Rettshjelpssatsen øker med 19 kroner i 2023

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 økes rettshjelpssatsen med 19 kroner, altså med 1,7 prosent, til 1140 kroner.

Det er 37 kroner mindre Advokatforeningens anbefaling om en minsteregulering på 56 kroner for å hindre ytterligere gap i den underregulerte satsen.

Dersom forslaget går gjennom i Stortinget, vil reisesalæret - som utgjør sytti prosent av rettshjelpssatsen - øke til 798 kroner . Reisesalæret ligger i dag på 784,70 kroner.

- Departementet anerkjente gapet da streiken ble avsluttet

Advokatforeningen - som streiket i seks måneder fra november 2021 til juni i år blant annet for å få rettshjelpssatsen opp på det den kaller et bærekraftig nivå, er overhodet ikke fornøyd.

- Streiken ble avsluttet blant annet fordi departementet, i avtalen som ble inngått i sommer, anerkjente det gapet som hadde utviklet seg mellom de som får rettshjelp fra denne ordningen og de som kan betale selv. Det forslaget til statsbudsjett som foreligger nå, er likevel overhodet ikke et svar på de utfordringene ordningen dagens rettshjelpsordning sliter med, sier Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas.

- Budsjettforslaget er derfor en stor skuffelse med tanke på alvoret i situasjonen. Vi setter vår lit til at Stortinget tar grep med utgangspunkt i avtalen mellom departementet og Advokatforeningen, og til at det nå er etablert et kompetent og uavhengig salærråd som bør høres i sakens anledning, når rådets anbefaling foreligger, sier han.

- Avtalebrudd

Heller ikke Frode Sulland, som tok initiativet til advokat-aksjonen i Høyesterett og i mars ble tildelt Oslo krets' ærespris for sitt «utrettelige arbeid med å styrke borgernes rett til forsvarlig rettshjelp og å synliggjøre advokatene rolle i den offentlige rettshjelpsordningen», er fornøyd med budsjettforslaget fra Ap/Sp-regjeringen.

- Dette er en ytterligere nedgang i betalingen for advokattjenester sammenliknet med andre tjenesteytelser, og sammenliknet med enhver form for lønns- og prisvekst. Det er åpenbart svært skuffende, og i strid med de intensjoner som er uttrykt i avtalen mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen. Departementet har forpliktet seg til å sikre en bærekraftig økning av satsen, og det er ikke denne økning, sier Sulland.

- Vi må sette vår lit til at stortingsflertallet vil endre dette budsjettforslaget selv om det er vanskelige tider.

Utelukker ikke ny aksjon

Sulland har tro på at Salærrådets innspill, som etter planen skal komme i løpet av oktober, vil få betydning.

- Problemet er at det er begrenset hvilken innflytelse det vil få på årets budsjett, men det er et sterkt håp om at det vil ha en innflytelse på Stortingets behandling, sier han og mener 2023-budsjettet bærer preg av å være et løftebrudd.

- Vi må avvente behandlingen av budsjettforslaget, men det er alltid aktuelt å vurdere en ny aksjon hvis det viser seg at denne rettshjelpssatsen og de øvrige spørsmål som er knyttet til det offentliges betaling for advokattjenester, ikke følges opp. Aksjon ligger der som en viktig mulighet, og vi har nå nettopp sett hvordan en mer omfattende streik har rammet rettsvesenet i England. Det har hatt stor betydning der.

Skiller mellom minsteregulering og bærekraftig beløp

Ved årsskiftet i fjor leverte Advokatforeningen sitt innspill til 2023-budsjettet. I sine krav skiller Advokatforeningen mellom hva den anser å være en bærekraftig sats, og hva den regner som en minsteregulering.

«Hovedkravet for 2023 er at rettshjelpssatsen må ta steg for å nærme seg bærekraftig sats, som er beregnet til 1589 kroner i 2023. Økningen må være på minst 41 kroner fra 2022 til 2023, hvis ikke vil man komme lenger unna målet om bærekraftig sats», skrev foreningen den gang.

Les også:

Advokatforeningen mener rettshjelpssatsen må økes med minst 56 kroner pr. time

Foreningen har siden oppjustert minstekravet til 56 kroners økning pr. time, og mener at en bærekraftig rettshjelpssats bør utgjøre mellom 1553 og 1882 kroner pr tim, ifølge en artikkel på foreningens nettsider.

Regjeringsskifte ga salærvekst

Da regjeringen gikk fra å være blå til å bli rødgrønn i 2021, førte det også med seg mer penger til fri rettshjelp og advokatene.

Mens statsbudsjettet for 2022 i utgangspunktet ga null kroner i økning av rettshjelpssatsen under Solberg-regjeringen, ble den oppjustert med 36 kroner da Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over og budsjettforliket med SV ble klart. Satsen endte dermed på 1121 kroner. I tillegg vokste reisesalærposten fra femti prosent av satsen til sytti prosent fra 1. juli i år.

Streiken som førte til opprettelse av salærrådet

Økning til tross, var det likevel langt unna Advokatforeningens krav. I forkant av budsjettet for 2022 ba foreningen om en økning i satsen på 475 kroner, samt full reversering av reisegodtgjørelsen som ble halvert i 2017.

Dette ville gitt en rettshjelpssats og et reisesalær på 1560 kroner.

I november i fjor startet Advokatforeningen det som skulle bli en seks måneder lang streikeaksjon for høyere rettshjelpssats hvor advokatene nektet å ta straffesaker i Høyesterett.

Etter flere meklingsrunder mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet, signerte partene en avtale om opprettelse av et uavhengig salærråd som årlig skal komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.

I sitt ferske innspill til det nyopprettede rådet, ber foreningen om en økning som vil gi en sats på mellom 1553 og 1882 kroner pr. time for budsjettårene 2023 og 2024.

Dette vil utgjøre en økning på minst 432 kroner fra dagens sats. Advokatforeningen har også blant annet bedt om at rettshjelpssatsen må få et tillegg på 40 prosent når statlige organer legger avhør og rettsmøter utenom normal arbeidstid.

Slik har rettshjelpssatsen utviklet seg siden 2013