Foto: Thea N. Dahl/journey2008
Statsbudsjettet 2019: Dette er det viktigste for forretningsadvokaten
Skattejusteringer, endringer i hjemmehørende-begrepet og utvidelse av renteberegningsreglene er sentrale punkter i statsbudsjettet for 2019, ifølge Norges ti største advokatfirmaer.
Gjennom statsbudsjettet for 2019 presenterer regjeringen flere forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene, hvorav de fleste endringene trer i kraft allerede fra 1. januar 2019.
Flere av Norges største advokatfirmaer har kommentert budsjettet, og Advokatbladet har gått igjennom nettsiden til ti av de største bedriftene for å se hva de mener er de viktigste endringene.
LES OGSÅ: Salærsatsen øker med tjue kroner til 1040 kr
Her er en kortversjon av punktene de største advokatfirmaene trekker frem fra statsbudsjettet for 2019:
Skattejusteringer
Skattesatsen på alminnelig inntekt senkes fra 23 til 22 prosent, mens finansskatten til finansforetak forblir uendret på 25 prosent.
Regjeringen foreslår også en innstramming i skattereglene for livsforsikringsselskap, pensjonskasser og skadeforsikringsforetak. Blant annet skal det etableres et klarere skille mellom kundenes midler og selskapets midler, og for skadeforsikringsforetakene vil det "fremover kun bli anledning til å fradragsføre avsetninger for forsikringsforpliktelser tilsvarende avsetningene i regnskapet".
Hva gjelder eiendomsskatt vil regjeringen senke den maksimale skattesatsen fra sju til fem promille, og endre reglene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Det betyr at skattegrunnlaget ikke kan overstige sytti prosent av markedsverdien for bolig- og fritidseiendom.
Formueskatten står på stedet hvil, mens aksjerabatten i formueskatten økes til 25 prosent. I tillegg økes oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte og gevinster fra 1,33 til 1,44.
Endringer i hjemmehørende-begrepet
Et selskap "hjemmehørende i riket" er normalt skattepliktig i Norge. Nå ønsker regjeringen å endre skattelovens § 2-2 slik at begrepet får en bredere vurdering av hva som regnes som "tilknytningen til Norge". Hensikten er å hindre skattetilpasninger og sikre at "selskap med tilstrekkelig tilknytning til Norge skattlegges her".
Sannsynligvis vil endringen føre til at flere selskap, som er skiftet i utlandet, blir hjemmehørende her og dermed skattepliktige til Norge.
Utgangspunktet er at alle selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett skal skatte til Norge. Hvor stiftelsen skjer, har dermed ingen betydning, men dersom et selskap er stiftet i utlandet skal det vurderes om virksomheten har "reell ledelse i Norge" for å avgjøre hvorvidt det er skattepliktig eller ikke.
Samtidig vil regjeringen tilføre et nytt åttende ledd i skattelovens § 2-2, slik at et selskap likevel ikke regnes som hjemmehørende i Norge, dersom det i henhold til en skatteavtale er hjemmehørende i et annet land.
Ekspansjon av renteberegningsreglene
Nå ønsker regjeringen at renteberegningsreglene utvides til å omfatte alle renter, også konserninterne og eksterne rentekostnader. Samtidig heves terskelbeløpet fra fem til 25 millioner kroner i netto rentekostnader.
For å hindre at ordinære låneforhold rammes, foreslår regjeringen en unntaksregel. Dersom summen av de norske delene i konsernet har en egenkapitalandel som er høyere enn det konsernet har totalt, vil man likevel få fradrag for rentekostnadene.
Konsern med lavere rentekostnader enn 25 millioner, omfavnes ikke av endringen.
Firmaene vi har sjekket er disse:
