HAN ER NOMINERT TIL TALENTPRISEN 2021
Advokatfullmektig Servet Yildiz Stêrk.
Foto: Kari Hegstad
Talentprisen: – Jeg er en av «de andre»
– Jeg har stått frem som et ansikt for de man ikke ser. Jeg ønsker å være den rollemodellen som jeg selv skulle ønske at jeg hadde, sier Servet Yildiz Stêrk (33). Han er en av fullmektigene som er nominert til Advokatforeningens talentpris for 2021.
Han ble født i en fjellandsby i Tyrkia av en mor som slet i et mannsdominert samfunn og en far som kort tid etter fødselen måtte flykte landet på grunn av sin politiske virksomhet.
Advokatforeningens talentpris
Mens Advokatforeningens talentpris tidligere ble tildelt et firma, skal den i år for første gang tildeles to enkeltindivider. Prisen er todelt og har ulike kriterier, der bare ett punkt er felles: Personen som vinner, skal ha arbeidet for å fremme kjerneverdier ved advokatrollen i det offentlige rom.
Prisen deles ut i forbindelse med foreningens årstale den 18.november.
Disse sitter i juryen:
- Ingrid Tønnesen (juryleder), dommer i Oslo tingrett.
- Halvard Østgård, advokat, oppnevnt av Advokatforeningen, tidligere hovedstyremedlem.
- Thea Susanne Skaug, internadvokat i DNB.
- Brage Nordgård, advokat, representant for Yngre advokater.
- Susan Arulanantham, jusstudent ved UiO, nestleder i Mino.jur.
Som gutt opplevde Stêrk mye urett, og følelsen av å være en av «de andre» sto sterkt gjennom hele barndommen.
– Jeg sto blant folk som ikke var i stand til å tale sin sak, som var underpriviligerte og som få brydde seg om. Da jeg begynte på jussen var det fordi jeg ønsket å gjøre en forskjell for disse menneskene.
I dag er han fullmektig i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell i Oslo.
– Fordel med kulturforståelse
Mange mennesker har ikke tilgang på advokat og møtes heller ikke alltid med forståelse i bransjen, mener han.
– For meg har språk- og kulturforståelse kommet godt med i møte med denne klientgruppen.
For å nå ut til dette markedet, valgte Stêrk å opprette en Instagram-profil, og tok mål av seg til å bli Norges første advokat-influencer.
– På Instagram er terskelen for å ta kontakt mye lavere, og jeg synes det er veldig givende å kunne være til stede for mennesker som ellers sliter med å skaffe seg god hjelp.
– Hvorfor tror du at nettopp du ble nominert?
– Jeg føler jeg har gjort ting som mange kanskje har lyst til å gjøre, men som de ikke har hatt mot til. Det er ikke lett å stikke frem hodet – gjøre seg synlig og sårbar, og være villig til å godta det ubehaget som dette innebærer. Jeg velger aktivt å bevege meg utenfor komfortsonen.
– Hva har du gjort for å utvikle deg faglig som fullmektig?
– Faglig utvikling krever ofte tid og arbeid utover det som er fakturerbart. For meg har det handlet om å finne motivasjonen til å holde på med dette, og det å minne meg selv om hvorfor jeg har valgt dette yrket. Det å gjøre noe som kan endre et annet menneskes liv, gir meg en motivasjon som ikke kan sammenlignes med noe annet. Finner man den indre drivkraften, og klarer å holde på den, så vil dette bane vei for både faglig og personlig utvikling, tror jeg.
Juryens begrunnelse:
«Han har satt ord på diskrimineringen i bransjen og hvilke utfordringer det fører med seg, men også kommet med forslag til forbedringer. Stêrk blir beskrevet som en av de modigste fullmektigene i bransjen ved å være en tydelig stemme i et relativt betent tema.
Stêrk er kreativ og nytenkende i sin markedsføring av advokattjenester, som når ut til et større publikum som ikke nødvendigvis ville oppsøkt advokat på egenhånd. Han bruker sin rolle og ansikt utad til å tale en viktig sak, samt fremme advokaters kjerneverdier i det offentlige rom på en god måte. Dette gjør ham til en god kandidat.»
– Hva tenker du er den beste måten å bli en flink advokat på?
– En god advokat er en person som folk liker og som de føler de kan stole på. Det handler om å bygge tillit, samarbeide, skape verdi gjennom det man gjør og levere gode resultater. For å oppnå dette, må man forstå de utfordringene klientene står overfor. Her står det medmenneskelige aspektet sentralt, for faget vårt handler jo i bunn og grunn om mennesker. Akkurat dette tror jeg også er det siste konkurransefortrinnet advokatene har i møte med den teknologiske utviklingen.
