De sakkyndige psykologene streiker i alle landets lagmannsretter.

Sakkyndige psykologer i barnesaker fortsetter å streike frem til høsten

«En enkeltøkning på 50 kroner er positivt, men ikke tilstrekkelig for å bøte på 10 år med underjustering av salærsatsen.»

«Det overordnede formålet med aksjonen er å påvirke beslutningstakerne slik at de forholder seg til salærrådets anbefalinger, tilsvarende Advokatforeningens syn», skriver aksjonsgruppen bak psykologstreiken i en felles epost til de streikende like før helgen. 

De sakkyndige har allerede vært i streik i over to måneder, hvor de nekter å påta seg samtlige oppdrag etter barneloven og barnevernsloven for alle landets lagmannsretter. 

Nå varsler aksjonsgruppen at de vil fortsette å streike frem til statsbudsjettet for 2025 foreligger i begynnelsen av oktober 2024. 

«Vi ligger fortsatt langt etter vanlig lønns- og prisutvikling. En enkeltøkning på 50 kroner er positivt, men ikke tilstrekkelig for å bøte på 10 år med underjustering av salærsatsen.»

Overfor Advokatbladet presiserer aksjonsgruppen at det er viktig å sikre høy faglig kompetanse hos barnefaglige sakkyndige, og at det derfor er helt nødvendig med en mer bærekraftig justering av rettshjelpssatsen.

- Nøye vurdert aksjonsform

Ifølge aksjonsgruppen, rapporterer flere advokater og domstoler om altfor få sakkyndige. Dermed er det flere saker, særlig utenfor de store byene, som går uten sakkyndig i førsteinstans, heter det i eposten. 

«Salærsatsen er per i dag ikke bærekraftig, og lønn er viktig for rekruttering og for å få psykologer til å fortsette sitt arbeid som sakkyndige. Flere og flere sakkyndige finner seg annet arbeid.»

Aksjonsgruppen består av Monica Flock, Olof Götestam og Ingrid Sønstebø.

At aksjonen rammer barn er det ikke tvil om, påpeker gruppen. Samtidig mener den at konsekvensene for barna vil bli større om mangelen på sakkyndige øker. 

«Rettssikkerheten til barn og familier vil svekkes om myndighetene ikke høyner salærsatsen til et bærekraftig nivå. Valget av aksjonsform er nøye vurdert, gitt at berammelsestiden i de fleste lagmannsrettene er lang og at det er færre saker som behandles der enn i tingrettene og nemndene».

«Aksjonsformen vil dermed ramme færrest mulig barn og deres familier. Den vil også i mindre grad ramme de sakkyndiges inntekt sammenlignet med andre aksjonsformer. Aksjonsgruppen har også åpnet for at det kan vurderes å gjøre unntak i saker hvor barn og deres familier rammes særlig sterkt. Til orientering har vi foreløpig ikke mottatt noen henvendelser angående dispensasjon fra noen aktør.»

Oppfordrer til lojalitet mot aksjonen

Lagmannsrettene, i tillegg til Justis- og beredskapsdepartementet, er informert om at aksjonen fortsetter. 

Ifølge psykolog Olof Götestam, som sitter i aksjonsgruppen sammen med psykologspesialistene Ingrid Sønstebø og Monica Flock, har det ikke vært dialog mellom departementet og de streikende. 

- Men det er vi alltid åpne for, understreker han til Advokatbladet.

- Aksjonsgruppen undrer seg over at departementet ikke har tatt initiativ til en slik dialog. I flere rettsinstanser utgjør barnesakene opp mot tretti prosent av alle saker. Barnefaglige sakkyndige er heller ikke representert i Salærrådet, tilføyer Götestam.

Gruppen forteller i eposten at de har mottatt bred støtte for aksjonen.

«Vi har ikke fått tilbakemeldinger om at sakkyndige strever med sitt inntektsgrunnlag som følge av aksjonen. Vi oppfordrer alle til å fortsatt være lojale mot aksjonen. La oss fortsette å stå sammen og videreføre aksjonen, slik at vi gjør oss synlige for myndighetene om våre krav.»

Powered by Labrador CMS