– Lovene fungerer ikke etter sitt formål om folk ikke forstår dem
– Jusspråket er spesielt fordi det har direkte betydning for folks liv. Men jeg har flere ganger opplevd at juridiske ord og uttrykk som jurister tar for gitt er relativt utilgjengelige for folk flest.
Det sier førsteamanuensis og leder av Klarspråk-prosjektet ved UiO, Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Institutt for offentlig rett.
For fem år siden inngikk Det juridiske fakultetet ved UiO en avtale med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om prosjektet «Klarspråk i juridisk forskning og undervisning».
Annonse
Nordrum har vært prosjektleder siden 2018.
«Jussens språk avgjør hvem som har rett og plikt, hvem som skal få og ikke få. Jusspråk og jussystemene er gjennomføring av politikk og folkestyre. Et forståelig juridisk språk legger til rette for demokratisk deltakelse. Det er derfor åpenbart at det juridiske språket betyr mye for både samfunn og individ», skriver Nordrum i en artikkel i Tidsskriftet Michael, som utgis av Det norske medicinske Selskap.
Jusspråket har mange likhetstrekk med det medisinske språket, mener han.
«Begge språkene har viktige funksjoner i samfunnet, utøves av tradisjonssterke profesjoner og på flere områder kan felles innsats for godt språk ha stor samfunnsnytte.»
– Forstår ikke hva et «ledd» er
Til Advokatbladet forteller han at han har jobbet mye med skole- og undervisningsfeltet, og erfart at lovtekster ikke alltid forstås.
– Store deler av opplæringsloven retter seg mot lærere og rektorer. Jeg opplevde at veldig mange ikke forstod hva «ledd» betyr. Dette ordet er jo helt elementært for jurister, men det er ikke nødvendigvis opplagt for alle. Mye forvirring kunne vært unngått hvis vi for eksempel brukte ordet «avsnitt» i stedet.
– Et annet eksempel er ordet «kompetanse», som resten av befolkningen bruker om «kunnskap», men som jurister bruker om å ha myndighet.
– Jusspråket inngår i lover, forvaltningsvedtak og dommer som har veldig stor betydning for vanlige borgere. Lovgivningen vil ikke fungere etter sin hensikt dersom folk ikke forstår den, så her er det også et demokrati- og styringsperspektiv, sier han.
– Sliter med lovens relevans
Forskningen på lovspråk viser faktisk at folk ofte synes det er ganske enkelt å forstå lovene våre, selv om enkelte ord i seg selv kan være vanskelige, forteller Nordrum.
– Men mange sliter med å forstå at en lov kan være relevant for den situasjonen de befinner seg i, og med hvordan de kan anvende lovteksten på sitt eget tilfelle. Folk forstår for eksempel betydningen av vilkåret «særlig behov» på et språklig nivå, men hvordan kan de vite hva som faktisk skal til for at noe utgjør et «særlig» behov?
At en lov rent språklig er forståelig for folk flest, betyr ikke at den er god, påpeker han.
– I denne sammenhengen er det selve subsumsjonen, altså anvendelsen av regelen, som typisk er det største problemet. Det samme gjelder folks mulighet til å finne frem til den aktuelle loven. Mange vet ikke hvor de skal lete, eller hva de skal lete etter. Her kan forskningen lett bomme hvis man tester om lovspråket er godt på en måte som ikke er realistisk, mener han.
Klarspråks fem forskningsområder
Skriveundervisningen skal knyttes til forskning om nyvinninger innen den juridiske tradisjonens skrive- og tenkemåter.
Hvordan begrunnes forvaltningsvedtak? Disse har stor betydning for borgernes mulighet til å forstå vedtakene, og for å vurdere sine muligheter til å klage.
Hva er utfordringene ved lovspråk og annet rettsspråk? Hvilke verktøy kan brukes for å forbedre lovtekster og forvaltningstekster?
Språkets betydning for svake gruppers rettsstilling. Hvordan hjelpe disse til lettere å forholde seg til regler.
Digitaliseringens betydning for rettssikkerhet, rettsformidling og rettsanvendelse, og da særlig for velferdsstaten.
(Kilde: Artikkelen «Arbeidet med juridisk klarspråk» av Jon C. Fløysvik Nordrum i Tidsskriftet Michael utgitt av Det norske medicinske Selskab.)
Tiltak for bedre lover
En god lov skal være lett å forstå, ha få bivirkninger, virke etter sitt formål og være enkel å etterleve både for borgerne og for forvaltningen, understreker Nordrum. Likevel opplever han at vi vet for lite om nettopp dette.
Gjennom klarspråksatsingen på jusstudiet i Oslo trenes studentene til å utforme klare regelverk.
– Vi ønsker å utvikle den språklige bevisstheten som behøves for at lovspråket skal bli enklere og mer tilgjengelig for folk flest.
Fakultetet har i faget lovgivningslære startet en såkalt «Lovlab» der studentene lærer å skrive gode lover. Studentene skriver utredninger for reelle oppdragsgivere som skal publiseres i serien «Jusstudentenes offentlige utredninger» (JUO).
– Studentene øver seg på å skrive klart og godt, og utvikler forståelse for sentrale juridiske tekstsjangre som lovtekst, forskriftstekst og utredningstekst. Dette får de også trent på i semesteroppgaver og ved innlevering av prosesskrift, forteller Nordrum.
Flere samarbeidspartnere
Klarspråk-prosjektet har også inngått samarbeidsavtaler med Språkrådet, NAV og Lovdata. Flere språkforskere og retorikere har bistått i undervisningen. Utdeling av studentstipend, praksisplasser og oppdrag til «Lovlab» har inngått som en del av samarbeidet.
– Departementene har endelig skjønt at vi har en vei å gå på dette feltet, og for å ta problemet med roten, så er jusstudiet et naturlig sted å begynne, sier Nordrum.