Strengere krav til begrunnelsen for å nekte anker i 6-årssaker

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Fra 1. januar 2020 kan lagmannsretten også nekte å fremme en anke i de såkalte «seksårssakene», jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd, jf. fjerde ledd tredje punktum. Ankenektelsen skal være begrunnet.

Det kan ikke legges til grunn at terskelen for at lagmannsretten skal kunne nekte en anke fremmet, generelt er høyere jo mer alvorlig saken er. Men i Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 18. juni 2020 - HR-2020-1269-U - uttaler ankeutvalget at det kan være grunn til å stille særlig strenge krav til lagmannsrettens begrunnelse i de mest alvorlige sakene (avsnitt 20).

«Vilkåret er uansett meget strengt – det må være klart at anken ikke vil føre frem. Etter ankeutvalgets syn kan det imidlertid være grunn til å stille særlig strenge krav til lagmannsrettens begrunnelse i de mest alvorlige sakene», skriver ankeutvalget i kjennelsen.

Retts- og bevisspørsmålene i enkelte av de alvorlige sakene vil også være slik at det ikke vil være forsvarlig å nekte en anke fremmet på grunnlag av en skriftlig og forenklet behandling, se Prop. 53 L (2018-2019) side 20. Dersom det i forbindelse med en anke til lagmannsretten er tilbudt nye bevis, vil det klare utgangspunktet være at en beslutning om ankenektelse må nevne disse og forklare hvorfor de ikke kan føre til et annet bevisresultat, se Rt-2015-235 avsnitt 17.