Regjeringen vil lovfeste påtalemyndighetens uavhengighet

Selv om oppfølgingen av Straffeprosessutvalgets utredning ennå ligger til behandling hos Justis- og beredskapsdepartementet, legger departementet proposisjonen om påtalemyndighetens uavhengig på bordet allerede nå.

Det skyldes to dommer fra EU-domstolen, som slår fast at påtalemyndigheten ikke kan utstede europeiske arrestordre dersom de ikke er formelt uavhengige fra den utøvende makt, skriver departementet i en pressemelding.

«Avtalen mellom Norge, Island og EU om overlevering, som bygger på EUs rammebeslutning om arrestordre, trer i kraft 1. november. I og med at påtalemyndigheten er utpekt som utstedende myndighet i den norske arrestordreloven, bør lovendringen være vedtatt før 1. november.»

Må beskyttes av mer enn «politisk tradisjon og personlig integritet»

Regjeringen vil altså at uavhengigheten skal lovfestes, og foreslår samtidig at Kongen i statsråd ikke lenger skal ha mulighet til å instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker og til å omgjøre avgjørelser.

I tillegg ønsker de «å oppheve den eksklusive tiltalekompetansen som tilligger Kongen i statsråd i saker som gjelder straffbare handlinger i tjenesten av embetsmenn og andre tjenestemenn tilsatt av Kongen.»

I proposisjonen påpeker departementet at «en fri og uavhengig påtalemyndighet har vært en fast og ufravikelig praksis i Norge i mer enn hundre år».

«Departementet anser det som viktig at påtalemyndighetens uavhengighet er beskyttet av mer enn politisk tradisjon og personlig integritet. En rettslig beskyttelse vil ha større motstandskraft dersom påtalemyndigheten i fremtiden skulle utfordres av udemokratiske krefter.»

- Sikres best med formalisering

Ifølge proposisjonen kan man i dag stille spørsmål ved om den norske påtalemyndigheten er tilstrekkelig uavhengig, og i Straffeprosesslovutvalgets forslag het det blant annet følgende:

«Utvalget mener at det på strafferettspleiens område er et særlig behov for tillit til at behandlingen skjer og avgjørelser treffes etter saklige og objektive kriterier. Det er således av stor betydning å ha en uavhengig og upartisk påtalemyndighet, som den vi har i dag. Påtalemyndighetens uavhengighet bør etter utvalgets syn tydeliggjøres og styrkes.

Uavhengigheten vil sikres best om den formaliseres og ved at den eksklusive påtalekompetanse som tilkommer Kongen i statsråd, oppheves. Selv om det er etablert en praksis for at Kongen i statsråd ikke griper inn i den enkelte sak, er det ønskelig at de reelle forholdene nedfelles i loven. Påtalemyndighetens uavhengighet bør ikke alene avhenge av tradisjonen og den til enhver tid sittende regjering, men sikres av den lovgivende myndighet.»

Støtter forslaget «fullt ut»

Da proposisjonen var på høring, var de fleste høringsinstansene positive til Straffeprosessutvalgets forslag. Blant annet skrev Riksadvokaten at de er helt enig med utvalget.

«Innledningsvis understrekes at riksadvokaten er meget tilfreds med forslaget om å lovfeste og styrke påtalemyndighetens uavhengighet, både gjennom beskrivelsen av en mulig grunnlovsendring og forslaget til § 2-3 annet ledd. Riksadvokaten deler fullt ut utvalgets vurderinger.»

Advokatforeningen ser ingen grunn til å opprettholde dagens ordning.

«Advokatforeningen er enig i forslaget, og kan slutte seg til begrunnelsen som er gitt på side 184–186. Det knytter seg klare betenkeligheter til at spørsmålet om å ilegge samfunnets mest inngripende reaksjon – straff – skal kunne være undergitt politisk styring. Når adgangen i praksis heller ikke blir brukt, kan ikke Advokatforeningen se at det foreligger noen tungtveiende argumenter for å opprettholde dagens ordning.»

Også Politijuristene og Domstoladministrasjonen stiller seg bak forslaget, og mener blant annet at det er viktig å sikre påtalemyndighetens uavhengighet for å hindre politisk innblanding i enkeltsaker.