-partner Ruben Skifjell Hoffgaard (38) arbeider hovedsakelig med entreprise og andre tilvirknings- og prosjektutviklingskontrakter.

– Valg av fagområde var nok litt tilfeldig. Jeg begynte som advokatfullmektig i Wiersholm, og kom da inn i et miljø med utrolig flinke, hyggelige og erfarne advokater som alle arbeidet ganske bredt med forskjellige typer tilvirkningskontrakter på tvers av næringer som bygg og anlegg, offshore og oljeservice og fornybar sektor.

– Så for min del er fagområdespesialiseringen antagelig et resultat av at jeg fra tidlig av ønsket å arbeide sammen med og lære av personer som Helge Morten Svarva, Ronny Lund, Hans Augun Parmann og Sondre Dyrland.

– Jeg tror det er mange måter å skaffe seg erfaring på, og trolig ikke noe fasitsvar. For egen del tenker jeg at erfaring nødvendigvis er noe som kommer gjennom hardt arbeid over tid, og jeg tror ikke det finnes noen snarveier.

HER KAN DU LESE EKSPERTENE TIPSER: DEL 1

Dette er spesialistenes råd til unge advokater

– Erfaring og kunnskap er også både ferskvare og noe man aldri får nok av. Man er aldri utlært, og det man har lært kan bli utdatert. Videre er man godt tjent med å ha interesse og nysgjerrighet for å forstå klientens virksomhet og det konkrete faktum i sakene.

– Selv har jeg også erfart at arbeid som inhouse-advokat er veldig verdifullt. Jeg var i noen år advokat i Equinor og jobbet hovedsakelig med utbyggingsprosjekter offshore. Foruten unik innsikt, ga det også mulighet til å jobbe praktisk og «hands-on» med kontraktsforhandlinger, kontraktsutarbeidelse og prosjektoppfølgning i veldig stort omfang.

– Jobb bredest mulig først

Glittertind-partner Emanuel Feinberg (37) bruker det meste av arbeidstiden på tvisteløsning.

– Jeg hadde flaks og startet litt tilfeldig i et veldig inspirerende tvistemiljø, med blant andre Cato Schiøtz, Nils-Henrik Pettersson, Ingvald Falch, Vidar Strømme og Sigurd Holter Torp som ledestjerner.

– Mitt beste tips er å jobbe bredest mulig i starten, og deretter finne et godt fagmiljø innenfor det området du liker best å jobbe med.

Må kunne mer enn bare jussen

Partner Anne Dahl Frisak (39) har jobbet 15 år som shipping-advokat i BAHR.

– Norge er en av verdens ledende skipsfartsnasjoner, og shipping er en helt sentral del av det norske næringslivet. For meg fremstod dette som en kjempespennende bransje å jobbe med da jeg gikk ut av jusstudiet. Jeg begynte da i BAHRs ocean-avdeling, og har nå jobbet med shipping i firmaet i 15 år.

– Det har vært veldig interessant og gøy. Det er mange spennende selskaper og dyktige personer i næringen, og det har også vært givende å være en del av omstillingen shippingbransjen har gått gjennom, inkludert det grønne skiftet og utvikling innen teknologiske løsninger.

– Det er viktig å ha et engasjement for bransjen, og være involvert i det som skjer og det som er viktig for næringen. Det er helt sentralt å opparbeide seg kompetanse utover det rent juridiske. Det å forstå markedet og de ulike shippingsegmentene, er avgjørende for å kunne gi god rådgivning.

– Å være oppdatert, ikke minst på hva som antas å komme fremover, er også viktig. I shipping skjer det mye på det regulatoriske området for å stimulere omstillingen til en «grønnere» næring. Her må man kjenne regelverk og regelverksforslag, men også forstå hvordan dette påvirker bransjen kommersielt, for eksempel investeringsbeslutninger.

– Ikke stress med å finne et fagområde

Partner i DLA Piper, Hugo Munthe-Kaas (42), jobber med granskninger og compliance. Han mener man blir en bedre spesialist ved å starte karrieren med å jobbe bredt.

– Med bakgrunn fra Forsvarets skole i sikkerhet og etterretning og flere utlandsopphold under studiene, hadde jeg en interesse for internasjonal politikk og handel.

– Som advokatfullmektig i Thommessen jobbet jeg hovedsakelig med ulike spørsmål og tvister knyttet til shipping og sjøforsikringsbransjen; bransjer som i stadig større grad måtte forholde seg til ulike compliance- problemstillinger, særlig knyttet til økende mengde internasjonale sanksjoner og økt fokus på anti-korrupsjon.

– Med årene økte fokuset også på andre typiske compliance temaer som menneskerettigheter, eksportkontroll, granskninger og håndtering av etterforskninger som følge av økt håndhevelse fra myndighetenes side. Jeg hadde en arbeidsgiver og sjef som ga meg spillerom til å fordype meg og videreutvikle rådgivningen i takt med utviklingen i næringslivet. Det ga i stor grad grunnlaget for den praksisen jeg og mine kollegaer jobber med i dag i DLA Piper.

