Riksadvokaten advarer mot ukritisk flytting av saker fra streikende domstoler

Å flytte saker bort fra streikende domstoler er en mulighet som ikke bør benyttes ukritisk, både av hensyn til arbeidsdelingen mellom domstolene, og dels for ikke å bidra til at aksjonen utvides, heter det i et brev fra Riksadvokaten til Justis- og beredskapsdepartementet.

Den 4. mars ble de hemmelige skyggeadvokatene som tar oppdrag i saker fra PST og E-tjenesten, og skyggeadvokater som tar oppdrag om kommunikasjonskontroll-saker fra politiet i Bergen og Stavanger tatt ut i streik.

Denne uken ble streiken utvidet til også å gjelde kk-saker i Vestfold, Buskerud og Sogn og Fjordane.

I brevet til departementet skriver førstestatsadvokatene Runar Torgersen og Esben Kyhring på vegne av Riksadvokaten at reglene i straffeprosessloven om verneting kan få betydning for avvikling av saker når advokatene er i streik.

For visse typer skjulte tvangsmidler er vernetingsspørsmålet særskilt regulert, påpekes det i brevet.

- Der det er mest praktisk

Ifølge straffeprosessloven § 216 e første ledd skal saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning «bringes inn for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje», jf. § 216 e første ledd, skriver Riksadvokaten.

Torgersen og Kyhring hos Riksadvokaten påpeker i brevet at påtalemyndighetens valg av verneting etter nevnte bestemmelser «visstnok ikke kan overprøves av domstolene, jf. Keiserud m.fl., Straffeprosessloven, Lovkommentar, merknader til § 216 e første ledd (à jour per 1. juli 2023)».

Om påtalemyndigheten skal benytte seg av «den fleksibilitet som følger av vernetingsreglene, vil måtte bero på en konkret vurdering, der ikke minst sakens alvor vil stå sentralt», heter det videre.

«Muligheten bør imidlertid ikke benyttes ukritisk, dels av hensyn til arbeidsdelingen mellom domstolene og dels for ikke å bidra til at aksjonen utvides.»

- Lekkasjer kan gi utvidelser

Nestleder Espen Wangberg i Forsvarergruppen forteller at aksjonskomiteen for streiken ikke har fått noen melding om at politiet har flyttet saker fra streikende domstoler og over til domstoler som ikke er tatt ut i streik.

- Men om det har skjedd, er det ikke sikkert at vi ville ha fått vite om det. Jeg vil anta at politiet ikke ville ha annonsert det, sier Wangberg.

- Men hvis vi oppdager at dette skjer, vil det være noe vi må se på. Hvis vi ser at dette er en lekkasjevei, vil det være et godt argument for å utvide streiken til flere områder, akkurat slik Riksadvokaten advarer om at kan skje, sier han.

Han oppfatter at Riksadvokaten mener at bruken av verneting i kk-saker under streiken må være veldig restriktiv.

Oslo politidistrikt: - Forholder seg til vernetingsreglene

Leder av felles enhet for påtale i Oslo politidistrikt,  Beate Brinch Sand, opplyser til Advokatbladet at politiet ikke kan oppgi om streiken har konsekvenser for politiets arbeid, eller hvilke saker som eventuelt rammes.

- På generelt grunnlag kan politiet opplyse at i henhold til straffeprosessloven § 216 a kan kommunikasjonskontroll kun benyttes i alvorlige saker. Politiet forholder seg til de vernetingsregelene som er oppgitt i straffeprosessloven også nå som forsvarerne streiker, sier Sand.

Det er lite sannsynlig at politiet i Oslo vil sende saker til domstoler utenfor byen, mener Espen Wangberg.

- Oslo sender normalt aldri saker til andre distrikter. Det er større risiko for at kanskje andre distrikter sender saker til Oslo, som har bredere kompetanse. Jeg tror det aldri skjer i praksis at Oslo sender saker den andre veien, sier han.

- Vurderer ytterligere utvidelser

Han vet ikke om det er kommet dispensasjonssøknader i forbindelse med streiken, da også slike søknader vil være hemmelige.

- Jeg vil jo gjette at det er kommet inn noen, men jeg vet ikke.

Han opplyser at aksjonsutvalget fortløpende vurderer når og hvor streiken skal utvides.