Kutt i rettshjelp og økning til politiet

– Siden pandemien brøt ut har vi vært bekymret for at nedstengingen har gjort det vanskeligere å avdekke vold i nære relasjoner og at omfanget og alvorlighetsgraden av vold i nære relasjoner kan ha økt. Regjeringen foreslår derfor å styrke justissektoren med 32 millioner kroner, blant annet for å styrke politiets arbeid med å bekjempe vold og overgrep, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en melding.

Det foreslås å bevilge 20,5 millioner kroner ekstra til politiet blant annet for å øke den digitale etterforskningen av vold og overgrep, og bekjempe ungdomskriminalitet på nett.

Videre foreslår regjeringen å bevilge 21,5 millioner kroner til smittevernutstyr i fengslene.

«Midlene går blant annet til innkjøp av smittevernutstyr og renhold, utvide mulighetene for telefoni for innsatte og innkjøp av utstyr til straffegjennomføring i samfunnet», heter det i en pressemelding fra regjeringen.

Her er et utvalg andre forslag:

• 2,3 millioner ekstra til Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker.

- Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker opplever flere begjæringer om gjenopptakelse, samtidig som kommisjonen allerede har ressurskrevende saker til behandling, blant annet flere Nav-saker, sier Mæland (H).

• Anslaget for fri rettshjelpsbudsjettet foreslås redusert med seks millioner kroner.
  

Dette som følge av langt færre saker om tilbakekall av statsborgerskap enn forventet, fremgår det av budsjettdokumentet. Regjeringen forventer at domstolene vil motta få tilbakekallssaker i år.

• Det foreslås å opprette en midlertidig femte avdeling ved Oslo forliksråd ut nåværende forliksperiode (2021–2024), med tre midlertidige dommerstillinger i Oslo forliksråd og én saksbehandlerstilling hos namsfogden i Oslo, Asker og Bærum.
• Etablering av ungdomsteam for unge i fengsel, og økning av bevilgningen med 5 millioner kroner for å gi unge voksne i aldersgruppen 18 til 24 år en forsterket oppfølging.
• 10 millioner kroner ekstra til innkjøp og informasjon om bruken av omvendte voldsalarmer.
• 1,5 millioner kroner for å bedre tilbudet til barn i asylmottak. I mars i år var det 463 barn i mottak, som er det laveste tallet siden 2015, da det var 9217 barn i mottak.

Ingen økning i rettshjelpssatsen eller i reisesalæret

Da regjeringen presenterte forslaget til årets statsbudsjett i fjor høst, ble det klart at den ønsket å heve rettshjelpssatsen fra 1060 til 1085 kroner. Altså med 25 kroner. Det var 465 kroner mindre enn Advokatforeningens krav.

Det kom ingen økning verken i rettshjelpssatsen eller i reisesalæret i revidert nasjonalbudsjett.

Statistisk sentralbyrå (SSB) spår en lønnsvekst i 2021 på 2,3 prosent, mens økningen i rettshjelpssatsen er på 2,4 prosent.

Slik har rettshjelpssatsen utviklet seg de siste årene

I 2019 presenterte Advokatforeningen en regnskapsanalyse som bekreftet at rettshjelpssatsen lenge har vært underregulert. Samtidig dokumenterte foreningen at om lag halvparten av advokatenes inntekt går til å dekke driftskostnader.

Da kravet om en økning på 29 kroner ikke ble innfridd i statsbudsjettet for 2020, som begrenset seg til en tjuekroning, mente Advokatforeningen seg avspist.

Foreningen har flere ganger uttrykt misnøye over etterslepet i rettshjelpssatsen, og høsten 2018 stemte Venstre, Krf, Høyre og Frp imot forslaget om å innføre en ny modell for forhandlinger om salærsatsen mellom staten og Advokatforeningen.

Også i 2019 økte salærsatsen med tjue kroner, som da var i tråd med prisveksten fra fra 2018 til 2019. Både daværende leder i Advokatforeningen, Jens Johan Hjort og Forsvarergruppens leder, Marius Dietrichson, var fornøyd.

I 2018 stod rettshjelpssatsen på stedet hvil, mens den økte med 25 kroner i både 2017 og 2016.

I 2015 økte rettshjelpssatsen med fem kroner, noe som gjorde at flere advokater i protest sendte femmer'n tilbake til sine lokale stortingsrepresentanter. Den såkalte rettshjelpsaksjonen var en reaksjon på den magre salærøkningen over flere år.