Tor-Aksel Busch: - Overraskende at Salærrådets anbefaling ikke er tillagt større vekt 

Advokatforeningen mener at departementet ikke overholder avtalen, og anklager justisminister Emilie E. Mehl (Sp) for løftebrudd.

Mehl, på sin side, har overfor Dagsrevyen, Advokatbladet og flere andre medier avvist at hun har begått løftebrudd.

«Advokatene må som alle andre forholde seg til det budsjettet som legges frem for Stortinget», sa Mehl blant annet.

- Det er krevende prioriteringer i justissektoren som følge av blant annet en endret sikkerhetspolitisk situasjon som handler om landets sikkerhet, betydelig etterslep innen kriminalomsorgen og politiet for å nevne noe. Advokatene må forholde seg til budsjettet som Stortinget vedtar, uttalte kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand i departementet til Advokatbladet.

Busch: - Overraskende

Advokatbladet har spurt Tor-Aksel Busch om han er enig med Advokatforeningen i at departementet har begått et løftebrudd ved ikke å følge anbefalingen fra Salærrådet.

- Som en av arkitektene bak forliket mellom Advokatforeningen og departementet skal jeg være forsiktig med å kommentere den foreliggende situasjon, sier Busch.

- Det er riktig at departementet under drøftelsene den gang understreket at de måtte forholde seg til ordinære budsjettprosesser. Like fullt er det overraskende for meg at Salærrådets anbefalinger ikke er blitt tillagt større vekt under disse prosesser. Utover foranstående finner jeg det ikke korrekt å gi ytterligere uttalelser, sier han.

- Utenomsnakk

Jon Wessel-Aas, avtroppende leder av Advokatforeningen, mener at regjeringen ikke har politisk vilje til å følge opp avtalen som ble inngått.

- Det er godt at Tor-Aksel Busch har tilsvarende oppfatning som oss med hensyn til forståelse av avtalen som inngått i 2022 og at han uttrykker tilsvarende undring over at Salærrådets anbefalinger ikke er tillagt synlig vekt av regjeringen, sier Wessel-Aas.

- Regjeringens henvisning til «budsjettprosesser» fremstår i sammenhengen som utenomsnakk. Som jeg ga tydelig utrykk for blant annet i et brev til departementet i april i år, dreier dette seg ikke om budsjettprosesser, men om politisk vilje til å følge opp en avtale der regjeringen selv underskrev på en erkjennelse av at den offentlige rettshjelpssatsen ikke er bærekraftig, sier han.

Forhandlet i sju uker

Den 24.juni i 2022 ble punktum satt for advokat-aksjonen i Høyesterett. I seks måneder hadde advokater nektet å påta seg straffesaker i Høyesterett, en aksjon som satte saksutviklingen i landets øverste domstol i stå. 

Avtalen som ble signert i Justis- og beredskapsdepartementet var forhandlet frem over en periode på sju uker ved hjelp av to utenforstående og uavhengige personer; tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch og riksmekler Mats Ruland. 

Justisminister Emilie E. Mehl understreket før meklingen startet at Ruland ikke deltok som riksmekler, men som nøytral tredjeperson.

I forkant av meklingen, som justisministeren benevnte som «samtaler», understreket Mehl at de skulle «foregå innenfor rammene som fastsettes i statsbudsjettet». Advokatforeningens Jon Wessel-Aas, på sin side, holdt fast ved foreningens tidligere framsatte krav: At Advokatforeningen skulle få forhandlingsrett, at rettshjelpssatsen skulle løftes til et bærekraftig nivå, og at halveringen av reisesalæret skulle reverseres.

- Rådets anbefaling skal vektlegges

«Formålet med avtalen er å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen og fastlegge prosessen for konsultasjoner mellom partene i forbindelse med fastsetting av satsen», heter det i avtalen som ble inngått.

Ifølge avtalen skulle det opprettes et uavhengig salærråd som hvert år skal komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.

«Rådets anbefalinger skal vektlegges av departementet ved de årlige budsjettprosessene», heter det i avtalen.

Grundige anbefalinger

Rådet har hittil kommet med to anbefalinger, sist i november i fjor. Salærrådet anbefalte da at rettshjelpssatsen ble satt til 1464 kroner fra 1.januar 2024.

Ingen av Salærrådets anbefalinger er blitt fulgt eller kommentert av departementet, noe Salærrådet kommenterte i innstillingen som kom i november:

«Salærrådet merker seg at departementet i budsjettproposisjonen ikke sier noe om hva det anser som en bærekraftig salærsats, som ligger til grunn som en målsetting for avtalen mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet trekker frem rådets påpekning av at en engangsøkning vil ha store budsjettmessige konsekvenser, men går ikke inn på de øvrige momenter og avveininger som Salærrådet gjorde i anbefalingen for 2023, og som lå til grunn for denne», skriver Salærrådet.

I sin første anbefaling nevnte Salærrådet en treårig opptrappingsplan som en mulighet for å få satsen opp på bærekraftig nivå.

Etterlyste departementets synspunkter

«Videre konstaterer vi som nevnt at departementet ikke har avklart om det er lagt opp til en opptrappingsplan, inkludert et mål og en tidsplan for opptrappingen.»

Salærrådet ga i anbefalingen uttrykk for at departementet ikke oppfylte intensjonene i avtalen:

«For at Salærrådet i sitt videre arbeid skal kunne yte et konstruktivt bidrag i samsvar med vårt mandat og oppfylle intensjonene i partenes avtale, er Salærrådet avhengig av at partene tilkjennegir synspunkt på de råd som blir gitt. Salærrådet konstaterer at departementet så langt ikke har tilkjennegitt slike synspunkt», skrev rådet.

Ifølge avtalen, skal Salærrådet komme med en oppdatert tilleggsuttalelse innen 30.juni året etter hoveduttalelsen foreligger.

Fordi regjeringen ikke har fulgt Salærrådets anbefalte sats på 1464 kroner, startet Advokatforeningen en ny aksjon den 4. mars. Advokatene gjenopptok arbeidet i barnehusene fra 24.mai, mens streiken i kommunikasjonskontroll-sakene fortsetter.

I revidert nasjonalbudsjett ble satsen økt med femti kroner og vil fra 1. juli utgjøre 1265 kroner.