Advokatforeningen er tilbakeholden med å gi sin tilslutning til en generell delegasjon av tiltalekompetanse fra statsadvokat til påtalemyndighet
En generell delegering av alvorlige saker vil kunne medføre lengre saksbehandlingstid på tjenestesteder uten spesialiserte påtalegrupper, advarer Advokatforeningen.
Riksadvokaten har sendt et utkast til rundskriv om påtalekompetanse på høring.
Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og strafferett har utarbeidet et høringssvar.
Innledningsvis skriver Advokatforeningen om bakgrunnen for det nye rundskrivet:
«Ved lov 122/2021 ble det gjort endringer i straffeprosessloven, herunder i §§ 65-67 om fordeling av påtalekompetanse mellom de ulike nivåene i påtalemyndigheten.»
Disse sitter i lovutvalget
Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess består av Berit Reiss-Andersen (leder), Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Lars Mathias Enger, Christian B. Hjort, Heidi Juritzen, Elisabeth Myhre, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland.
«Før lovendringen hadde riksadvokaten bare adgang til å delegere avgjørelse av tiltalespørsmålet til statsadvokaten «i den enkelte sak», dersom saken gjaldt lovbrudd som kan straffes med fengsel inntil 21 år.
Kunne ikke delegere påtaleavgjørelser til politiet
Statsadvokaten hadde tidligere ikke kompetanse til å delegere avgjørelse av spørsmålet om påtale til påtalemyndigheten, verken i den enkelte sak eller ved generell instruks.»
«Men de nye reglene gir Riksadvokaten adgang til å gi generell instruks om delegasjon av tiltalekompetanse i 21-årssakene til statsadvokaten, og i tillegg til generelt å delegere tiltalekompetanse i saker som etter loven hører under statsadvokaten, til påtalemyndigheten i politiet.
Videre åpner de nye reglene for at statsadvokaten i den enkelte sak kan delegere tiltaleavgjørelsen i saker som hører under statsadvokaten, til påtalemyndigheten i politiet. Nytt er også at politiet har fått henleggelseskompetanse i alle saker, når riksadvokaten ikke har besluttet noe annet», skriver Advokatforeningen.
Behov for fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse var begrunnelser for endringene.
Sakens alvor bør styre
Advokatforeningen mener at det bør være sakens alvor som skal styre fordelingen av påtalekompetanse, og påpeker at det styrker kvaliteten til en sak om den vurderes på mer enn ett nivå, men at delegasjon fra statsadvokaten vil innebære at lovbruddene får en mindre grundig behandling.
« Advokatforeningen er derfor tilbakeholden med å gi sin tilslutning til en generell delegasjon av de mer alvorlige sakene», skriver foreningen.
I de alvorlige sakene skal det mye til for at særlige hensyn tilsier at tiltalekompetansen delegeres fra statsadvokaten til påtalemyndigheten i politiet, mener Advokatforeningen.
Særlig i saker som gjelder seksuallovbrudd, spesielt saker under §296 om seksuell omgang med innsatte i institusjon, § 302 om seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, § 312 om incest og §314 om seksuell omgang med andre nærstående, er det et særlig sterkt behov for grundig behandling av påtalespørsmålet, påpeker Advokatforeningen.
- Ikke alle har spesiell kompetanse
Den mener det er usikkert om alle distrikter i Norge innehar påtalegrupper i politiet som har særlig gode faglige forutsetninger i denne type saker.
«Advokatforeningen er enig i at det er positivt med raskere saksavgjørelser, men en generell delegasjon av slike alvorlige saker vil kunne medføre lengre saksbehandlingstid på tjenestesteder uten spesialiserte påtalegrupper.»
Derfor bør det ikke foretas en generell delegasjon av tiltalekompetanse fra statsadvokat til påtalemyndighet i politiet for overtredelser av straffeloven § 296, 302, 312, og 314 om seksuallovbrudd med strafferamme inntil seks år, og straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner, mener Advokatforeningen.
