- Man skal ikke være redd for å gi de yngre ansvar

Advokatforeningens talentpris har som formål å hedre den advokaten som er best til å fremme talentutvikling. I år har juryen vært på jakt etter advokater som på en særlig god måte engasjerer seg i den faglige og personlige utviklingen hos fullmektiger og ferske advokater.

 Juryen har plukket ut tre finalister: Magnus Hellesylt i Wiersholm i Oslo, Christine Haugstvedt Downing i Deloitte i Bergen og Johan Henrik «Bob» Frøstrup i Eurojuris Telemark i Skien. 

I dagene frem mot prisutdelingen vil Advokatbladet presentere de tre kandidatene. Først ut er Magnus Hellesylt (63), som er anerkjent som en av landets ledende advokater innen prosedyre og tvisteløsning. 

- Ikke arbeidsnarkoman av natur

Som en av få forretningsadvokater på Aker brygge, er han oppvokst på østkanten i Oslo, nærmere bestemt på Ammerud i Groruddalen.

– Jeg kan bli provosert over hvordan drabantbyene omtales negativt i media, jeg synes beskrivelsene kan overdrive. I en drabantby er det veldig mye bra folk, og veldig mange unge, og ja, det kan være noen problemer. Selv hadde jeg i all hovedsak en trygg og god oppvekst.

I 1985, rett ut fra jusstudiet, begynte han i firmaet som den gang het Wiersholm, Bachke & Helliesen, og som en fusjon senere bare ble hetende Wiersholm. Bare 29 år gammel ble han partner.

– I dag hadde man nok ikke blitt fast advokat en gang, på den alderen. Jeg skal innrømme at jeg var stolt.

I perioder har han jobbet hardt.

– Jeg har ikke en innebygd motor som gjør at jeg bare går av meg selv, og jeg er ikke arbeidsnarkoman av natur. Så for meg har det vært bra å jobbe i en bransje med til tider stort trykk og arbeidspress. Jeg har jobbet en del, men er ikke blant de mest ekstreme.

Han kjenner seg ikke helt igjen i fortellingen om hvor altoppslukende det er å være forretningsadvokat.

– Vi har det innimellom forferdelig travelt, men presset varierer. Som partner trenger du ikke å telle fridager, men har frihet. Det er også verdifullt. Etter den siste tidens mediereportasjer om sykehuslegenes arbeidsforhold, har jeg begynt å føle meg som en godt betalt deltidsarbeider.

Slo et slag for småbarnsforeldre

I fjor høst vant Hellesylt en sak på vegne av IBM der klienten ble tilkjent hele 77,2 millioner kroner i saksomkostninger. Overfor retten argumenterte Hellesylt for at det var nødvendig å ha fem advokater på saken, som gikk over 55 rettsdager.

«Vi har ansatte som har familie og små barn, det ville jo være ille dersom det var slik at for å være prosedyreadvokat, så må du koble deg fra alle familieforpliktelser i uke- og månedsvis», sa Hellesylt til Advokatbladet tidligere i år.

Han fikk gehør: «Organiseringen bidro til å forbygge mot at advokatene slet seg ut under både forberedelsen og gjennomføringen av den lange ankeforhandlingen», heter det i dommen fra Borgarting lagmannsrett.

- Hva liker du best med prinsipal-rollen?

– Jeg synes det er veldig inspirerende og spennende å jobbe sammen med yngre mennesker. At man føler på en utrygghet og spenning når man er ny, er naturlig, og noe jeg selv har erfaring med. Å huske hvordan det var og hvordan jeg selv opplevde det, er viktig. 

- Vi jobber for å ta godt vare på de som kommer til oss. Når fullmektigene rykker opp i systemet og blir fast advokat, senioradvokat eller partner, så føler jeg en tilfredsstillelse hvis jeg har bidratt til det. Og så følger jeg med på de som har sluttet, og synes det er gøy hvis de gjør en bra karriere utenfor Wiersholm også.

Et nummer for stort

– Kan du dele et par konkrete råd om hva en leder / prinsipal kan gjøre for å utvikle advokatfullmektiger og unge advokater faglig?

– Det første er at man ikke skal være redd for å gi de yngre ansvar. Jeg har tro på å gi yngre advokater oppgaver som kanskje i utgangspunktet er et nummer for store. Jeg tenker ikke bare på små, definerte oppgaver, men på å la de unge få prøve seg. Naturligvis skal arbeidet kvalitetssikres, men jeg tror at man vokser på å få oppgaver som er litt for store, og frihet til å løse oppgaven etter beste evne.

