Fersk doktorgradsavhandling om advokaters taushetsplikt

– Avhandlingen vil kunne gjøre det enklere for advokater å gjøre seg kjent med hvor omfangsrikt vernet av taushetsplikten er i praksis, sier Johannes Lundeby Mella, ph.d i rettsvitenskap.

Kari Hegstad Journalist

Publisert 15.08.2023 - 04:00 Sist oppdatert 15.08.2023 - 08:57

Sola sto inn vinduene på Det juridiske fakultet i Bergen da doktorgradsstipendiat Johannes Lundeby Mella forsvarte sin doktorgradsavhandling om advokaters taushetsplikt fredag formiddag.

Den 630 sider lange avhandlingen gir den første helhetlige behandlingen av Grunnlovens og menneskerettighetenes vern av advokaters taushetsplikt i norsk og internasjonal juridisk litteratur.

Hovedproblemstillingen har vært å «klarlegge de konstitusjonelle og menneskerettslige grenser for retten til konfidensiell rettslig bistand og vernet av advokat-klientforholdet i norsk rett».

– Det er et solid og imponerende stykke arbeid, understreket jussprofessor Thomas Elholm ved Københavns Universitet.

Sammen med førstestatsadvokat Runar Torgersen hadde han tatt turen til Dragefjellet for å opponere mot avhandlingen.

Ifølge Torgersen belyser avhandlingen et praktisk viktig tema med aktualitet både nasjonalt og internasjonalt.

Dekan Karl Harald Søvig ved Det juridiske fakultet gratulerte Mella etter disputasen.

– Vernet av taushetsplikten er omfangsrikt

Rettsråd og rettslig representasjon – uten at staten kan gripe inn i konfidensialitetsforholdet mellom advokat og klient – er en av rettsstatens bærebjelker, forklarte Mella.

– Noe av det mest sentrale avhandlingen viser, er hvor sterkt vern retten til konfidensiell rettslig bistand faktisk nyter på overordnet nivå, både etter Grunnloven og EMK.

- Man har lenge lagt til grunn at et slikt vern eksisterer, men gjennom arbeidet med prosjektet har jeg kunnet avdekke bredden og omfanget av denne beskyttelsen.

Han er samtidig forundret over hvor lite forskning som tidligere er blitt gjort på feltet.

– Temaet er av stor betydning både for rettssikkerheten og for rettsstaten, så det er overraskende at det finnes så lite teori om dette. Avhandlingen vil derfor kunne gjøre det enklere for advokater å gjøre seg kjent med hvor omfangsrikt dette vernet i praksis er, og på hvilke områder de overordnede rettsnormene verner konfidensialiteten, påpekte Mella.

Seks sentrale funn i doktoravhandlingen:

Retten til konfidensiell rettslig bistand er primært utviklet i praksis. Vernet har først og fremst blitt innfortolket i retten til privatliv og retten til en rettferdig rettergang, men rettigheten finner også forankring i retten til frihet og sikkerhet, retten til å inngi individuell klage (EMK) og som ledd i vern av den menneskelige verdighet (SP).
Retten til konfidensiell kommunikasjon med advokat er ikke en selvstendig, men aksessorisk rettighet. Den knytter an til de sentrale interessene artiklene beskytter og avgrenses etter formålsorientert tolkning.
EMK gir den mest omfattende beskyttelsen av retten til konfidensiell rettslig bistand og vernet av advokat-klientforholdet. Vernet etter Grunnloven går med to unntak ikke lenger enn det som følger av EMK. EMKs vern er også det praktisk viktigste.
Ingen av regelsettene gir et absolutt vern, men det kreves meget gode grunner for å gjøre inngrep i retten til konfidensiell rettslig bistand. Det legges vekt på betydningen av at inngrepet er basert på et klart rettsgrunnlag, at det forfølger et legitimt formål og at det er forholdsmessig.
Analysen viser at det konkurranserettslige vernet i EU-retten, slik det tradisjonelt er utformet, harmonerer dårlig med paktens og EMKs krav.
Dagens straffeprosessuelle regulering av håndteringen av materiale fra kommunikasjonskontroll som kan være underlagt bevisforbud, og reguleringen av ransaking og beslag av datamengder som det er grunn til å tro inneholder opplysninger underlagt beslagsforbud, utfordrer de konstitusjonelle og menneskerettslige krav.

– Oppslagsverk for rettsstatens aktører

Målet hans vil etter hvert være å utgi doktoravhandlingen i bokformat.

– I den grad tiden tillater det, vil jeg forsøke å innarbeide komiteens konstruktive innspill. For rettsstatens aktører og advokater flest vil avhandlingen forhåpentligvis kunne være et oppslagsverk som viser hvilket vern man i praksis har, og hvordan disse normene er skrudd sammen, forklarte Mella.

Også Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith mener avhandlingen vil ha nytteverdi på flere arenaer. Som del av et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Bergen har Advokatforeningen vært med på å finansiere doktorgradsavhandlingen.

– Jeg vil anbefale enhver advokat å ta en titt på denne boken. Samtidig er jeg sikker på at den vil være til nytte for lovgiver, ettersom Mella på flere punkter etterlyser lovendringer og behovet for ytterligere rettsregler på feltet. I tillegg vil avhandlingen kunne være et anvendelig bidrag for domstolene når de behandler saker der advokaters taushetsplikt ligger på bordet, mener Smith.