«Vi domstolledere henvender oss derfor samlet direkte til Stortinget og vi ber våre folkevalgte om å styrke domstolene, og ikke svekke dem», heter det i uttalelsen.
Foto: Anna Jedynak, Istock
Samtlige domstolledere advarer: Budsjettkutt vil svekke uavhengigheten til den tredje statsmakt
I et brev til Stortingets justiskomité varsler domstollederne om at kvaliteten i avgjørelsene vil bli svekket.
Da Ap- og Sp-regjeringen la frem sitt budsjettforslag for 2023 i oktober, uttalte Domstoladministrasjonens direktør, Sven Marius Urke, at forslaget la opp til «den mest krevende økonomiske situasjonen den tredje statsmakt har stått i i vår tid».
Styret i DA vedtok deretter en umiddelbar ansettelsesstopp i domstolene.
I forrige uke hadde styret et nytt møte, og der ble ansettelsesstoppen forlenget inntil videre. For selv om regjeringen foreslår å plusse på domstolenes budsjett med 36 millioner kroner, vil dette på langt nær dekke økte driftskostnader og lønnsvekst. Dette budsjettforslaget gir et innsparingsbehovet for domstolene på 102 millioner kroner, skriver Rett24.
- Redusert kvalitet
På et domstolledermøte i Oslo i forrige uke, samlet førstelagmenn, sorenskrivere og jordskifterettsledere seg i en felles uttalelse som er sendt til Stortingets justiskomité.
«Budsjettet vil svekke domstolenes uavhengighet som den tredje statsmakt og vil kunne føre til redusert effektivitet og kvalitet i våre avgjørelser», skriver domstollederne.
Domstollederne roper også varsku om den nye oppdelingen i statsbudsjettet, der Domstoladministrasjonen får et eget kapittel i statsbudsjettet, noe som svekker organets budsjettautonomi, ifølge Sven Marius Urke.
- Bryter med behovet for å styrke uavhengigheten
«Vi viser til at Stortinget i flere sammenhenger har understreket behovet for å styrke domstolenes uavhengighet. Regjeringens budsjettforslag bryter med dette, både med oppdeling i flere budsjettkapitler og detaljstyring av bestemte kostnader, som forslaget om å redusere utgiftene til dommerfullmektiger i tingrettene med 18 millioner kroner. Domstoladministrasjonens styre, oppnevnt av Kongen i statsråd og Stortinget, må ha en samlet budsjettpost for domstolene og Domstoladministrasjonen og frihet til å disponere budsjettet, til det beste for alle domstolene», skriver domstollederne.
De advarer mot følgene av budsjettkuttet:
«Kuttet i domstolbudsjettet vil medføre at den nødvendige digitalisering av domstolene vil stoppe opp, dommere og saksbehandlere vil ikke bli erstattet ved ledighet og uverdige, uhensiktsmessige og usikrede rettslokaler på mange rettssteder landet rundt ikke blir fornyet. Budsjettreduksjonen vil også medføre at det blir vanskelig å ha forsvarlig drift på flere av rettsstedene.»
- Kvaliteten i avgjørelsene svekkes
Kuttene vil få merkbare følger for innbyggerne og brukerne av domstolen, påpekes det:
«Dette vil kunne innebære at det rettslige tilbudet til innbyggerne blir dårligere, saksbehandlingstiden øker, kvaliteten i våre avgjørelser blir svekket og publikums tillit til domstolene som konfliktløser blir redusert.»