– Det andre jeg tenker på, er at du som partner har tid og er tilgjengelig for de som jobber med deg og for deg. For egen del sitter jeg stort sett med kontordøren åpen. Det skal ikke være skummelt å komme innom for å ta en prat. Som prinsipal bør man tåle å bli avbrutt.

– For det tredje er det viktig å gi konkrete og løpende tilbakemeldinger på arbeidet. Hvis noe er dårlig, så kan man ikke late som det er bra, men må ta seg tid til å gå gjennom arbeidet og diskutere hva som kunne vært gjort annerledes. Hvis det er tid til det, vil jeg gjerne at medarbeideren skal gjøre et nytt forsøk. Hele poenget med tilbakemeldinger, er jo å gi medarbeideren grunnlag for å gjøre ting på en bedre måte neste gang. Belønningen du får, om du gjør dette på en bra måte, er at medarbeideren får en raskere utvikling i riktig retning.

Strategisk tenkning

– På hvilken måte har opplæringen av fullmektiger endret seg de senere årene?

– Det har vært veldig store endringer. Vi har et internt opplæringsprogram kalt Wiersholm-skolen for alle nyansatte advokatfullmektiger, der alle skal lære noe om tvist og transaksjoner, og får opplæring innenfor de ulike avdelingene og faggruppene. Opplæringen er mer profesjonalisert enn før.

– Hva er det vanskeligste å lære bort til en fullmektig?

– Strategisk tenkning. Våre saker er ofte store, med mye faktum. Det kan være flere advokater på saken; et team med partner og ansatte med ulikt erfaringsnivå. En risiko kan være at man som advokatfullmektig bare konsentrerer seg om å løse en helt konkret oppgave. Det er viktig for yngre advokater å lære hvordan de skal tenke rundt mål og midler, hva som er klientens grunnleggende interesser og hvordan disse skal ivaretas. Hvilke mål vi setter oss, hvilke valg vi må treffe, og hvilke midler har vi for å nå dem. Å lære unge å tenke strategisk er utfordrende, men løsbart. Å trekke dem inn i diskusjonene er viktig, også for deres trivsel og motivasjon.

– Hvilken type kompetanse er det viktig at unge tilegner seg, utover å lese seg opp på selve faget?

– Man bør interessere seg for klientene, samfunnet og rammebetingelsene, og i et forretningsadvokatfirma er det viktig å kunne litt om økonomi og regnskap. Det kan være lurt å melde sin interesse for et secondment, altså en utplassering, hos en klient. Da vil man også få en innsikt i hvordan det er å være klient, og kan bli en bedre advokat.

Skaff deg et godt rykte

– Hva er ditt beste råd til unge advokater som er på starten av karrieren?

– Jeg er ikke verdens beste karriereplanlegger selv, ettersom jeg bare har hatt én jobb. Det er mange veier å gå. Men uansett hvilken jobb du kommer inn i, så er det utrolig viktig å gjøre et godt førsteinntrykk.

- I alle menneskelige relasjoner danner man seg et bilde av en person ganske raskt, så førsteinntrykket er både en mulighet og en risiko. Sørg derfor for å gjøre et godt førsteinntrykk, og sørg for å være engasjert og på tilbudssiden når det gjelder å påta deg oppgaver. 

- Hold fristene, og forsøk å levere så godt som mulig, uten skrivefeil. Skaff deg et rykte som en person som leverer kvalitet på tid, og vær bevisst på hvordan du fremstår. Da jeg begynte som fullmektig ønsket jeg at de eldre ansatte advokatene og partnerne skulle bli blendet, og at de forstod at jeg virkelig tok jobben på alvor.

- Ikke min sterkeste side

– Talentprisen skal hedre en leder som har jobbet for å fremme kjerneverdier ved advokatrollen i det offentlige rom. På hvilken måte har du bidratt til dette?

– Jeg vet ikke om dette er min sterkeste side, for å være helt ærlig. Talentutvikling er i hovedsak noe som ikke foregår i det offentlige rom, men innenfor veggene her. Jeg har holdt kurs i forskjellige sammenhenger, både på vår egen sommerskole for studenter, og i vårt opplæringsopplegg for fullmektiger, men også eksternt.

- Ettersom vi har holdt på med den interne kursingen i femten-tjue år, så er det etter hvert blitt hundrevis av studenter og fullmektiger som har vært gjennom vårt system, og der jeg har forsøkt å vise hvordan vi tenker rundt tvisteløsning, som er mitt område.