- Hadde ikke turt å håpe på så mye prosesserfaring så raskt

Fredag denne uken er det endelig tid for utdelingen av Advokatforeningens talentpris, der Bull & Co, Riisa, Thommessen, Wiersholm og Wikborg Rein er de nominerte firmaene.

I år skal juryen dele ut prisen til et firma som lar unge medarbeidere eksponeres for klientkontakt fra første stund, og som løfter frem talentene både internt og eksternt.

De neste dagene vil Advokatbladet presentere et talent fra hvert av de nominerte advokatfirmaene. Først ut er Riisa-advokat Aurora Bjørnvold Assev.

- Hvilke forventninger hadde du til faglig utvikling da du begynte i Riisa?
- Jeg visste at advokatene i RIISA hadde mye erfaring med tvist og prosedyre, og ofte gikk i retten. Jeg håpet at det også skulle gjelde meg, men hadde ikke turt å håpe på at jeg skulle få så mye prosesserfaring som jeg fikk så raskt. Noe jeg på forhånd hadde tenkt, og som viste seg å stemme, er at en av mange fordeler med å jobbe i et mellomstort firma, er at ansatte og partnere kommer mye tettere hverandre. Jeg er ikke redd for å stikke hodet inn på kontoret til noen hos RIISA, noe som naturligvis også fører til en veldig god kompetanseutveksling.

Tar eierskap til vanskelige saker

- Kan du trekke frem én sak, et oppdrag eller en situasjon du har opplevd som spesielt lærerik? Hva lærte du av den?

- Som fullmektig jobbet jeg på en komplisert sak med en partner i selskapet med en litt krevende klient. Partneren mente at jeg kunne saken godt nok til å ha klientmøtet alene. Jeg godtok dette, mot at han lovte å være med på det neste møtet, der også motparten skulle delta. Etter klientmøtet bestemte jeg meg for å gå tilbake til partneren og si at han ikke fikk være med på forhandlingsmøtet med motparten likevel. Ved at jeg stilte alene i møtet med klienten hadde jeg, på tross av min unge alder, satt meg i respekt hos klienten. Jeg ville ikke risikere at denne ble borte fordi jeg måtte ha med meg en partner i neste møte.

- Det samme gjelder de første gangene jeg var i retten alene. Noe av det jeg lærer mest av, er å sitte med saker der jeg tenker at jeg umulig kan vinne, og diskutere strategier, argumentasjonsrekker opp og ned i mente med kolleger, og bytte mellom motløshet og kamplyst flere ganger om dagen. Det er da jeg jobber som hardest, er mest kreativ og i størst grad tar til meg forslagene fra kolleger.

- At jeg, etter å ha jobbet kun i overkant av to år, har fått være i den situasjonen flere ganger allerede, anser jeg som ganske unikt. Jeg får eierskap til vanskelige saker, og i stedet for bare å hjelpe erfarne kolleger med sakene deres, legger de masse tid og energi i å gjøre meg og min sak god. Noen oppgaver kan føles skumle og uoverkommelige, men gjør at jeg jobber enda hardere og kommer ut på den andre siden med ny faglig og praktisk kunnskap, og aller viktigst; mestringsfølelse.

- Et kompliment å få tillit

Les også

Dette er de nominerte til Talentprisen 2020

- Hva gjør firmaet ditt for at unge advokater skal føle seg flinke, og i praksis bli flinkere?

- Mine overordnede har fra tidlig av hatt tro på meg og derfor presset meg til å påta meg oppgaver utenfor min komfortsone. Selv om det kan føles skummelt, er det også et kompliment å få denne tilliten. Det kjennes veldig godt, og gjør at jeg yter det lille ekstra. Når jeg har klientmøter, underskriver brev med eget navn, og er prosessfullmektig alene, får jeg et eierskap til saken som gjør at jeg strekker meg lenger enn om jeg bare var en del av et system som forbereder en sak som til syvende og sist kun har en partner sitt navn på.

- Hvordan opplever du at Riisa arbeider med å løfte frem og synliggjøre talentene?

- Hvordan løfte frem og synliggjøre et prosedyretalent bedre enn å la vedkommende gå i retten? Selv var jeg i tingretten over ti ganger i løpet av mine to første år, og alene i lagmannsretten før jeg fikk bevillingen min. Jeg deltar i klient- og forhandlingsmøter, både alene og med kollegaer, og opplever at jeg blir lyttet til. Dette gjør at jeg blir synliggjort både i klientrelasjonen og overfor advokater i bransjen.