– Etter åtte år som heltidspolitiker begynner du som advokatfullmektig igjen på nyåret. Hvordan føles det?
– Jeg hadde nettopp begynt som advokatfullmektig da byrådsleder Erling Lae i desember 2007 spurte om jeg ville komme tilbake til Rådhuset. Da tenkte jeg at det må jeg få til. Tiden flyr, og jeg må si at det er underlig at det er hele åtte år siden jeg jobbet som advokatfullmektig. Nå når høstens valg gikk som det gikk, gleder jeg meg til å komme tilbake til advokatbransjen, og ser frem til å fortsette den delen av livet!
– Hva blir hovedoppgavene dine i Selmer?
– Jeg skal være tilknyttet Eiendomsavdelingen og særlig jobbe med eiendomsutviklingsprosjekter, i tillegg skal jeg bidra på områder som tvister og fornybar energi. Jeg gleder meg virkelig til jobbe med noen av Norges flinkeste advokater i et stort og godt miljø!
– Hvor mye har du jobbet med rettsaker tidligere?
– Det er en del av advokatyrket jeg har lyst å jobbe mer med, jeg rakk bare å føre en rettssak forrige gang jeg var advokatfullmektig. Nå har jeg vært i argumentasjons-bransjen gjennom politikken i flere år, men å gå i retten blir definitivt noe helt annet.
– Hva er forskjellene og likhetene på jobbene?
– Advokater er ikke sin egen rettskilde og man slipper derfor ikke unna ved å argumentere følelsesmessig slik jeg kunne som politiker. Jeg tror likevel jeg har plukket opp og blitt trygg på noen måter å argumentere på som kan bli nyttig å ta med seg. Min dag som byrådsleder besto gjerne i en rekke møter og beslutninger som måtte tas i et enormt tempo. Her i Selmer ser jeg for meg at det blir mer egenarbeid i form av vurderinger og utredninger, i tillegg til å arbeide med saker som en del av et mindre eller større team. Jeg har vært vant til å ha synspunkter om det aller meste, og hatt som jobb å fremføre dem. Den jobben har jeg ikke lenger.
– Er det en stor utfordring?
– Egentlig er det litt deilig! I åtte år har det vært forventet at jeg skal ha et synspunkt om alt. Jeg kan innrømme at jeg ikke alltid har hatt det. Nå kan jeg minne meg selv om at «dette trenger jeg ikke mene noe om». Mange ganger vil det nok også være slik at det er ting jeg ikke skal mene noe om!
– Jeg merker at jeg formulerer flere Twitter-oppdateringer nå, som jeg ikke publiserer, enn det jeg gjorde før. Fremover vil jeg nok forsøke å være ganske personlig, men også bygge en faglig profil. Det kan nok hende jeg vil kommentere noen aktuelle saker innimellom, men advokatyrket stiller andre krav til hva jeg kan og bør kommentere på. Jeg sitter fremdeles i bystyret i kultur- og utdanningskomiteen, men nå er det andre i Rådhuset som skal fronte politikken. Det er viktig at de får gjøre den jobben uten at jeg blander meg inn i alt mulig. Jeg er veldig bevisst på å ikke bli en syvende far i huset!
– Med en travel advokatjobb, og politikervirke på fritiden, hvordan får du balansert hverdagen med familien?
– Det tror jeg skal gå bra. Det har sittet advokater i bystyret tidligere også, og det ser ut som de fikk det til fint. Vi er heldige å ha besteforeldre som både er tilgjengelige og villige til å bistå. Advokatbransjen gir en viss frihet til selv å bestemme når man arbeider. Jeg ser for meg at det er mulig å hente barn i barnehage og lage middag, og ta frem PC-en og papirer igjen senere på kvelden. Det er ikke like lett å innkalle byrådet til møte hjemme hos seg etter at barna har lagt seg.
Saken fortsetter under bildet.
– Da du gikk inn igjen i byrådet i desember 2007 – så du for deg åtte år i politikken?
– Nei, jeg hadde egentlig sluttet med politikk, og tenkte at jeg skulle ha en pause, og jobbe med jus og advokatvirksomhet. Så ble jeg finansbyråd og senere byrådsleder, så da var det i stedet advokatvirksomheten som fikk et langt opphold. Nå får jeg mulighet til å ta med meg mye av det jeg har lært gjennom de åtte årene inn i advokatrollen. Jeg håper å kunne bygge en bro mellom jus, politikk og næringsliv, og bidra til å skape en enda bedre forståelse for hvordan disse prosessene går, og hvordan en advokat kan bidra til å tilrettelegge.
– Hva gjør du hvis Erna Solberg ringer og vil ha deg inn i regjeringen?
– Det får vi ta hvis det kommer, men det tror jeg ikke er så sannsynlig! Jeg har en kone som er statssekretær, og tenker at nå kan hun være politiker en stund. Hun var jo advokat mens jeg var politiker. Nå kan hun være politiker mens jeg er advokat, så får vi delt på det.
– Blir det mange jobbdiskusjoner rundt middagsbordet?
– Ja, særlig mens vi begge jobbet med politikk var det naturlig å snakke en del jobb. Vi ble jo også kjent med hverandre gjennom Høyre. Men når man har barn på syv og fire år er livet en logistisk øvelse med henting og bringing, og det blir fort fokuset også rundt middagsbordet. For åtte år siden jobbet vi i hvert vårt advokatfirma, og da ble minimalt med jobbprat hjemme. Slik blir det nok nå også.
– Hva er ditt synspunkt på debatten som har vært de siste månedene om en skjev partnerbalanse i advokatfirmaene?
– Da Marit startet å jobbe for Erna Solberg meldte de aller fleste mediene at «kona til Stian Berger Røsland er utnevnt til statssekretær». Dagbladet var en av få som vinklet på at Marit Berger Røsland var utnevnt til statssekretær - også sto det først lengre ned i artikkelen at hun var gift med meg. Likevel har det skjedd veldig mye fra min mor fikk sin første jobb med lavere lønn enn sine mannlige kolleger med begrunnelsen at hun var kvinne. En formell og reell likestilling mellom kjønnene er viktig. Vi har kommet ganske langt på en del områder, men er ikke i mål ennå!
