Peter Frølich har aldri vært begeistret for minstestraff. Nå vil han gjøre straffenivået til et tema i regjeringsforhandlingene på nyåret. Foto: Nina Schmidt
Vil hasteinnføre deler av ny straffeprosesslov
Høyres justispolitiske talsmann, Peter Frølich, vil hente ut sentrale deler av forslaget til ny straffeprosesslov og hasteinnføre dem. Målet er å kutte køene i domstolene. – Et veldig uheldig forslag, mener Halvard Helle, partner i Schjødt og leder av lovutvalget for strafferett og straffeprosess.
– Frølich løfter ut noen helt sentrale spørsmål, som bør vurderes samlet og hvor man må ta seg god tid til å se på konsekvensene, sier Helle.
Etter å ha sett nærmere på reglene om hvordan straffesaker skal etterforskes og forfølges, blant annet i retten, leverte Straffeprosessutvalget sitt forslag om ny straffeprosesslov til daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) i 2016.
Justis- og beredskapdepartementet håper å fremme en proposisjon våren 2021, men så lenge vil ikke Frølich vente, og skal nå be om et møte med justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) for å diskutere en mulig fortgang i prosessen. Han sier til Aftenposten at det vil gå mange år før den mursteinen av en utredning vil munne ut i noen lov. I mellomtiden hoper sakene seg opp i domstolen og blir en flaskehals.
Men å hasteinnføre deler av lovforslaget er ikke veien å gå, ifølge Helle.
– Forslaget inneholder flere av de punktene som er mest omtvistet i hele lovutkastet. Advokatforeningen har blant annet advart i ganske sterke ordlag mot å begrense silingsadgangen i alvorlige straffesaker, fortsetter Helle.
[su_quote cite="Hallvard Helle"]Det å få inn slike omfattende reformer «gjennom bakdøren», reiser alvorlige rettsikkerhetsmessige utfordringer[/su_quote]
Vil lage en egen proposisjon
Frølich ønsker å hente ut flere sentrale deler av lovforslaget i en egen proposisjon til Stortinget for å få bukt med saksbehandlingstiden i domstolen:
Redusere omfanget av anker til lagrettene ved å innføre silingsadgang også i de mest alvorlige straffesakene med strafferamme over 6 år.
Gjenbruk av forklaringer fra første instans, basert på lyd- og bildedopptak (slike opptak kan også brukes i prosessen med siling av anker).
Redusere omfanget og lempe på kravet til begrunnelsen når domstolen tar stilling til en anke.
Aktiv saksstyring fra dommerne i retten
Adgang til å benytte fjernavhør og fjernmøte i straffesaker.
– Jeg er utålmodig. Dette er gryteklare forslag som vi kan sette i gang med nå, sier Frølich.
Helle sier at flere av disse punktene var blant dem Advokatforeningen var mest skeptiske til da lovforslaget kom i 2016.
– Vi har også pekt på avgjørende betenkeligheter ved gjenbruk av forklaringer i overinstansene. Det vil være uheldig å sile ut disse i en egen behandling. I tillegg til det at man reduserer omfanget til krav om begrunnelse når domstolen skal ta stilling til anke.
Helle sier at det siste kan komme i strid med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.
– Man får ikke en reell vurdering av saken sin i to instanser. Når høyesterett nekter anke fremmet uten å begrunne det, har saken allerede vært behandlet i to instanser. Men det blir jo ikke tilfelle her. Det å få inn slike omfattende reformer «gjennom bakdøren», reiser alvorlige rettsikkerhetsmessige utfordringer.
Advarte mot flere punkter
Da forslaget til ny straffeprosesslov kom, advarte Advokatforeningen mot flere punkter i forslaget til i ny straffeprosesslov. Foreningen mente at noen punkter viser en overdreven og naivistisk tro på uavhengigheten til domstolen og påtalemyndigheten. Her er et kort utdrag fra Advokatforeningens svar på lovforslaget:
Nei til ankesiling i alle straffesaker.
Nei til å gi retten tilgang til alle sakens dokumenter i saksforberedelsene.
Uenighet om at lyd- og bildeopptak fra tingretten kan gjenbrukes i ankesaker.
Kritisk til unødig bruk av skjønn fra påtalemyndigheten og domstolenes side.
Menneskerettslige aspekter mangler i lovforslaget.
Frølich mener hasteinnføringen av enkelte deler fra forslaget til ny straffeprosesslov kan kutte køene til domstolene. Det er ikke Helle enig i.
– Det er ikke her skoen trykker når det gjelder saksbehandlingen i norske domstoler, og jeg er svært usikker på om noe av dette vil gi målbar effekt på saksbehandlingstiden.
Helle mener løsningen på domstolkøene er en bevisst satsing på alle leddene i straffesakskjeden.
– Der har Frølich selv gjort en god jobb, og det har blant annet vært helt avgjørende å styrke bemanningen i Borgarting lagmannsrett. Man løser ikke dette problemet ved «å klatte» på enkelte deler av den nye straffeprosessloven.
Helle viser her til at det ble utnevnt seks lagdommere i Borgarting lagmannsrett til et midlertidig prosjekt for å redusere restansen. Regjeringen har også foreslått å bevilge midler til å lage en utrederenhet i Borgarting i revidert nasjonalbudsjett for 2018.
Statssekretær i Justis- og beredskapdepartementet, Sveinung Rotevatn (V), sier til Aftenposten at de gjerne møter Frølich for å diskutere de potensielle mulighetene for å fremskynde deler av arbeidet.
– Begge parter er opptatt av å redusere saksbehandlingstiden i domstolen. Vi er åpne for alle gode forslag for å få til dette, uten å trekke noen konklusjoner nå, sier Rotevatn og fortsetter:
– Det er behov for en ny straffeprosesslov bedre tilpasset vår tid og som legger til rette for å avvikle straffesaker rettssikkert og effektivt. Det er likevel viktig at dette ikke utsetter fremdriften i prosjektet for øvrig.
Kjell Ingolf Ropstad, justispolitisk talsperson i KrF, er positiv til å fremskynde deler av straffeprosesslovgivningen.
– Det er viktig å sikre at vi har et system som sikrer rask behandling av straffesaker for å sikre at domfelte får starte soningen, samtidig som rettssikkerheten blir ivaretatt. Her må regjeringen levere så raskt som mulig, sier han.
Lene Vågslid (Ap), leder i Stortingets justiskomité, mener forslaget er et skalkeskjul for å dekke over for at regjeringspartiene ikke har prioritert domstolen.
– Utfordringene man her søker å løse dreier seg først og fremst om at regjeringen ikke har sørget for at domstolen er godt nok finansiert. Saksbehandlingen tar for lang tid fordi det er for få dommere. Og så dreier dette seg selvfølgelig om hvor mye ressurser domstolene må bruke på den enkelte sak, sier hun.