Det sier Susanne Munch Thore, partner i Wikborg Rein og medlem av det regjeringsoppnevnte hvitvaskingsutvalget.
– Ved tilsyn må advokater ha to ting i hodet samtidig: De må tenke på at de skal beskytte den informasjonen de har fått av sin klient, det er deres lovpålagte forpliktelse, men de må også tilfredsstille det legitime behovet Tilsynsrådet har til informasjon. Men ikke noe mer, sier Thore.
Hun minner om at advokaters taushetsplikt er reflektert i Grunnloven og i den europeiske menneskerettskonvensjonen, og ligger til grunn for et uavhengig rettsvesen.
Delta selv
– Tilsynsrådet må ha tilgang til informasjon fra advokatene, ellers kan de ikke gjennomføre sin rolle. Tilsynsrådet har en viktig samfunnsrolle. De er med på å kontrollere og understøtte tilliten til advokatstanden. Men advokater må spørre seg i hvor stor grad Tilsynsrådet skal ha tilgang til det som ellers er taushetsbelagt informasjon. Tilsynets krav på innsyn er nemlig underlagt visse begrensninger, sier Thore.
Hun anbefaler advokater selv å delta ved tilsyn.
– Det er ikke sikkert at administrativt ansatte tenker på taushetsplikt på samme måte som advokater gjør, når de blir bedt om å overlevere informasjon. Min anbefaling er derfor at også advokatene engasjerer seg i tilsynet.
Ikke mer enn nødvendig
Den lovhjemmelen vi har i dag følger av advokatforskriften, der det fremgår at Tilsynsrådet har innsyn i advokatpraksis, uhindret av taushetsplikt, i den grad det er nødvendig for at rådet skal kunne gjennomføre sin oppgave, understreker hun.
– Dette betyr at Tilsynsrådet ikke kan kreve informasjon utover det som er nødvendig for å oppfylle det konkrete behovet for det aktuelle tilsynet. Da tenker vi at det er en dårlig idé, både for Tilsynsrådet og den aktuelle advokaten, bare å åpne opp, og gi Tilsynsrådet fri adgang til all klientinformasjon.
– I mange tilfeller, og jeg vil tro i flere tilfeller enn man kanskje tenker på, vil man kunne benytte seg av anonymisert informasjon. Både advokatene og Tilsynsrådet, og de som opptrer på vegne av disse, må spørre seg om hvor mye klientinformasjon det er nødvendig å gi fra seg i forbindelse med det enkelte punkt i tilsynet.
Man bør bli enige om kjøreregler før tilsynet, mener hun.
Kan bli saksøkt
– Dette er et område som ikke er blitt viet stor oppmerksomhet, hverken fra advokatenes eller Tilsynsrådets side, men det er et område der det er behov for å skape et tydeligere regelverk, slik det er foreslått i ny advokatlov. I ytterste konsekvens kan du bli saksøkt av klienten hvis du har gitt fra deg overskuddsinformasjon uten å ha hjemmel til det, hvis informasjonen på en eller annen måte blir bragt videre, sier hun.
Susanne Munch Thore sitter i Advokatforeningens hovedstyre, og sier at det nok er et faktum at Advokatforeningen og Tilsynsrådet har litt ulikt syn på utøvelsen av taushetsplikten ved tilsyn.
– Etter advokatforskriftens § 4-5 annet ledd er advokaten pliktig til å gi nødvendige opplysninger til Tilsynsrådet uten hinder av taushetsplikt, sier direktør Hege Bjølseth i Tilsynsrådet.
Nødvendighetsvurderingen knytter seg i utgangspunktet til Tilsynsrådets egen vurdering av behovet for opplysninger i det enkelte tilfellet, understreker hun.
– Det følger også av departementets kommentar til advokatforskriftens § 4-5 annet ledd, at adgangen til innsyn er ment å være meget vid, og at nødvendighetsvurderingen knytter seg til Tilsynsrådets behov for innsyn, sier hun.
Tilsynsrådet har i noen få tilfeller erfart at deres representanter blir avkrevd en egen erklæring om taushetsplikt for å kunne gjennomføre tilsyn i advokatvirksomheten, forteller hun.
– For et offentlig tilsynsorgan er et slikt krav helt uakseptabelt, og vil ikke bli etterkommet. Advokatene risikerer sanksjoner dersom firmaet ikke fremlegger de opplysningene som Tilsynsrådet mener er nødvendige, sier Bjølseth.
– Merarbeid for advokaten
– Bør informasjonen dere får i større grad anonymiseres for å beskytte advokatenes taushetsplikt?
– Der er ikke slik at Tilsynsrådet eller revisor alltid trenger innsyn i alle opplysninger for å kunne gjennomføre et bokettersyn. Men det er vanskelig å utarbeide regler her, da behovet for innsyn vil variere fra sak til sak. Fordi advokatenes taushetsplikt har blitt utvidet til i realiteten å omfatte enhver opplysning som har vært innom et advokatkontor, ligger i det i sakens natur at Tilsynsrådet må kunne behandle opplysninger som er underlagt taushetsplikt på advokatens hånd. Det vil også innebære betydelig merarbeid og usikkerhet hos advokaten dersom ikke taushetsbelagt informasjon kan gis til tilsynsorganet uten hinder av taushetsplikten, sier Bjølseth.
Hun minner om at Tilsynsrådet selv er underlagt den taushetsplikten som gjelder generelt for offentlige forvaltningsorganer.
Forventer klarere regler
– I utgangspunktet vil opplysninger som er omfattet av advokatens taushetsplikt også være omfattet av forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Tilsynsrådets revisor har som regel en dialog med advokaten om hvilke opplysninger det er behov for innsyn i, slik at advokaten eventuelt kan ta ut, eller anonymisere overflødig informasjon. Så langt vi erfarer har dette ikke vært noe stort problem i praksis, sier hun.
– Er det behov for et tydeligere regelverk knyttet til taushetsplikt ved tilsyn?
– Vi har etterlyst klarere regler, både om hva som er, eller bør være, underlagt taushetsplikt på advokatens hånd, samt rekkevidden av tilsynsorganets egen taushetsplikt vis-a-vis andre offentlige organer og personer som ber om innsyn i offentlige dokumenter. Her er det motstridende interesser, som derfor bør vurderes nærmere av lovgiver. Vi forventer at disse uklarhetene blir avklart i den nye advokatloven som er under forberedelse, sier Bjølseth.
