Positiv til nytt forslag om å gi pressen mer innsyn i straffesaker

Jusprofessor Ragna Aarli ved Universitett i Bergen (UiB) har levert sin utredning til Justisdepartementet med forslag til endringer i reglene om innsyn i straffesaksdokumenter.

– Hvis forslagene mine går gjennom, vil det bety en betydelig utvidelse av innsynsretten i straffesaker. Nå er jeg veldig spent på prosessen videre, sier Ragna Aarli til Journalisten, som omtalte saken først.

Forslagene innebærer blant annet;

• Utvidet rett til dokumentinnsyn i verserende straffesaker
• Allmenn rett til innsyn i påtalevedtak om henleggelse, påtaleunnlatelse, vedtak om overføring til konfliktråd og forelegg
• Innsynsrett for pressen i innstillinger som begrunner henleggelse, påtaleunnlatelse og forelegg.

Må godta særregler

Flere av forslagene innebærer særordninger for pressen.

– Hvis vi ikke godtar særregler for pressen, tenker jeg at det vil være umulig å åpne opp så mye som jeg foreslår at vi gjør, sier Aarli til Journalisten.

Les hele rapporten her!

Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, understreker at han ennå ikke har fått lest alle enkeltdeler i den 266 sider lange rapporten. Men han er positiv til de overordnede poengene i forslaget.

– Ut fra det jeg har lest hittil oppfatter jeg at forslagene og utredningen tar utgangspunkt i og følger nyere rettspraksis fra EMD når det gjelder innsynskrav med hjemmel ytringsfrihetsbestemmelsen i EMK, sier han til Advokatbladet.

- Godt belegg i EMD

– I Norge har vi hatt det slik at på noen områder at utgangspunktet er innsynsrett, og at unntak fra dette må begrunnes. Det samme gjelder i hovedsak også med hensyn til rettspleien. Det følger også av vår egen Grunnlov. Med hensyn til straffesaksdokumenter, har det derimot vært motsatt – altså at krav om innsyn fra for eksempel pressen må begrunnes. At man foreslår å endre dette utgangspunktet til at innsynsrett bør være hovedregelen, med mindre tungtveiende andre hensyn tilsier begrensninger, er fint og i tråd med det som følger av EMK. Dette er et viktig utgangspunkt for transparens i forvaltningen av offentlig myndighet, sier Wessel-Aas.

Et annet sentralt poeng i utredningen er ifølge han forslaget om å gjøre forskjell på hva pressen kan få innsyn i, og hva enhver kan få innsyn i.

– Dette kan kanskje oppleves fremmed for noen, men jeg mener hun har godt belegg for det i EMDs praksis. Der man ellers står mellom et valg om å gi innsyn for enten enhver eller ingen, er det bedre at pressen kan få innsyn – under redaksjonell frihet og tilhørende ansvar. Det vil føre til mer innsynsrett, og at pressen kan få utføre sitt samfunnsoppdrag.