– Jeg tror det er viktig ikke nødvendigvis å stresse med å finne seg et fagområde, men ta seg tid til å prøve ulike områder, og forsøke å finne ut hva man synes er spennende. Å gå ut bredt vil mest sannsynlig bare gjøre deg til en bedre spesialist, når du først finner et fag du brenner for.

– Når du finner noe du ønsker å utforske nærmere, vil jeg også anbefale at man kommuniserer dette til sine overordnede. Initiativ til egen fordypning verdsettes, og i en hektisk hverdag er det lettere for andre å hjelpe deg om de kjenner til hva du er interessert i.

– Ble fascinert på studiet

Gjessing Reimers-partner Yngve Øyehaug Opsvik (35) interesserte seg tidlig for immaterialrett.

– Jeg ble interessert i immaterialrett tidlig på jusstudiet. Jeg tok opphavsrett som valgfag og ble fascinert av at rettsområdet regulerer veldig ulike frembringelser og bransjer i ett felles rammeverk.

– Siden lærte jeg at det også gjelder for eksempel for varemerkerett og patentrett. Det var også interessant at mange av reglene er harmonisert i EU, og til en viss grad følger av internasjonale konvensjoner. Det gir et stort rettskildetilfang som gjør faget spennende.

– Noen finner sitt rettsområde på studiet, andre må jobbe noen år før de finner noe de tenner på. Jeg tror det er viktig å skjønne hvordan fagfeltet er i praksis. Følg rettssaker, les fagartikler og delta i fagmiljøet, også på studiene.

– For å bli god er det viktig å ha et klart bilde av hva man vil gjøre, og å engasjere seg ut over arbeidsoppgavene fra dag til dag, for eksempel ved å delta på kurs og konferanser, og ved å lese og skrive om faget.

– Spesialisering er selvforsterkende

SANDS-partner Espen Furuholt (40) jobber med oppkjøp og fusjoner.

– Jeg synes at privatretten, og særlig selskapsrett og avtalerett, var de morsomste fagene på universitetet. Så skrev jeg masteroppgave om aksjonæravtaler som stipendiat hos et advokatfirma, og fikk være med i corporate-avdelingen der. Da var jeg solgt! Fusjoner og oppkjøp er jo ikke et fag på studiet, men det er nok selskapsretten og avtaleretten som er mest relevant i min arbeidshverdag.

– Jeg anbefaler unge å velge noe de trives med. Da er det mye enklere å bli god. Spesialisering er også på mange måter selvforsterkende, fordi mestring gjør at en liker arbeidshverdagen bedre. Prøv gjerne ulike disipliner i starten, men velg corporate relativt raskt.

– Bruk egne interesser

Schjødt-partner og personvern-spesialist Jeppe Songe-Møller (47) råder unge talenter til å la sine interesser utenom jussen være med å farge valg av fagområde.

– En kombinasjon av bevisste valg og tilfeldigheter førte til at jeg endte opp med jus og teknologi. Så var det en god match mellom personvern og øvrige spesialområder slik som ekom, IT, e-handel, markedsføring, sikkerhetslov, og så videre. Det dukket opp en mulighet i firmaet som fagansvarlig for personvern og etter dette kom GDPR-bølgen.

– Det går en rød tråd fra mitt ene år med ingeniør/elektronikk-studier - før jussen - via stillingen som juridisk rådgiver i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, hvor jeg arbeidet med jus og teknologi, til fagområdene jeg jobber med i dag.

– Jeg anbefaler unge å bruke sine interesser utenom den rene jussen til å sirkle inn fagområder. Trigges du av tall og transaksjoner? Er du engasjert i bærekraft og fornybar energi? Brenner du for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold? Jeg tror det er enklere å bli bekvem med en faglig kurs som ligger dine ikke-faglige interesser nært.

– Samtidig kan det være fagområder du som nyutdannet ikke kjenner like godt. Grip derfor muligheter som dukker opp til å bli bedre kjent med disse områdene. En mulighet er å jobbe litt bredere i starten og deretter finne en spesialretning.

Farget av finanskrisen

Frank C. Aase (43) er tidligere managing partner, og nå partner, i Brækhus. Han var nyutdannet da verden ble rammet av finanskrisen i 2008.

– Hva jeg arbeider med i dag er kanskje litt preget av hvordan verdensøkonomien så ut kort tid etter at jeg begynte å jobbe, og hva jeg synes var særlig interessant på jussen. Jeg var ferdig i 2007. Året etter gikk Leham Brothers konkurs og vi fikk finanskrisen.

– Selv om Norge ble mindre rammet enn andre land, opplevde flere virksomheter økonomiske utfordringer og det ble en markant økning i antall konkurser. Det å bidra til å sikre verdier, og være med å redde et selskap som opplever en økonomisk utfordrende situasjon, er veldig spennende.

– Mitt beste tips er at det kan være lurt å teste litt ulike fagfelt helt i starten, etter jussen. Det er et langt arbeidsliv, og det blir mye morsommere om du får mulighet til å jobbe med noe du synes er gøy.