Tapte klimasøksmål: Domstolene uegnet til å overprøve konsekvensene

Staten ble frifunnet i søksmålet Greenpeace Norden og Natur og Ungdom reiste for å få kjent vedtaket om utvinningstillatelser i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde ugyldig. De to organisasjonene, samt partshjelperen Besteforeldrenes klimaaksjon, er idømt 580.000 kroner i sakskostnader.

«Miljøorganisasjonenes anførsel om av Vedtaket bryter med Grunnloven $ 112 har ikke ført frem. Det har heller ikke anførslene om saksbehandlingsfeil mv. Staten ved Olje- og energidepartementet skal derfor frifinnes», heter det i konklusjonen i den 48 sider lange dommen fra Oslo tingrett, ført i pennen av rettens administrator, tingrettsdommer Hugo Abelseth.

Han mener at konsekvensene av vedtaket om utvinningstillatelser bedre vurderes gjennom politiske prosesser, som domstolene ikke er egnet til å overprøve.

Mener miljø-innvendinger ikke er relevante

Under rettssaken fremholdt miljøorganisasjonene at letetillatelsen måtte vurderes i en bredere kontekst, og viste til at utvinningstillatelsen i 23.konsesjonsrunde er den første som er gitt, etter at det «foreligger sikker kunnskap om at verdens påviste fossile ressurser overstiger det som kan brennes for å kunne nå målene i Parisavtalen».

De to miljøorganisasjonene pekte også på at vedtaket åpner for letevirksomhet lengre øst og lenger nord enn noensinne, at store investeringer vil komme som følge av vedtaket som igjen vil bidra til økt fossil produksjon, og at leteboring så langt nord og øst i realiteten representerer et veiskille i norsk petroleumspolitikk.

«De har vist til at det ikke engang er plass til utslipp fra oppdagede olje- og gassreserver innenfor karbonbudsjettet. De har gitt uttrykk for at alle må ta ansvar og at Norge har en særlig posisjon, og at staten må peke på hvilke land som skal la sine ressurser ligge slik at Norge kan utvinne mer. De har også fremholdt at etterspørselen etter olje og gass vil reduseres slik at det er langt fra sikkert at produksjon fra de blokkene Vedtaket omfatter vil bli lønnsomme», refereres det i dommen.

Domstolene ikke egnet

Men ingen ting av dette er relevant, slik retten ser det, ved vurderingen av om Vedtaket bryter med Grunnloven § 112. «Dels er det snakk mulige konsekvenser av Vedtaket som er for fjerntliggende i forhold til den risiko som er relevant å vurdere, og dels beror problemstillingene på sammensatte vurderinger som bedre vurderes gjennom politiske prosesser som domstolene ikke er egnet til å overprøve», skriver Abelseth.

«Etter dette er det rettens oppfatning at Vedtaket som sådan eller deler av det, ikke er i strid med Grunnloven $ 112. Dette fordi tiltaksplikten er oppfylt», heter det i dommen.

Rettighetsbestemmelse eller ikke?

Partene var uenige om § 112 første ledd skal forstås som en rettighetsbestemmelse i seg selv, påpekes det i dommen. I dommen vises det blant annet til artikkelen En standardtilnærming til Grunnloven § 112 i TfR 1/2017, der det heter: «Konklusjonen må etter dette bli at § 112 første ledd, jf. tredje ledd, er en rettighetsbestemmelse som gir hver enkelt en rett til et sunt miljø og en natur der produksjonsevne og biologisk mangfold ivaretas.»

«Retten slutter seg til denne konklusjonen. § 112 er en ny bestemmelse, og forarbeidene må tillegges vesentlig vekt. De trekker klart i retning av at § 112 er en rettighetsbestemmelse. En slik forståelse ligger innenfor bestemmelsens ordlyd og ingen avgjørende rettskilder taler imot», skriver Abelseth i dommen.

I et avsnitt i dommen kalt «Hva går rettigheten i § 112 ut på» påpeker retten at «den anser det som åpenbart at Grunnloven $ 112 ikke kan påberopes ved ethvert inngrep som har en negativ konsekvens for miljøet, noe som kan uttrykkes slik at rettigheten bare inntrer ved inngrep av et visst av omfang, eller sagt annerledes; det må overstige en viss terskel. Retten oppfatter det slik at partene er enige om dette. Det de imidlertid er uenige om, er hvor mye som skal til før terskelen er overskredet. Staten har anført at terskelen må være høy, mens miljøorganisasjonene har uttrykt at inngrepet må være over en viss terskel. Denne saken foranlediger ikke at retten forsøker å angi en mer presis grense».

