Mener nytt lovforslag vil føre til at mange  rusmiddelavhengige vil idømmes følbar straff

Justisminister Emilie E. Mehl og regjeringen har lenge varslet at den ønsker å gi politiet videre rammer for å kunne straffeforfølge personer som har befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk.

- Det bekymrer meg at kokainbruken er sterkt økende. Avkriminalisering av narkotika er en veldig dårlig ide, statistikken er bare blitt verre, sa Mehl til Advokatbladet tidligere i sommer.

I mai i fjor oppnevnte regjeringen det såkalte Rushåndhevingsutvalget, som i juni i år overleverte sin utredning. Utvalget foreslår flere endringer i straffeloven og straffeprosessloven, blant annet dette:

• En ny strafferettslig regulering av bruk, erverv og befatning med narkotika til eget bruk. 
  
• En lovregulering av reaksjonsfastsettelsen for personer som er rusavhengige, eller som står i fare for å utvikle avhengighet.
• Lovendringer som sikrer at forbudet mot bruk og befatning med mindre mengder narkotika kan håndheves effektivt av politiet og påtalemyndigheten. 
Utvalgets forslag har vært ute på høring i sommer, med frist 24. september.

- Mindre stigmatiserende

For fem år siden foreslo Rusreformutvalget å avkriminalisere bruk, besittelse, oppbevaring og erverv av mindre mengder narkotika til eget bruk.

Advokatforeningen viser i sin høringsuttalelse til svaret foreningen innga til dette forslaget tilbake i 2019. Den gang var Advokatforeningens grunnsyn - og er fremdeles - at denne type mindre narkotikalovbrudd bør avkriminaliseres, skriver Advokatforeningen i sitt ferske høringssvar.

Mens regjeringen altså mener at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika bør være straffbart, også for rusavhengige, mener Advokatforeningen at det er sentralt «at slike handlinger ligger i randsonen av hva som etter skadefølgeprinsippet bør kriminaliseres».

Rushåndhevingsutvalget foreslår å samle straffebudene som gjelder bruk og besittelse av narkotika til straffeloven, et forslag foreningen støtter. 

«Motargumentet om at det kan oppleves mindre stigmatiserende å dømmes for overtredelse av legemiddelloven i stedet for straffeloven er relevant, men Advokatforeningen har forståelse for at lovens systematikk er et mer tungtveiende hensyn.»

Fraråder «må antas»-formulering

Utvalget foreslår at beviskravet for om en person er å anse som rusmiddelavhengig skal ligge høyere enn sannsynlighetsovervekt, og foreslår formuleringen «må antas», altså at «det må antas at personen er rusmiddelavhengig».

Dette er en uheldig formulering, synes foreningen:

«Advokatforeningen ser det som lovteknisk svært uheldig å skulle innføre en tredje forståelse av «må antas» ved vedtagelsen av strl. § 232 a. Dersom lovgiver ønsker å innføre et beviskrav som medfører at en tiltalt må bevise, med mer enn sannsynlighetsovervekt, at vedkommende er rusmiddelavhengig for å falle inn under tredje ledd, bør det finnes en annen formulering. For eksempel kan formuleringen være at det er «godtgjort» at vedkommende er rusmiddelavhengig», foreslår Advokatforeningen.

Det er i tredje ledd i det nye straffebudet § 232 a at det foreslås at det ved straffeutmåling for bruk av mindre narkotikaovertredelser kan gis påtaleunnlatelse, straffeutmålingsutsettelse eller -frafall der det er rimelig grunn til å tro at gjerningspersonen er avhengig eller kan utvikle avhengighet av den aktuelle typen narkotika.

For barn under 18 år, som det antas er rusavhengige, foreslås det at reaksjonen normalt skal være påtaleunnlatelse uten vilkår, eller straffeutmålingsfrafall.

- Ukjent konstellasjon

Å pålegge en tiltalt i en straffesak å måtte bevise et personlig forhold ut over sannsynlighetsovervekt er en ukjent konstellasjon, påpeker Advokatforeningen.

«Advokatforeningen kan ikke se at det er noe legitimt behov for å sette opp en bevisterskel som pålegger en tiltalt å bevise at han er rusmiddelavhengig med kvalifisert sannsynlighetsovervekt slik utvalget har foreslått.»

Foreningen advarer lovgiver mot kun å kreve sannsynlighetsovervekt som beviskrav, og mener at dette vil føre til at en ikke ubetydelig andel rusmiddelavhengige faktisk idømmes følbare straffereaksjoner, en rettstilstand som foreningen mener er lite ønskelig.

Blandingsmisbrukere

Et forslag fra utvalget, er at dersom en rusmiddelavhengig pågripes med et annet stoff enn personen er ansett å være avhengig av, skal personen falle ut av de særlige straffeutmålingsreglene for rusavhengige.

Dette er et dårlig forslag, mener Advokatforeningen.

«Utvalgets tilnærming vil medføre at politi, påtalemyndighet og retten må foreta en individuell vurdering av avhengigheten av hvert enkelt stoff. Blandingsmisbruk blant personer som er rusmiddelavhengige er svært vanlig. Etter Advokatforeningens syn vil en slik vurdering «stoff for stoff» være et betydelig kompliserende element.»

Foreslår å endre straffeprosessloven § 170 a

I straffeprosessloven § 170 a heter det at «et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep».

Utvalget foreslår å endre annet ledd slik:  «Tvangsmidlet kan ikke brukes når det etter sakens art, inngrepets art, hensynet til rettshåndhevelse, hensynet til den inngrepet rettes mot og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.»

En slik endring bør ikke besluttes etter utredning fra et forholdsvis smalt sammensatt utvalg, da bestemmelsen er relevant for vurderingen av alle straffeprosessuelle tvangsmidler i alle straffesaker, mener Advokatforeningen.