Da Høyres programkomitéleder Linda Hofstad nylig presenterte partiets førsteutkast til partiprogram for 2021-2025, understreket hun at terror, nye digitale trusler og gjengkriminalitet preger trusselbildet. Når kriminalitetsbildet endrer seg fort, må også vi følge etter, sa hun.
– Alle nordmenn, uavhengig av hvor de bor, skal føle seg trygge. Derfor er trygghet et av våre viktigste satsingsområder, sa Helleland.
Annonse
Høyre foreslår nå utvidede strafferammen til hele femti år. I førsteutkastet til partiprogrammet heter det følgende:
«At hovedlinjen i straffeutmåling skal være at mennesker rehabiliteres tilbake til samfunnet, men det skal tilrettelegges for å utvide strafferammen for særlig grove forbrytelser, som eksempelvis terror, til 50 år».
Norge og resten av verden har endret seg og terrorfaren er større nå enn før. Det gjelder både høyreekstreme, ytterliggående grupper på venstresiden, og fremmedkrigere som er tilbake i Europa, ifølge stortingsrepresentant og medlem av Høyres programkomité, Mahmoud Farahmand.
- Det hersker liten tvil om at terror er spesielt ondskapsfullt og retter seg ofte mot helt uskyldige mennesker. Jeg mener vi trenger et straffenivå som best mulig kan speile behovet for rettferdighet og ikke minst nasjonal sikkerhet. Da er en straff på 50 år et viktig tiltak og sender et viktig signal, sier han.
Farahmand mener også at man ser mindre av de store koordinerte angrepene fra etablerte terrorgrupper, og flere angrep hvor enkeltpersoner blir radikalisert.
- Videre ser vi at terroristene blir yngre og yngre. En av statens hovedoppgaver er å ivareta innbyggernes reelle sikkerhet, og ikke minst sikkerhetsfølelse og rettferdighetsfølelse.
- Påvirker motivasjonen til å begå ugjerningen
En streng dom er et klart signal om nettopp dette både til de lovlydige borgerne og dem som begår og vurderer å begå terror, ifølge Høyre-politikeren.
- Det er viktig å ha med seg at det sentrale her er å forebygge. Denne regjeringen har klart å iverksette en rekke tiltak for å forebygge terror. Likevel kan ikke det forebyggende eller avskrekkende aspektet ved lengre straffer undervurderes. Fra andre typer saker ser man at lengde på straff har en effekt på motivasjonen til å begå ugjerningen, hevder Farahman.
Han viser blant annet til forskning gjort av den danske rettsøkonomen Henrik Lando, som viser at økte straffer fører til lavere kriminalitet.
- Det er en selvfølge at enkelte uansett ikke vil la seg stoppe, men her snakker vi om å redusere risikoflaten og antall aktører som er villig til å begå grov terror. Ser man til Storbritannia finner man flere eksempler på ekstremister som har begått terrorhandlinger til tross for å ha sonet terrordommer tidligere.
Lite hensiktsmessig
Dette forslaget tenker jeg ikke mye pent om, sier styremedlem i Forsvarergruppen og hovedstyremedlem i Advokatforeningen, Cecilie Nakstad.
Cecilie Nakstad er til daglig advokat i advokatfellesskapet Matrix.Foto: Baard Amundsen
- Strafferammene vi har er vide nok og straffene er lange nok som de er. Jeg tror ikke høyere strafferamme er avgjørende for om en terrorist begår en terrorhandling. Det er nok helt andre ting som motiverer eller demotiverer framfor akkurat strafferammene, mener hun.
Grove overtredelser av straffeloven § 131 om terrorhandlinger kan i dag straffes med inntil 30 års fengsel.
- Norge er ikke noen frihavn
Da strafferammen for grove terrorhandlinger og krigsforbrytelser ble hevet hit i 2008, var målet både å straffe slike forbrytelser strengt og å markere at Norge ikke skal være en frihavn for internasjonale terrorister og krigsforbrytere, forteller Schjødt-partner Halvard Helle.
- Frem til nå har vi heldigvis ikke hatt behov for å utnytte denne strafferammen fullt ut. Norge er ikke noen frihavn.
Helle er leder av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.
Det alvorligste anslaget mot samfunnet kom fra 22. juli-terroristen, der bruk av forvaring gir effektivt samfunnsvern, fortsetter han.
- En heving av strafferammen til 50 år blir mer symbolpolitikk enn effektiv bekjempelse av de aller alvorligste forbrytelsene i straffeloven. Økte strafferammer bør bare skje når det møter et reelt behov, ikke for at politikerne skal ha noe å slå i bordet med under valgkampen. Strafferett og stemmefiske er en dårlig kombinasjon.
Dette foreslår Høyre:
At det fortsatt skal være særskilt straffeskjerpende at fornærmede er forsvarsløs eller er barn.
Hovedlinjen i straffeutmåling skal være at mennesker rehabiliteres tilbake til samfunnet, men det skal tilrettelegges for å utvide strafferammen for særlig grove forbrytelser, som eksempelvis terror, til 50 år.
Øke maksstraffen for flere straffbare handlinger begått samtidig.
Gjennomføre endringer i reglene for forvaring, og skjerpe vilkårene for prøveløslatelse.
Fjerne muligheten for prøveløslatelse for personer som har begått særlig integritetskrenkende kriminalitet mot personer og alvorlig kriminalitet mot 1968 grunnleggende nasjonale interesser.
Oppheve forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester for å bedre sexarbeidernes situasjon.
Oppheve rettsrådsmonopolet slik at flere kan drive juridisk rådgivning.
Liberalisere advokatlovgivningen slik at det ikke er begrensninger på hvem som kan eie advokatfirmaer.
Definere doping i toppidretten som svindel. Sakene skal straffeforfølges deretter.
Gi politiet mulighet til å samarbeide med idrettens antidopingorganisasjoner i etterforskningen av dopingsaker.
Forbedre ordningen med fri rettshjelp og justere inntektsgrensene slik at flere kan få fri rettshjelp. • Heve strafferammen for seksuelle overgrep og all befatning med og fremstilling av overgrepsmateriale.
Vurdere å fjerne foreldelsesfristen for flere typer seksuallovbrudd overfor barn under 16 år.
Innføre en varslingsplikt for norske tjenesteleverandører til politiet dersom de oppdager at tjenestene deres brukes til å spre eller oppbevare overgrepsmateriale.
