– Det offentlige styrker sin stilling ytterligere på bekostning av svake grupper

- Dette er en stor skuffelse for våre medlemmer og alle de representerer, som ble lovet at regjeringen skulle jobbe for en bærekraftig rettshjelpssats. Budsjettforslaget innebærer en realnedgang i rettshjelpssatsen, sier Jon Wessel-Aas.

- Det offentlige styrker sin stilling ytterligere på bekostning av svake grupper, blant annet barnevernsbarn i sivile saker, og voldtektsofre og mistenkte i straffesaker, sier han.

Det var knyttet stor spenning til dagens budsjettforslag fra regjeringen, som er det første etter at Salærrådet i november i fjor la frem sin anbefaling om rettshjelpssatsen.

Rettshjelpssatsen øker til 1215 kroner

Salærrådet mener at en bærekraftig rettshjelpssats vil være 1385 kroner pr. time.  I budsjettet foreslår Ap- og Sp-regjeringen å øke satsen med 35 kroner, fra 1180 til 1215 kroner. 

 - Ikke økt siden 2001

- Rettshjelpssatsen justert for inflasjon har ikke økt siden 2001. En gjennomsnittlig norsk årslønn har på sin side vokst med 38 prosent justert for inflasjon siden samme år, opplyser Advokatforeningens leder.

Han viser til at fjorårets aksjon ble avsluttet etter en avtale med Justis- og beredskapsdepartementet, hvor det uttrykte formålet med avtalen var å få en bærekraftig utvikling av rettshjelpssatsen. 

Gir ingen begrunnelse

- Et uavhengig Salærråd ble opprettet, og deres utvetydige anbefaling var at rettshjelpssatsen skulle styrkes betydelig.

- Regjeringen viser selv til Salærrådets faglige anbefaling, men velger å fortsette en politikk med en rettshjelpssats langt under hva Salærrådet har fastslått som bærekraftig nivå - uten å begrunne hvorfor, sier Wessel-Aas.

I sitt innspill til Salærrådet uttalte Advokatforeningen at en bærekraftig rettshjelpssats for 2023 burde ligge på mellom 1402 og 1882 kroner.