– Vi har hele tiden visst at dette var et mulig utfall. Dette er juridisk nybrottsarbeid. Retten skriver at de er enige i vår tolkning av §112, mens uenigheten går på hvor mye som skal til å gå over terskelen for å bryte Grunnloven, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og ungdom, på en pressekonferanse, ifølge VG.

Begrenset risiko

Retten er kommet til at risikoen for miljøskader som følge av vedtaket om utvinningstillatelser, som retten forkorter til Vedtaket, er begrenset.

«Når det gjelder risikoen for miljøskade som følge av Vedtaket viser den informasjon som foreligger og som det er vist til ovenfor, at det - etter rettens syn - kan konkluderes med at risikoen kan karakteriseres som begrenset. Retten er av den oppfatning at denne konklusjonen ér holdbar selv nar det tas hensyn til høringsuttalelsene til Norsk Polarinstitutt (Polarinstituttet) og Miljøverndirektoratet», heter det i dommen.

Tiltaksplikten oppfylt

Retten har også lagt vekt på at Stortinget har tatt stilling til beslutningen om å åpne området for oljeleting, og at spørsmål knyttet til 23.konsesjonsrude har vært oppe til votering i Stortinget tre ganger, både i 2014, 2015 og 2016.

«Både den brede enighet på Stortinget om åpningen av Barentshavet sørøst og behandlingen av de tre forslagene det er vist til, kan vanskelig oppfattes annerledes enn at flertallet i Stortinget har ansett risikoen for miljøskade og klimaforverring pga. Vedtaket som akseptabel, bl.a. på grunn av de tiltak som foreligger. Slik retten ser det kan det etter dette hevdes at Stortingets involvering i seg selv er tilstrekkelig til å konstatere at tiltaksplikten er oppfylt. En konkret vurdering av de tiltak staten har vist til gir imidlertid også grunnlag for å fastslå at dette», skriver Abelseth.

Han slår også fast at § 112 ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass, slik miljøorganisasjonenen tok til orde for i retten.

Gikk i strupen på Regjeringsadvokaten

Da saken gikk for retten i midten av november i fjor, steg temperaturen da tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, som er partshjelper for Besteforeldrenes klimaaksjon, tok plass i vitneboksen.

Ketil Lund gikk i strupen på regjeringsadvokat Fredrik Sejersted på klimarettssakens første dag. Stridens kjerne har vært om Grunnlovens § 112 – den såkalte miljøparagrafen – kan brukes til å stoppe oljeleting ved iskanten langt øst og nord i Barentshavet.

– Vi har vokst opp i et Norge preget av gjenoppbygging og smalhans, i nøysomhet og flid, og er mindre forblindet enn den nåværende styrende klasse av vår rikdom. Vi føler et ansvar for hva vi har vært med på, ikke bare for egne etterkommere, men for all verdens underpriviligerte, sa Lund på vegne av Besteforeldrenes klimaaksjon.

Amerikanisering

Saksøkerne ser Grunnlovens § 112 som den siste skanse, fortsatte han.

– I denne situasjonen, hvor vår umåtelige rikdom ikke er nok, og hvor politikerne er døve for motforestillinger, ser vi § 112 som en menneskerettighet som skal beskytte oss mot politikernes uegnethet for å gjøre det som er nødvendig for å unngå en fremtidig katastrofe. Som andre menneskerettsbestemmelser, er § 112 basert på erkjennelsen av at den makt som tillegger det politiske flertall, må tøyles på en annen måte enn av velgernes misnøye, og må dermed undergis domstolskontroll, som er kjernen i en funksjonell rettsstat og demokrati, sa Lund.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted hadde i sitt innledningsforedrag beskyldt saksøkerne for amerikanisering.

– Til regjeringsadvokatens uttalelse om at vi forsøker å amerikanisere rettspleien i Norge, vil jeg si at jeg har arbeidet syv år hos Regjeringsadvokaten, siden tolv år som advokat, og nitten år som høyesterettsdommer. Jeg kan faktisk ikke huske å ha hørt, hverken som motpart eller som dommer, eller som regjeringsadvokatens representant – at man på denne måten så å si forsøker å latterliggjøre motparten. Jeg må si jeg ble ganske opprørt over det, sa Lund.

– Ville aldri fått flertall

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted sa at saken er det første søksmålet om «grunnlovsaktivisme», og at det ikke bare vil stanse tillatelser i den 23. konsesjonsrunden, men de aller fleste tillatelser.

