- Min erfaring er at det er fullt mulig å være både mamma og advokat, sier Mageli-partner Birgitte Bie Mørkved.
Mageli: Skal levere like godt som Oslo-firmaene
Styreleder Steinar Mageli har flere ganger bedt Birgitte Mørkved prioritere foreldrekaffen i barnehagen - fordi det er et viktig møte. Nå vil hun ha lekerom på kontoret!
Mageli er et av fem nominerte advokatfirmaer til Advokatforeningens Talentpris 2018 - og det eneste med hovedkontor utenfor hovedstaden. Advokatbladet har tatt en prat med alle de nominerte firmaene.
Birgitte Bie Mørkved (41), partner i Mageli
Karriere: Rådgiver og seniorrådgiver hos Sivilombudsmannen fra 2006 til 2010, dommerfullmektig Hedmark tingrett fra 2010-2013, advokat i Mageli fra 2013-2015, partner fra 2015.
– Hvorfor valgte du å begynne i akkurat ditt firma?
– Jeg flyttet hjem til Hamar i 2011 og ønsket å prøve meg som advokat. Jeg ble veldig glad da Mageli ansatte meg. Det er et spennende firma og jeg liker veldig godt firmaets profil – vi skal levere faglig like godt som de store Oslo-firmaene samtidig som vi skal være et innlandsfirma med glimt i øyet.
– Hvorfor bør ditt firma vinne Advokatforeningens talentpris?
– Vi er veldig glade for å være nominert! Advokatforeningen gjør en viktig jobb for å tvinge advokatfirmaene til å reflektere over hvordan vi kan få frem kvinner i bransjen. I Mageli har vi en høy kvinneandel både blant ansatte og partnere og vi har klart å skape et miljø der det ikke er «gutta på jobben» eller «jentene på kontoret». Hos oss er det alltid «kollegaene», enten du er mann eller kvinne, partner eller ansatt, advokat eller sekretær. Det er vi stolte av!
Se videointervju med Birgitte Bie Mørkved i vinduet under:
https://www.youtube.com/watch?v=CdIHQjFnZ6A&t=9s
– Hvordan skiller talentutviklingen i firmaet der du jobber seg fra andre firmaer?
– Mageli er nok ikke det firmaet som jobber mest systematisk med verken talentutvikling generelt eller kvinneandel spesielt, siden vi er så vidt små. Jeg tror vår høye kvinneandel er et resultat av firmaets langvarige arbeid med å legge til rette for at ansatte – kvinner som menn – skal kunne ha både en karriere og et familieliv. At begge deler skal være mulig står til og med i våre styringsdokumenter, og det følges i praksis. Styreleder Steinar Mageli har flere ganger sagt til meg at jeg må huske å møte opp på foreldrekaffe i barnehagen, «fordi det er et viktig møte». Jeg tror denne type signaler fra ledelsen og kollegaene gjør at det er enklere for kvinner å ta steget inn i bransjen, og det gjør at de blir der.
– Hvorfor faller så mange kvinner fra før de blir partnere?
– Det er nok flere grunner til det, men jeg vil tro mange kvinner opplever at firmaene ikke evner å være tilstrekkelig fleksible. Vi småbarnsforeldre er effektive og har stor kapasitet, men vi må av og til løse arbeidsoppgavene våre på andre tidspunkter av døgnet enn de som ikke skal hente i barnehagen. I tillegg gis det kanskje ikke realistiske signaler om hva som venter i en partnerstilling.
– Hvordan skal bransjen kunne bedre kjønnsbalansen i advokatselskapenes partnerskap?
– Jeg tror flere mannlige partnere må ta et reelt ansvar – og ikke bare på papiret – for å få kvinner frem. Det betyr ikke at kvinner ikke må stå på. Veien blir bare så utrolig mye enklere å gå når det heies i front!
– Hvilken effekt har #metoo-kampanjen hatt i advokatbransjen?
– Kampanjen har vært utrolig viktig for å belyse at vi fortsatt ha en lang vei igjen å gå før kjønnsforskjeller ikke er et tema. Og jeg tror den har vært med på å fremskynde flere interne prosesser som på sikt vil føre til flere kvinner i bransjen. Men først og fremst tror jeg den har gitt kvinner guts til å si ifra der vi før fant det best å tie.
Kun 20 prosent av juss-studentene fullfører studiet på normert tid. Studiedekan Erling Hjelmeng ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo uttalte nylig til Dagens Næringsliv at:
«Etter vår mening skaper arbeidsgiversiden urealistiske forventninger til hva som kreves for å få jobb i de større advokatfirmaene» og «Vi reagerer på at arbeidsgiverne kommuniserer et krav om veldig gode karakterer». Har dere godt nok grunnlag i dag for å finne frem til de beste advokat-talentene? Hva bør evt. endres på juss-studiene i fremtiden?
– Under min studietid i Bergen opplevde jeg både gammel og ny ordning. Jeg opplevde karakterpresset stort også da. Etter at jeg kom ut i arbeidslivet har jeg imidlertid erfart at det er mer enn karakterene som betyr noe for om man blir en god advokat eller ikke. Når vi ansetter opplever jeg at vi legger stor vekt på referanser og hvordan vi opplever vedkommende i intervjusituasjonen. Om studiene bør endres synes jeg det er vanskelig å mene noe om uten å ha satt meg bedre inn i dagens system.
– Hvor er du om fem år?
– Da er jeg forhåpentligvis fortsatt partner i Mageli. Og så håper jeg at vi har fått på plass et lekerom på kontoret, for jeg så bildene fra Lund og Co sitt kontor og det så veldig stilig ut med eget ballrom til barna.