Forsvarergruppen: Noe bra og noe dårlig i forslag til ny straffeprosesslov

– Å knytte alle rettighetene til en mistenkt-posisjon, fremfor å forbeholde disse til en siktet, er et godt forslag, og vil innebære at en større gruppe mennesker vil få en hel katalog av rettigheter når etterforskning innledes, sier Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson, og leder av gruppens høringsutvalg, Arild Dyngeland.

Forslaget vil for eksempel gi den mistenkte rett til betalt forsvarerbistand og rett til ikke å forklare seg.

Skillet mellom mistenkt og siktet har i mange sammenhenger vært kunstig, påpeker de.

"Fremmedelement"

Generelt synes de at NOU-en inneholder flere gode forslag, men også et par nyvinninger som de skulle ønske at ikke var der, deriblant pålegget om mer aktiv dommerstyring, og forslaget om at partene innledningsvis i en hovedforhandling skal tilkjennegi sine synspunkter på potensielt omtvistede spørsmål.

– Dette er ikke problemfritt. Hva om vedkommende ikke vil si noe som helst? Å levere ut alle sakens dokumenter når tiltale er tatt ut, er en ordning vi ikke ønsker. Straffesaksdokumentene er anklagemyndighetenes produksjon av dokumenter slik de ser saken, og noe vil for eksempel være nedtegnet fra avhørssituasjoner der kun de er tilstede, og det er begrenset med kontradiksjon. Jeg tenker umiddelbart at dette er en ordning vi ikke vil inn i, sier Marius Dietrichson.

Dietrichson mener at forslaget er «et fremmed element i vår prosess».

Kritisk til ankesiling

De to er heller ikke begeistret for forslaget om at alle anker skal siles.

– Da går man bort fra synspunktet om at man i lagmannsretten søker å finne det materielt sett riktige svaret, og ikke bare sjekker om tingretten, den gang avgjørelsen ble avsagt, kom til riktig resultat.

Forslaget tar også lekmannselementet ut av anken, noe de to mener generelt er uheldig.

– Hele styrkeforholdet mellom fagdommere og meddommere står til diskusjon. En av grunnene til den høye tilliten til domstolen, er at vi alltid har hatt et sterkt lekmannselement. I det øyeblikket det er jurister som skal avgjøre alt, og allmenheten ikke bidrar, da kommer vi til å få en gradvis tillitssvekkelse i forhold til bevisvurderingen, sier Dietrichson.

I dag er avgjørelsen transparent, påpeker de.

– I det man trer litt tilbake og inn i det lukkede rom, så vil man utfordre legitimiteten til systemet, sier Dietrichson.

De to støtter heller ikke forslaget om å skrote dagens fast forsvarer-ordning, og mener at faste forsvarere må oppnevnes etter en «viss kvalitetskontroll».

Begge to støtter forslaget om å innføre det såkalte ensrettingsprinsippet; at man ikke kan bli frifunnet for straff, men likevel pålagt å betale erstatning.

LES OGSÅ: Her er nyhetene i forslaget til ny straffeprosesslov

Erik Keiserud: - At retten skal få tilgang til sakens opplysninger i en tidlig fase kan være skadelig for tilliten til domstolen