Mens menn dominerer på toppnivået i advokatbransjen, er kvinnedominansen total innenfor den offentlige justissektoren.
Dette kommer frem i oversiktene fra Justis- og beredskapsdepartementet i forslaget til neste års statsbudsjett.
Likestillingen er kommet kortere på toppledernivå, viser tallene.
– Jeg ser at den manglende likestillingsutviklingen i advokatbransjen tydeligvis medfører fremme av likestilling i justissektoren, hvilket er bra i seg selv. Det sier leder av Advokatforeningens kvinneutvalg, partner Kristine Madsen hos Bull & Co.
Kvinnelige advokaters snittinntekt er 872.000 kroner, som utgjør 56 prosent av snittinntekten for mannlige advokater, som er på 1,536 millioner kroner, ifølge bransjeundersøkelsen til Advokatforeningen.
Advokat Nora Hallén hos Hestenes Dramer, leder for Yngre Advokater i Advokatforeningen, tror det er en positiv utvikling på gang.
– Det er bra at det er et høyt antall kvinnelige ledere i justissektoren, og at måltallene for politi- og lensmannsetaten ser ut til å bli innfridd. At antall kvinnelige dommerfullmektiger har økt, tiliser at det vil komme et utslag også for faste dommerstillinger og lederstillinger på sikt, sier hun.
Justisdepartementet
Den totale kjønnsbalansen i departementet er ujevn. Kvinner utgjør 63 prosent av de ansatte. Det er en svak tendens til økning av antallet menn de siste tre årene. Kjønnsbalansen i øverste ledersegment er mer utjevnet, med 45 prosent kvinner i 2013.
På mellomledernivå er det fortsatt flest kvinner, men antallet menn har økt noe.
Andre etater
Kvinner dominerer staben i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker med 75 prosents andel. Samtlige lederposisjoner er besatt av kvinner. Kontoret for voldsoffererstatning har en overvekt av kvinnelige ansatte, og ledes av en kvinne. Kvinner er også overrepresentert blant de ansatte i Sekretariatet for konfliktrådene. Sekretariatet ledes av en mannlig direktør, mens assisterende direktør er kvinne.
Det er overvekt av kvinnelige ansatte i Spesialenheten for politisaker. Kvinner utgjør seksti prosent av ledergruppen.
Om lag 70 prosent av de ansatte i Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er kvinner. SRF har rettet oppmerksomheten mot å øke andelen menn, og dette gjenspeiles i ledige stillingsannonser. Virksomheten ledes av en kvinne, og 67 prosent av lederstillingene er besatt av kvinner. 11 prosent av de tilsatte har innvandrerbakgrunn.
Kjønnsfordelingen blant UDIs ansatte har over flere år vært om lag 70 prosent kvinner og 30 prosent menn. Når det gjelder mellomlederstillinger er kvinner i flertall.
Domstolene
Det er stor overvekt av kvinnelige ansatte i Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene. Dette skyldes i all hovedsak at kvinner er overrepresentert i saksbehandlerstillinger. I dømmende stillinger, domstollederstillinger og blant jordskifteingeniørene er det en overvekt av menn. Det er stor bevissthet i domstolene rundt å ha et kjønnsbalansert arbeidsmiljø, og Innstillingsrådet for dommere praktiserer moderat kjønnskvotering.
Politiet
Utfordringen i politi- og lensmannsetaten er å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Tall fra Politidirektoratet viser at andelen kvinnelige ledere i 2013 var 24 prosent, en økning på ett prosentpoeng fra 2012.
Målet for 2014 er 20 prosent kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger, 25 prosent kvinnelige ledere i juriststillinger og 50 prosent kvinnelige ledere i administrative stillinger.
Politidistriktene nevner mangel på kvinnelige søkere som en hindring for rekruttering til lederstillinger. Justisdepartementet skriver i sitt budsjettdokument at kun et fåtall av politidistriktene arbeider med utgangspunkt i de sentrale måltallene, eller har utarbeidet lokale måltall for rekruttering.
Antall årsverk i politi- og lensmannsetaten var 14 857 pr 1. oktober 2013. Av disse var 6340 kvinner og 8517 menn, hvilket gir en kvinneandel på 42,7 prosent. Det er en stor andel kvinner som jobber deltid i politiet i forhold til menn.
I 2014 var det totalt 3 318 søkere til Politihøgskolen. Av disse ble 1 061 funnet kvalifisert for studieplass, mot 894 i fjor.
Kriminalomsorgen
Kjønnsfordelingen totalt blant tilsatte i kriminalomsorgen viser 45 prosent kvinner og 55 prosent menn i 2013. I 2013 hadde bare 3,8 prosent av de ansatte i retts- og fengselsvesenet innvandrerbakgrunn. Dette utgjorde 269 personer, herunder 125 menn og 144 kvinner.
Innsatte kvinner
I gjennomsnitt sitter det i underkant av to hundre kvinner i fengsel i Norge. Kvinner skal som hovedregel gjennomføre straff i egne fengsler. Kriminalomsorgen har tre fengsler med bare kvinnelige innsatte med til sammen 117 plasser. Noen fengsler tar imot kvinnelige innsatte. Kvinnelige innsatte har flere helse- og levekårsproblemer enn menn.
Kriminalomsorgsdirektoratet satte i 2014 ned en arbeidsgruppe som skulle kartlegge innsatte kvinners soningssituasjon. Arbeidsgruppen startet sitt arbeid i juni, og skal avslutte sitt arbeid i desember 2014. Gruppen skal fremme forslag til tiltak som kan sikre at kviners straffegjennomføring og varetektsopphold er i samsvar med nasjonale og internasjonale standarder og regler for kvinner under straffegjennomføring i fengsel og i samfunnet.
Leder i Kvinneutvalget Kristine Madsen. Foto: Aina J. Rønning
