- Kunne ikke brydd meg mindre om det finnes alkoholfrie alternativer

Dette innlegget er et svar til jusstudent Kimiya Sajjadi, som nylig tok til orde for en kulturendring i advokatbransjen.

Det er modig av deg å ta opp denne debatten, Kimiya!

Det finnes sikkert ulike perspektiver og meninger om hva mangfold og inkludering betyr. Det som ofte forsvinner i slike debatter, er hvor mangfoldige studenter med minoritetsbakgrunn er. Vi ville ikke ha hatt de samme behovene og ønskene, selv om vi hadde kommet fra samme landsby.

Jeg personlig kunne ikke brydd meg mindre om hvor sent eller tidlig jeg går fra fredagspilsen, eller om det finnes alkoholfrie alternativer for meg. Jeg anser disse tingene som grunnleggende og banale.

Det norske samfunnet har kommet langt med å tilrettelegge for ulike matpreferanser som kan skyldes matintoleranse, allergier, livssyn eller religion.

Ekskluderende holdninger

For min del handler mangfold om å bli akseptert, om å ha friheten til å hevde og definere min egen identitet - uten at andre tilskriver meg en identitet basert på mitt kjønn, språk, utseende, opprinnelse, legning eller andre forhold ved meg som person.

Mange jusstudenter med utenlandsk bakgrunn er født og oppvokst i Norge. De blir ikke mer norske, men likevel blir de stadig møtt med ekskluderende holdninger, som gjerne baserer seg utelukkende på utseende, hudfarge eller aksent. Disse ekskluderende holdningene kommer gjerne i form av uskyldige presumpsjoner.

Typisk ved å anta at den mørkhudede studenten er muslim når han egentlig er sikh eller kristen, å anta at jenta i din kollokviegruppe som har litt aksent er dum og har dårlig judisium på grunn av språket, å anta at alle studenter med opprinnelse fra muslimske land vil innføre sharialovgivning, når de fleste trolig er ateister og agnostikere.

Noen av disse presumpsjonene er som sagt uskyldige - andre er ikke det.

Kobler karakterer til bakgrunn

Her er problemet vårt i arbeidslivet: Hvis du er en minoritetsstudent og får D-er og E-er, er det en viss fare for at karakterene dine kobles til din bakgrunn, uansett om du vokste opp i Norge eller i utlandet, på vestkanten eller østkanten, og om foreldrene dine er analfabeter eller har universitetsutdanning. Er du derimot en majoritetsstudent og får de samme karakterene, er du mindre synlig. Du er bare normalfordelt.

Begår du underslag senere når du er i arbeid, blir dette gjerne koblet til din flerkulturelle bakgrunn. Du blir fort et synlig eksempel som diskuteres på alle offentlige kanaler. Andre juristers moral kommer i søkelyset hvis de har den samme bakgrunnen som deg. Det blir stilt spørsmål om hvor din lojalitet ligger, om du og andre som deg virkelig respekterer rettsstaten, og om du har den nødvendige arbeidsmoralen jobben som norsk jurist fordrer.

Det er disse holdninger vi trenger å få slutt på, nå.

Det er viktig at det er plass for alle på jussen, at alle studenter kan føle seg sett og hørt, og at det det å være litt annerledes ikke skal være en grunn til bekymring.

Vil skape muligheter

Juristbransjen er kjent for i stor grad å være selvrekrutterende. Kontaktene du har kan ha mye å si for hvilke muligheter du får etter jusstudiet. Det er derfor vi i Mino.Jur jobber kontinuerlig for å skape nye muligheter for alle.

Vi har nylig lansert en mentorordning i samarbeid med advokatfirmaet Wiersholm. Formålet med mentorordningen er å hjelpe jusstudenter til å utforske muligheter de har i vente under og etter jusstudiet, bygge nettverk, få tips til CV- og søknadsskriving, diskutere masteroppgavetemaer og andre forhold som interesserer dem. For å synligjøre oss i arbeidsmarkedet, og vise at jussen er for alle, ønsker Mino.Jur å rekruttere mentorer og menteer med flerkulturell bakgrunn.

En versjon av dette innlegget ble først publisert på Facebook.