– Dette handler om tusenvis av arbeidsplasser, hundrevis av milliarder kroner, og fremtiden for Norge, sa Sejersted.

Han sa videre at «dersom stortingsrepresentantene i 1992 hadde drømt om at det de vedtok ville bli brukt til å stanse tildelingen på norsk sokkel, så ville 110 B aldri ha fått flertall.»

§ 110 b er forløperen til § 112.

– Det er nokså klart at hvis de stortingsrepresentantene som i 2014 stemte for nye § 112 som ledd i en bred grunnlovsrevisjon, hvis de hadde tenkt på at bare tre år senere skulle den bli brukt i et forsøk på å stanse utvinning på norsk sokkel, så ville det ikke blitt flertall for denne lille fliken av reformen fra 2014, sa Sejersted.

Det saksøkerne prøver å gjøre, er å tolke 112 utvidende og omformulere den til noe annet, fremholdt han.

– Dypt fremmed

– De ønsker rettsliggjøring, å flytte grensesteiner mellom statsmaktene, domstolene, regjeringen og forvaltningen. De driver inn domstolen for å overstyre de brede demokratiske premissene som ligger til grunn for norsk petroleumspolitikk. Det er en type grunnlovsaktivisme som vi ikke har sett i Norge eller i Norden ellers, og som er dypt fremmed for den nordiske rettstradisjonen. Det ville være en ganske dramatisk kursendring hvis vi skulle åpne for det. Dette er en type søksmål som vi har sett i USA, et forsøk på amerikanisering av norske rettssaker.

– Denne amerikanisering gjelder ikke bare innholdet i søksmålet, men også kampanjene rundt hele rettssaken. En av saksøkere, Greenpeace, er en stor og internasjonal organisasjon med betydelig medieerfaring. Det har vært helt uvanlig aktivitet i oppløpet til saken, i sosial medier, dokumentarprogrammer og podcaster, og på plassen foran Tinghuset.

– Det er flott fordi det viser at det sivile samfunn fungerer. Som ledd i en politisk kamp er dette helt utmerket. Men det skurrer, fordi det kobles til en rettssak. Det er enten for å påvirke retten, eller i det minste, å påvirke folks forståelse av rettssaken. Rettssaken har til og med fått en egen programoversikt.

– Dette er en forestilling som Staten ikke vil være med på. Ikke på denne arenaen, i rettssalen, sa Sejersted.

«Det store veiskillet»

Prosessfullmektig for Greenpeace Norden, Cathrine Hambro, understreket i sitt innledningsforedrag at klimasituasjonen er svært alvorlig.

– Verden trenger tiltak. Men tillatelsene gjør det motsatte, og legger til rette for ytterligere global oppvarming. Dette er de første tillatelsene som er utdelt etter at vi fikk sikker kunnskap om at fossile ressurser overstiger det som kan brennes. For det andre er tillatelsene plassert nær den bevegelige iskanten og polarfronten. Miljøet her er spesielt sårbart. Oljesøl vil være en katastrofe i dette området, sa Hambro.

– Vi har aldri tidligere hatt utvinning så nær iskanten, og så langt fra land. Hensynet til miljøet alene tilsier at tillatelsene er i strid med § 112, sa Hambro.

– Økonomi er selvfølgelig hensikten med tillatelsene, men et annet viktig formål er å legge til rette for et nytt kapittel i norsk oljehistorie; lenger nord, og lenger øst enn noen gang. Tillatelsen er det neste steget, det store veiskillet. Formålet bidrar sterkt til ytterligere global oppvarming og setter sårbare miljø i fare, sa Hambro.

De grønne vil endre loven

Miljøpartiet det grønne er svært skuffet over dommen.

– Hvis denne dommen blir stående, vil MDG fremme forslag om ytterligere klargjøring av Grunnlovens paragraf 112 som gjør det reelt mulig å få felt en dom i norsk rettsvesen, sier nasjonal talsperson Rasmus Hansson i MDG i en pressemelding, referert av NTB.

Organisasjonene som saksøkte staten, har ennå ikke bestemt seg for om de vil anke.

– Denne dommen er en gedigen skuffelse, først og fremst for våre barn og kommende generasjoner. Hvis vi skal ta vare på miljøet, trenger vi en grunnlov som beskytter fremtidige generasjoners rett til et stabilt klima og en levende klode, sier Hansson til NTB.

Han sier at partiet nå kommer til å jobbe for at kravet om stans i oljeletingen i Barentshavet i stedet blir vedtatt i Stortinget, skriver NTB.