– Kan du trekke frem én sak, et oppdrag eller en situasjon du har opplevd som spesielt lærerik?
– Det som har vært spesielt lærerikt for meg i fullmektigperioden, er å oppleve hvor mye urett som faktisk er der ute, og hvor lite som skal til for å utgjøre en forskjell. Når vi i firmaet vårt for eksempel får 40 prosent av NAV-vedtak omgjort ved klage, så er det noe alvorlig galt, mener jeg.
– Hva er det viktigste du har lært i fullmektigtiden så langt?
– Uansett hva man gjør og hvor god jobb man har gjort, så kan man ikke gjøre alle glade. Noen ganger må man for eksempel realitetsorientere en klient, og det er aldri gøy. Jeg har også opplevd å få trusler av motparter, men jeg prøver å la være å ta slike ting personlig.
Tre kjappe:
Hvem er den flinkeste advokaten i Norge på ditt felt?
– Jeg har ikke helt funnet ut av hva som er mitt felt ennå, og vil si at jeg foreløpig er en generalist. John Christian Elden jobber jo mye med straff, men er på mange måter en generalist han også. Han er en jovial og ålreit type med et beundringsverdig engasjement, og han inspirerer meg til å bli enda mer synlig.
Har du et faglig forbilde?
– Prinsipalen min Erlend Liaklev Andersen, på grunn av hans dyktighet og allsidighet. Han har også en imponerende evne til å sjonglere advokatrollen og familielivet: Han har tre barn hjemme, og på det meste har han hatt fire-fem fullmektiger her på kontoret som han har ansvar for. I mange firmaer behandles advokatfullmektiger som pengemaskiner, men Erlend har gitt meg frihet til å ta inn en rekke pro-bono saker utenfor ordinær arbeidstid. Han har mye samvittighet, og er virkelig et forbilde for meg.
Hva brenner du for, rent faglig?
– Jeg har jobbet med mange forskjellige fagområder de siste årene, men merker at jeg har utviklet en særlig interesse for arbeidsretten. Jeg har en sak gående nå der jeg representerer en arbeidstaker mot en stor arbeidsgiver, og denne prosessen har gjort et veldig sterkt inntrykk på meg.
– Er det noe i fullmektigordningen som du mener burde endres?
– Jeg drev eget praksis som rettshjelper før jeg startet som fullmektig. Derfor var jeg så heldig at jeg hadde med meg en egen klientportefølje som ga meg mye styring når jeg i tillegg har en prinsipal som har gitt meg frihet under ansvar. Å få den tilliten har gitt meg mye mot, og det å vite at han alltid er tilgjengelig har gitt meg en trygghet i det arbeidet jeg utfører. Inntrykket mitt er at ikke alle har det slik, og gitt den gode erfaringen jeg har hatt tenker jeg kanskje fullmektigene bør kastes litt mer ut i det – oppleve klientkontakt, bygge egne porteføljer og lære det kommersielle aspektet. Fullmektigordningen skal utvikle gode advokater med alt det innebærer, og ikke bare saksbehandlere.
– Hvordan vil advokatbransjen endre seg de neste fem årene?
– Vi ser allerede i dag at bransjen er under sterk påvirkning av den teknologiske utviklingen. Vi kommer nok til å oppleve en realitetsorientering av bransjen, der vi ser at behovet for advokater gradvis vil synke. Som ledd i dette skiftet tror jeg vi vil få flere teknologiske verktøy som vil effektivisere arbeidet vårt, og at de som er tilpasningsdyktige vil få et konkurransefortrinn ved å adaptere seg raskt til denne utviklingen.
– Talentprisen skal hedre en fullmektig som har jobbet for å fremme kjerneverdier ved advokatrollen i det offentlige rom. På hvilken måte har du bidratt til dette?
– Jeg har en historie som skiller seg litt fra mange andre i denne bransjen. Da jeg var yngre hadde jeg nesten ingen rollemodeller i denne bransjen som jeg følte at jeg kunne relatere meg til, og jeg ønsker å være den rollemodellen som jeg selv skulle ønske at jeg hadde. Advokatrollen skal være inkluderende, og man skal ivareta folk i alle former og fasonger, og med alt det innebærer. Jeg har stått frem som et ansikt for «de andre», de ukjente og de man ikke ser. Retten er ikke bare for noen, den er for alle.