De siste dagene har det vært en diskusjon på Facebook som viser at enkelte aktører også innen jussens verden kan fristes til å bli farget av personers tverrkulturelle bakgrunn og av dette trekke urimelige slutninger.
Jussens verden vil lide hvis flere begynner å tenke på denne måten, men det er fint at standpunktene kommer ut i offentligheten.
Annonse
Saher Latif er jurist i Nærings- og fiskeridepartementet, men skriver her på vegne av seg selv.
I slike tider er det lett for en med minoritetsbakgrunn å tenke at man stadig løper i en motbakke som er brattere enn andres. Dette er et resultat av at vi alle er en del av et fellesskap der hver enkelt persons fremtid til en viss grad avhenger av andre menneskers handlemåte – enten det gjelder en arbeidsgiver som vurderer hvem hun skal ansette, hvem en potensiell kunde velger å gå til, hvem en foreleser velger ut til å stille et spørsmål, eller hvem sitt innlegg en nettavis velger å publisere.
- Lett å føle seg litt oppgitt
Nettopp fordi man er en del av et fellesskap der ens fremtid påvirkes av andres valg er det lett å føle seg litt oppgitt når det kommer frem i lyset at noen kan velge deg bort fordi du er den du er – ikke for hva du har gjort eller oppnådd, men for hvilket punkt på globusen bestemoren din ble født på.
I blant kan slikt gi en følelse av håpløshet, men her er det aller viktigste å huske på: Din bakgrunn er en intern styrke som ingen utenfor kan svekke.
Dette handler om at en med minoritetsbakgrunn ofte har vokst opp i to parallelle verdener på en og samme tid. Det betyr faktisk at man bare ved å eksistere og leve et ellers normalt liv har konsumert informasjon om hvordan to helt ulike samfunn lever, tenker, spiser, fester, krangler og tror.
Dette er en skole som mange nok ville betalt veldig store summer for å gå på. I tillegg til at man som en person med minoritetsbakgrunn er kjent med to verdener, gir situasjonen også grunnlag for et tredje element som mange kan misunne: Vi er nemlig mestre på å sammenligne kulturer.
Siden fødselen har vi sett hvordan minst to ulike kulturer tenderer mot å tilnærme seg diverse utfordringer. Vi har sett ansiktsuttrykkene til våre venner og familie når vi forteller hvordan de «andre» tenker om en gitt problemstilling, og vi ser hvor uforståelig det fremstår at de kan tenke på den måten.
Selv forstår vi ofte begge tankesettene, og vi er i stand til å ta et standpunkt basert på et mye bredere grunnlag sammenlignet med våre venner som har begge bena plantet i samme kultur.
Språk utvider horisonten
Språket er mer enn bare en måte å kommunisere på. Vi husker alle George Orwells 1984 der myndighetene introduserte «newspeak» som desimerte folkets ordforråd og derved også deres evne til å tenke.
Det er riktignok noe uenighet blant verdens lingvister om språkets funksjon primært er å kommunisere eller om det ble utviklet til intern tenking, men jeg tror vi alle forstår at det å ha innsikt i flere helt ulike språk utvider vår horisont med hensyn til bredden i våre tanker, og påvirker evnen til å reflektere utenfor boksen.
Selv hvis du er dårlig til å tenke utenfor boksen, er du som minoritetsperson sannsynligvis god til å reflektere rett og slett fordi boksen din i seg selv er mye større enn andres bokser. Det er ikke feil å hevde at godt språk er avgjørende for god juss, men den gode nyheten er at en minoritetsperson ofte er eksepsjonelt godt stilt i en slik sammenheng.
En oppfordring til arbeidsgivere
Som alltid formes vår styrke på arbeidsplassen av den vi er privat. Er du interessert i politikk og samfunn, er du kanskje bedre til å reflektere rundt menneskerettslig og offentligrettslig juss. Er du derimot interessert i bank og finans privat kan dette være et godt utgangspunkt for å bli god på forretningsjus.
Har du dybdekunnskap om to forskjellige kulturer, eller verdener om du vil, så har du også automatisk gode forutsetninger for å forstå hvordan ulike mennesker tenker, og hvorfor de handler som de gjør.
Jeg vil derfor oppfordre alle arbeidsgivere til å utvide sitt syn på hva som er en ideell kandidat for en jobb. Et godt fotballag er satt sammen av personer med ulike egenskaper og styrker. Det blir ikke mange seire hvis alle spillerne er helt like. Det er ikke sikkert at det å kjenne til flere kulturer og språk er en åpenbar og konkret fordel i alle tilfeller, men en ting er sikkert; noen ulempe er det ikke.
En ignorant fordom kommer sjelden alene. At enkelte (forhåpentligvis ganske få) arbeidsgivere har en holdning som gjør at man ser ned på minoritetspersoner, er en styrke for oss med minoritetsbakgrunn.
La oss si at vi har et ekstra filter på arbeidsmarkedet som hindrer oss fra å bli ansatt på et sted med ledere som lar løse og dårlig begrunnede fordommer legge grunnlaget for så viktige beslutninger som for eksempel ansettelser.
Jeg er i hvert fall glad for at jeg har mindre risiko for å ende opp på en slik arbeidsplass.
