Forklaringsutdrag – slutten på muntlige hoved- og ankeforhandlinger?

I forbindelse med en ankeforhandling for Borgarting lagmannsrett hadde påtalemyndigheten utarbeidet et såkalt «forklaringsutdrag», som omfattet tiltaltes, fornærmedes og vitners forklaringer, anmeldelsen og egenrapporter skrevet av politibetjenter.

Utdraget på 155 sider ble oversendt til retten flere dager i forkant av ankeforhandlingen.

Aktor startet utspørringen av den fornærmede, og konfronterte henne med opplysninger fra avhøret. Konfrontasjonen ble gjennomført ved at den aktuelle siden i forklaringsutdraget ble tatt opp på visnings-PC'en.

Visnings-PC-en var også skrudd på i vitneboksen, og den fornærmede hadde dermed fri tilgang til avhøret foran seg da utdrag fra dette ble dokumentert.

- Rokker ved bærebjelker i straffeprosessen

På oppfølgingsspørsmål fra aktor gjenga hun deretter mer eller mindre ordrett det som stod i rapporten.

En slik fremgangsmåte er etter mitt syn svært betenkelig. Det å gi siktede, fornærmede og andre vitner tilgang til avhørsrapporter under forklaring for retten rokker ved grunnleggende bærebjelker i vår straffeprosess, nemlig prinsippene om bevisumiddelbarhet og muntlighet.

I tillegg er avhørsrapportene i stor utstrekning bygget på hver enkelt politibetjents skjønn, og det er ikke nødvendigvis samsvar mellom det som fremgår av rapporten og det vi kan observere ut fra lyd- og bildefilen fra avhøret.

Dette var også en av de sentrale innvendingene mot vedtakelsen av straffeprosessloven § 274 a, jf. Innst.609 L (2020-2021) s. 3.

Anker til Høyesterett

Direkte avlesing fra avhørsrapporten vil kunne påvirke vitnets forklaring, noe som er uheldig på mange måter.

Formålet med straffeprosessloven § 274 a er å ivareta rettens behov ved å gjøre det enklere for retten å følge med på innholdet som leses opp, og å gi retten en bedre mulighet til å kontrollere om lovens vilkår for opplesing er oppfylt, jf. Prop. 146 L (2020-2021) pkt. 6.4.3 - ikke å hjelpe vitner med å friske opp hukommelsen når aktører i retten stiller vanskelige spørsmål.

Jeg mener at fremgangsmåten over ikke ivaretar siktedes grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, og at det vil kunne være i strid med retten til en rettferdig rettergang etter EMK art. 6. Dommen fra Borgarting lagmannsrett er nylig anket til Høyesterett, der bruken av forklaringsutdrag er anført som en saksbehandlingsfeil.

Ny rutine krever avklaring

Slik jeg har forstått det, er det Borgarting lagmannsretts nye rutine å etterspørre forklaringsutdrag fra påtalemyndigheten i hver straffesak. Dette nødvendiggjør behov for avklaring for hvordan dette skal løses i praksis, slik at vi kan få en ensartet praksis som i tilstrekkelig grad ivaretar siktedes grunnleggende rettssikkerhetsgarantier.

Om praksisen fortsetter i denne retning, vil prinsippet om bevisumiddelbarhet og muntlighet utvannes og til slutt bli illusorisk, og poenget med muntlige hoved- og ankeforhandlinger vil kunne falle helt bort.